Tørrstoffinnholdet er viktig for både ferskvaremarkedet og industripoteter. Knoller med tørrstoffinnhold over 18-20% kan ofte være mere mottakelige for støtskader og de blir melne når de kokes. Men for industrien er høyt tørrstoffinnhold ønsket for å oppnå god stekefarge, gjerne 20-25%. Nitrogen, kalium og magnesium kan alle påvirke tørrstoffinnholdet i potet.
Nitrogen er det viktigste næringsstoffet til å gi god vekst i bladmassen, men i tempererte klimaer kan for mye nitrogen ved senere vekstfaser holde bladmassen i vekst slik at modningen forsinkes og dette kan gi mindre stivelses- og tørrstoffinnholde slik at avlingen er mindre egnet til industribruk.
![Nitrogen - effect on dry matter]()
Dette forsøket i Norge viser at for mye sein nitrogen kan redusere tørrstoffet i knollene.
![Poteter som sprekker opp innvendig]( "Poteter som sprekker opp innvendig.")
For mye vekst mot slutten av sesongen i kjølig klima kan føre til for store poteter og indre defekter i knollen.
Hvilken type kalium som tilføres har effekt på tørrstoffet. Kaliumsulfat kan gi høyere tørrstoffinnhold enn kaliumklorid og foretrekkes derfor oftest til industripoteter. Grunnen til dette er at klorid-delen i kaliumkloridet har negativ effekt på knollenes tørrstoffinnhold.
![Potassium Form and Tuber Dry Matter]()
Forsøket fra Danmark viser det høyere tørrstoffinnholdet som oppnås med kaliumsulfat i motsetning til kaliumklorid.
Lave magnesiumnivåer i jorda vil redusere stivelsesinnholdet i knollene og forsøk har bekreftet den positive effekten magnesium har på tørrstoffinnhold og egenvekt i knollen.
![Manganese and dry matter]()
- Velge rette sorten for å møte krav til tørrstoffinnhold.
- Velge settepoteter med liten sykdomsrisiko.
- Unngå åkre med negative faktorer som dårlig drenering og leiraktig jord.
- Se til at sprøyteprogrammene mot tørråte er effektive.
- Planlegg vanning for å best mulig vekst og produksjon.
- Høst tidlig for å unngå sykdomssmitte og dårlig kvalitet på knollene.
