Havre
For å produsere høykvalitets havre bør man velge arter med godt potensiale og god kvalitet. Havrearter med skall må være helt modne ved høsting, forsiktighet må fremvises ved tresking og tørking slik at kornet fremstår fritt for muggsopp og toksiner, og har en sunn farge og god smak.
Havre som fôrvare
Havre er det nest viktigste fôrkornet i Norge etter bygg, og i et normalt år blir det produsert i størrelsesorden 250 til 300 000 tonn havre. Kvalitetskriteriene for havre til fôr legger vekt på riktig fuktighetsinnhold, tilstrekkelig hektolitervekt og at det ikke inneholder fremmede objekter.
Sammenlignet med bygg har havre relativt lav energiverdi fordi havre har et relativt høyt innhold av skall med lav fordøyelighet. Videre har havreprotein høy nedbrytning i vom. Dette gir havre lavt innhold av AAT (aminosyrer absorbert i tarm), men relativt høyt innhold av PBV (proteinbalanse i vom). Havre har dessuten rask og nesten fullstendig nedbrytning av stivelsen i vomma, noe som kan gi uheldig vommiljøet. Havre kommer derfor dårligere ut ved vurdering som råvare i kraftfôr sammenlignet med bygg, og særlig til høytytende kyr.
I senere år har det vært høye mykotoksinnivåer i norsk havre. Drøvtyggere takler mykotoksiner dårlig, og de siste årene har derfor mer av havren gått til enmagede dyr som takler situasjonen bedre.
Hovedkravet til havre som leveres møllene er at den må tilfredsstille kvalitetskravene som vil kunne gi forbrukeren det produktet som ønskes.
De viktigste kvalitetskravene er:
Asia og Oceania