Historisk utvikling av havre

Man antar at havren kommer fra Middelhavsområdet. Det er en særdeles anvendelig kornsort og brukes som korn, som fôr til dyr, som grøntfôr eller silofôr, eller som vinterdekke på jorda der man ikke pløyer.

Botanisk sett er havre i familien Avena som har rundt 70 arter. Noen av disse dyrkes sammen med Avena sativa L. (hvit havre) og Avena byzantina K. (rød havre), som er de to viktigste havreartene som dyrkes til bruk som korn eller fôr. 

Avena sativa L.

er den havresorten som dyrkes mest i Europa. Ca 90% av all havre som dyrkes er denne, mens A. byzantina utgjør det meste av de resterende 10%. De er hexaploide og moderne kultivarer kan inneholde genetisk materiale fra begge artene.

 

Avena strigosa

eller svart havre, er en diploid sort som har blitt veldig viktig i subtropiske og tempererte klimasoner som vinterdekke eller som grøntfôr. Tradisjonelt sett har havre blitt sett på som et lite viktig planteslag for fattige jordsmonn og tøft klima, og viktigste dyrkingsområder har vært i Østeuropa, Wales og Scotland.

Havre passer godt som vinterdekke da den ikke er plaget av de viktigste rotsykdommene som kan angripe hvete og bygg, som f.eks. rotdreper (Gaeumannomyces graminis). Havre holder også ugras i sjakk, særlig på grunn av sin store biomasseproduksjon, men det kan også komme av allelopati.

Flere arter har det som kalles "nakne" kultivarer. Kommersielt dyrkete nakne havresorter hører under Avena sativa. Den diploide Avena strigosa har skall men har også en naken kultivar. Det finnes også en diploid naken havre, Avena nuda, men den dyrkes ikke ofte. Nakne havresorter dyrkes i mindre målestokk, hovedsaklig høyt oppe i fjellene i Kina. Det har etterhvert blitt en økt interesse for naken havre da de skallfrie sortene har høyere konsentrasjon av energi enn vanlig havre.