Kalking og pH

Kalking er et viktig tiltak. Dårlig kalktilstand vil påvirke avling negativt og hindre utnyttelse av næringsstoffene i jorda.

Denne teksten er hentet fra Gjødselhåndboka.

Jordsmonnet er utsatt for forsuring

Mye av den norske dyrkingsjorda er sur fra naturens side. I tillegg er jordsmonnet utsatt for forsuring forårsaket av naturlige prosesser og menneskelig aktivitet:

  • Nedbryting av organisk materiale
  • Utvasking etter nedbør
  • Sur nedbør
  • Bruk av ammoniumholdig mineralgjødsel

Nitrogenholdig gjødsel virker forsurende fordi ammonium-N omdannes til nitrat-N via en prosess som kalles nitrifikasjon. YaraLiva® KALKSALPETER™, med sitt høye innhold av nitrat-N, er den eneste gjødseltypen som bidrar til å heve pH i jorda. Bruk av husdyrgjødsel har liten innvirkning på jordas pH-tilstand.

Kalktilstanden er viktig for næringsstoffenes tilgjengelighet

I sur jord utsettes planterøttene for høy konsentrasjon av aluminiumioner (Al3+), dette hemmer rotveksten. Det blir korte, klubne røtter og redusert opptak av vann og næringsstoff. Både ved for lav og for høy pH er det næringsstoff som blir lite tilgjengelig for plantene. Næringsstoffene er generelt lettest tilgjengelige i intervallet pH 6,0 - 6,5 og de fleste jordbruksvekster vil trives best ved et slikt pH-nivå.

Figuren under viser sammenhengen mellom pH i mineraljord og tilgjengelighet av ulike næringsstoff.

Næringsstoffer

Kalkbehovet vurderes best ut fra jordanalyser

Det anbefales at man sjekker jordas pH-nivå ved å ta jordprøver hvert 4.-5. år. Nivået på pH skal som oftest tilpasses den veksten i vekstskiftet som har høyest krav til pH. For korn vil det si bygg, mens det i engdyrkinga er kløver.

Innen korn vil derfor bygg styre pH-kravet selv om det andre år dyrkes andre vekster på de samme arealene. Ved hvilken pH det er behov for kalking avhenger også av jordart. Tallene i tabellen nedenfor viser laveste anbefalte pH for at det ikke skal påvirke avlingen av bygg negativt (kilde: Tore Krogstad, NMBU).

Kalkbehov for bygg

Kalkmengde

Kalking innebærer oftest tilføring av basiske kalsiumforbindelser. Det
som primært skjer ved kalking er nøytralisering. OH- og CO32- fra kalk
legger beslag på H+-ioner. H+ og Al3+ ioner på ombyttingskomplekset
blir erstattet av Ca2+ (eller Mg2+).

Den kalkmengden som skal til for å heve pH i jorda, er avhengig av
jordas bufferevne. Bufferevnen er igjen avhengig av leirinnholdet og av humusinnholdet.

Veiledende kalkverdi

Ved vurdering av kalktypers kvalitet, må man ta hensyn til følgende faktorer:

  • Innhold av kalsium og magnesium
  • Findelingsgraden
  • Kalkens hardhet/oppløselighet/vanninnhold

Disse faktorene summeres opp i begrepet kalkverdi. Den forteller hvor mye kalk som vil oppløses i jorda og har kalkvirkning over et visst tidsrom. Ved å angi kalkverdien etter 1 år og 5 år, får man et inntrykk av hvor raskt kalken virker og samtidig langtidseffekten.

Kalkverdi brukes også for å beregne mengde kalk som trengs for å øke pH til ønsket nivå. Mengde kalk = (CaO-behov i kg/kalkverdi 1 år) x 100.

Ved å dividere kalkprisen med kalkverdien, finner man prisen pr. kg virksom kalk som kan brukes til sammenligning av pristilbud på ulike kalkingsalternativ.