Noe avhengig av temperaturen vil moldinnholdet indikere behov for korrigeringer av nitrogengjødslingen i forhold til normalen. Tabellen til venstre viser korrigeringer som kan benyttes.
Gjødslingsplanlegging i havreproduksjon
Formålet med en gjødslingsplan er å gi plantene en tilpasset og balansert gjødsling og dermed legge grunnlaget for gode avlinger av høy kvalitet. Samtidig legges det opp til at plantenæring ikke skal gå tapt til omgivelsene.
Det er krav om at alle gårdsbruk som har rett til produksjonstilskudd, skal utarbeide en gjødslingsplan. Som grunnlag for planen skal det gis opplysninger om jordart med jordanalyser som ikke er eldre enn 8 år, fjorårets og årets vekst samt forventet avlingsnivå. Gjødslingsbehovet skal også avpasses etter gjødslingsnormer for distriktet.
Planleggingen kan starte med å svare på følgende spørsmål:
- Hvilket avlingsnivå forventes på stedet, og hvor mye næring fører avlingen bort? Balansegjødsling tar sikte på å tilbakeføre de næringsstoffer som tas bort i avlinga.
- Hva finnes av plantetilgjengelig næring i jorda ifølge jordanalyser og mineraliserbare næringsstoffer?
- Er det behov for kalking for å bedre tilgjengeligheten av næringsstoffer og for å tilpasse pH til den veksten som dyrkes?
- Tilbakeføres næring til jorda i form av halm, grønngjødsling eller annet organisk materiale?
- Hvilke mengder husdyrgjødsel disponeres, og hvilket næringsinnhold har husdyrgjødsla? Husk at bløtgjødsel har lite plantetilgjengelig svovel!
- Hvilken gjødslingspraksis legges det opp til i korn, oljevekster og potet? Gjødsles det en gang om våren, eller gjennomføres delt gjødsling?
Delgjødsling og tilleggsgjødsling
Med delt gjødsling utføres hovedgjødslingen om våren, mens resten av nitrogenet og eventuelt andre næringsstoffer tilføres senere i vekstsesongen. Med delt gjødsling kan en bedre tilpasse gjødslingen til plantenes behov. Tilleggsgjødsling, det vil si næringstilførsel ut over det gjødslingsplanen tilsier, kan være nødvendig ved ekstreme nedbørmengder tidlig i vekstsesongen, eller når forholdene tilsier at avlingene vil bli større enn forutsatt i gjødslingsplanen.
Yara N-tester™ og Yara N-Sensor® er verktøy for optimalisering av delgjødslingen innen skiftet og mellom skifter.
Jordarter
I et trekantet kornfordelingsdiagram over mineraljord finner vi tre ulike jordarter i hvert sitt hjørne, silt, sand og svært stiv leire. I intervallene mellom finner vi ulike varianter med større og mindre innblanding av sand, silt eller leire. Det er klassifisert 12 mineraljordarter i diagrammet. Kornfordelingen har effekt på jordas fysikalske egenskaper, vannkapasitet og egnethet for jordarbeiding, motstandsevne mot erosjon m.m. Selvfølgelig virker det også på jordas næringsstatus. I tillegg til de tolv mineraljordartene finnes organisk jord med ulik omdanningsgrad, og grovkornige mineraljordarter som ikke passer inn i trekanten.
Det er viktig å klarlegge parametre som volumvekt og moldinnhold. Er volumvekten mindre enn 1, skal analyseverdiene korrigeres for dette ved å multiplisere med volumvekten. Sjekk at laboratoriet har gjort dette slik at jordanalyseresultatene kan gi et korrekt grunnlag for gjødslingsplanen. Moldinnholdet kan bestemmes mer nøyaktig ved glødetapsanalyser.
Forgrødeeffekter
Ulike kulturer gir forskjellige nitrogeneffekter på etterkulturene. Nitrogenbehovet bør justeres i samsvar med dette. Til venstre ser du oversikt over korreksjon med kg N pr. daa i forhold til forgrødeeffekten.
Jordprøver og jordanalyser
ordprøvene analyseres vanligvis for surhet (pH), lettløselig fosfor (P-AL), kalium (K-AL), magnesium (Mg-AL) og kalsium (Ca-AL).
