Bringebær

Bringebær er det mest arbeidskrevende bærslaget vi har, men også det bæret vi dyrker med høyest pris på avlingen. Nye sorter og god dyrkingsteknikk har gitt en solid økning i etterspørsel av norske bringebær. God kvalitet, smak og ikke minst holdbarhet er viktige mål for produksjonen. Sunne planter og lite frostskade er også viktige forutsetninger for god økonomi i produksjonen. Riktig gjødsling er selvsagt viktig for et godt resultat.

Bringebær er relativt næringskrevende da det skal produseres mye plantemasse til skuddene som skal bære frukt neste år, samtidig som årets avling skal bæres fram.

Det er aktuelt å bruke ulike gjødslingsteknikker i bringebær. Valget av gjødslingsteknikk vurderes ut ifra dyrkingsopplegg (friland, jorddekking, tunnel osv), men jordtype er også viktig. Lett jord gir mulighet for å kontrollere næringstilførsel mer enn på tyngre jord, men det er da også viktigere å tilføre lite og ofte med for eksempel gjødselvanning og bladgjødsling.

Nitrogenbehovet er klart størst på skrinn jord med lite mold og der jorda i raden er grasdekket. Der graset bekjempes reduseres N-behovet noe. N-behovet reduseres enda mer der jorda er dekket med svart plast/Mypexduk. Sorten Glen Ample regnes som en sterktvoksende sort, og den kan styres med å gi moderat nitrogengjødsling.

1 daa bringebær inneholder 300 m planterad dersom radavstanden er 3,5 m og 250 m dersom radavstanden er 4 m. Den gjødslede bredden i raden er ca. 1,5 m de første 3 årene. Den gjødslede bredden bør være 2 m når plantingen er 3 år eller eldre. Dette gjør at det arealet som skal gjødsles pr daa, spesielt med tørrgjødsel utgjør 450 – 600 m2. I teksten nedenfor er det stort sett tatt utgangspunkt i 300 m rad pr. daa. 

Jord med pH 5,5-6,0 er optimal for bringebær. Jorda bør være godt drenert.

Bringebær skal vannes relativt sparsomt. Bruk gjerne et tensiometer (for eksempel Watermark) for å vurdere vanningsbehovet. På våren frem til blomstring skal verdien på tensiometeret være 25-40 centibar. Under høsting skal tensiometerverdien ligge på 15-20 centibar. Ved å dyrke relativt tørt, reduseres skuddenes lengde- og tykkelsestilvekst. Avstanden mellom knoppene på årsskuddet blir mindre og man får kortere årsskudd med like mange knopper, som gir samme avling som et lengre skudd. Korte, tynne årsskudd avmodner bedre på høsten og har mindre risiko for vinterskader. 

Bladprøver

Som et verktøy for å se om gjødslingsstrategi er riktig og eventuelt finne hva som er galt, bør en ta ut bladanalyser siste uke av august. Ta blader fra øvre del av skuddene. To uskadde, fullt utvokste blad med 10 cm stilk fra hvert av 10 årsskudd (til sammen 20 blad). 

Tørrgjødsling 

Forslag til konvernsjonell gjødsling på jord med middels nærinngsinnhold. 

Gjødselvanning 

Spesielt på lett jord er det en fordel med 2 dryppslanger pr. rad. Normalt brukes 50 cm radavstand mellom dryppstedene på slangen. Vann ca 30 minutter ved hver vanning. Vannforbruket pr meter rad er ca 6-7 liter pr. dag. 

Fyll først vanningsanlegget med rent vann, så injiseres næringsløsningen. Etterspyl vanningsanlegget med rent vann etter avsluttet gjødselvanning hvis det går lang tid til du skal vanne neste gang. 

Bruk YaraLiva™ Calcinit og Kristalon™Indigo eller Kristalon™Brown. Vanligvis er det godt nok å gi Kristalon™annenhver uke og YaraLiva™ Calcinit ukene imellom.

Forslag til gjødselvanning med Kristalon™ Indigo og YaraLiva™ Calcinit, for eksempel på jord med god fosfortilstand og humusinnhold (N-lager): 

Bladgjødsling

Bladgjødsling er gjødsel løst i vann og sprøytet ut på det overjordiske plantedeler. Små mengder næring kan tas opp gjennom blad og frukt. Opptaket skjer vanligvis raskt, men virkning kan være kortvarig. YaraVita™ er spesialgjødseltyper for bladgjødsling, som er flytende (bortsett fra Croplift) og inneholder litt sprede- og klebemiddel og derfor er effektive.