Skoggjødsling

Skoggjødsling - det mest lønnsomme tiltaket i skogen. I denne podkasten får du høre når og hvordan skogbruket gjødsler.

Kontakt din leverandør av skogtjenester dersom du vurderer å gjødsle. De kan gi ytterligere råd om tiltaket. Bestillingsfrist for skoggjødsling er 1. mars. Søknadsfristen på tilskudd er 15. september. Her kan du lese mer om tilskuddsordningen. 

Tilskudd til skoggjødsling

Skoggjødsling er et av tiltakene som ble lansert i rapporten Klimakur 2020 og i Stortingsmelding om Norsk klimapolitikk. Ved å benytte tilskuddsordningen på 50 % og skogfond vil de fleste se at lønnsomheten på investeringa er meget god. Dette kan beregne for din skog her. 

Registrer deg og bli kontaktet av ditt lokale skogeierlag for mer info om gjødsling i ditt område

Skoggjødsling som en langsiktig strategi

Fylkesskogmester i Hedmark, Torfinn Kringlebotn, har lenge arbeidet for å få opp skoggjødslingen. Han kaller skoggjødsling for et trippelt kinderegg som gir: økt lønnsomhet, mer volum og større karbonbinding.

Her følger han med på at skogvokter Håvard Dufset i Løiten almenning sjekker tilveksten på et bestand som ble gjødslet i 2012. Løiten almenning har gjødsling som et fast skjøtselstiltak hvert og og mange 10 år med skoggjødsling har gitt god avkastning. Bare i år er det levert 2.500 kbm som spesialdimensjoner.

Skog på fastmark 

Tilveksten i de fleste barskoger i Norge begrenses av tilgjengelig nitrogen i skogsjorda. Etter tilførsel av nitrogengjødsel øker treets opptak av andre næringsstoffer også. Den økte tilveksten kan gi et behov for økt tilførsel av mikronæringsstoffet bor. 

Aktuelle skogbestander for gjødsling er middels og gode boniteter av gran og furu, nærmere bestemt G11 - G20 og F11 - F20. De svakeste bonitetene er mindre aktuelle å gjødsle fordi muligheten for tilvekstøkning er mindre. Man bør ikke gjødsle bestand som har mer enn 20 % innblanding av løvtrær. 

Til gjødslingen anbefales ca. 15 kilo nitrogen pr. dekar. YaraBela OPTI-KAS SKOG (55 kg vare) er den best egnede gjødseltypen. 

Anbefalt gjødseltype til skog 

YaraBela OPTI-KAS SKOG (Granulert) 

Inneholder: 

• 27 % nitrogen (13,5 % ammonium, 13,5 % nitrat)
• 5 % kalsium
• 2,4 % magnesium
• 0,2 % bor  

Bor – Et viktig næringsstoff i skoggjødslingen 

Næringsstoffet bor (B) påvirker celledelingen i veksten og utvikling av tilvekstområdene ved skudd og røtter. Langvarige forsøk i bl.a. Sverige har påvist at ved et borinnhold på <5 ppm i baret er det risiko for forstyrrelser i tilveksten. 

Nitrogengjødsling av skog gir høyere tilvekst og derigjennom større opptak av andre næringsstoffer, inklusive bor. Etter en gjødsling med nitrogen kan det derfor oppstå bormangel. Dette gjelder ikke alle områder, men Yara har valgt å anbefale bor til all skogsgjødsling. Da unngår man grensetilfellene og sikrer godt resultat av investeringen. Man får også en enklere logistikk og eliminerer muligheten for feilgjødsling. Alt i alt er valget av gjødsel med bor til skogen en billig forsikring. 

Spredning av gjødsel i skog 

Gjødsling av skog på fastmark kan gjøres på våren straks etter telen har gått, og helt frem til og med august. 

Traktorspredning 

Aktuelt når bestandene ligger i kort avstand fra vei og kjøreforholdene er gode. 

Helikopterspredning 

Stiller små krav til terrengforhold og adkomstmuligheter. Ved bruk av spesialutviklet spredeutstyr og erfarne piloter oppnås en jevn og nøyaktig spredning. Av dagens gjødsling i Norge foregår ca 90 % med helikopter. 

Skoggjødsling og økonomi 

Gjødsling av eldre skog ca. 10 år før avvirkning er det mest lønnsomme kulturtiltaket i skogen. En kan forvente omkring 25 % rente årlig på pengene som brukes på skog-gjødsling. Dette forutsetter at en har valgt riktig bestand og avvirker ca.10 år etter gjødslingen. I tillegg er 50 % tilskudd og bruk av skogfond lagt til grunn. Her kan du gjøre din egen lønnsomhetsberegning.

Bestand som har blitt gjødslet har ved avvirkning fått to effekter: Økt volum og økt dimensjon, dvs. en større verdi pr. kubikkmeter. Gjennomsnittlig tilvekstøkning i pe-rioden frem til avvirkning er ca. 1,5 m3 pr. dekar. I yngre skog vil regelmessig gjøds-ling føre til en bonitetsheving og innkorting av omløpstiden. Kortere omløpstid medfø-rer at alle investeringer kan realiseres raskere.

La oss ta et eksempel på lønnsomheten med skoggjødsling: En G 20 bonitet som er egna for gjødsling skal avvirkes om 10 år. Det forventes at arealet vil gi 44 kbm i tømmervolum, Tømmerprisen forventes å ligge på 390 kr/kbm. Med en driftskostnad på 130 kr + 25 kr i andre driftskostnader vil forventet overskudd ligge på 10.340 kr/daa. Hvordan blir så regnestykket om 10 år dersom skogeier velger å gjødsle i år? Hovedeffekten er at tømmervolumet vil øke med 1,5 kbm. Antatt tømmerpris vil ligge 10 kr høyere enn uten gjødsling ettersom stokkene blir større og gir bedre sorti-mentsutbytte. Det samme begrunnelsen brukes for å oppnå 10 kr lavere driftskost-nad. Totalt vil dette gi 11.602 kr/daa, altså 1.262 kr mer pr. daa om 10 år.

Kostnaden med gjødsling settes til 500 kr/daa. Ettersom det er 50 % tilskudd blir skogeiers pengeutlegg bli på 250 kr/daa. Dette kan betales med skogfondsmidler. Har skogeier en skatte% på 37,6 % vil skogeier ha en skattefordel (spart skatt) på 80 kr/daa. Den reelle kostnaden for skogeier blir dermed på 170 kr/daa med gjødslinga.

Konklusjon i eksemplet: Dersom skogeier bruker 170 kr/daa. på gjødsling i år vil han om 10 år kunne sitte igjen med 1.262 kr mer i tømmeroppgjør pr/daa.

Finansiering 

Gjødsling av skog regnes som kvalitets- og produksjonsfremmende tiltak, og skogfond med skattefordel kan benyttes til å finansiere gjødslingen. Kontakt skogbrukssjefen i kommunen for mer informasjon om tilskudd og skogfondsordningen. 

Har du bestand som er egnet for gjødsling, og ønsker å vurdere dette nærmere, kan du kontakte din lokale skogeierforening eller levrandør av skogtjenester.

Skoggjødsling og miljø 

For å unngå negative effekter er det viktig å:

• ha frisoner mot bekker og vassdrag
• bruke riktig gjødseltype
• ha en bra planlegging og gjennomføring av gjødslingen
• sørge for at en ikke gjødsler for mange ganger i et bestand gjennom omløpet
• gjødsle på riktig tidspunkt (april til september) 

Utspredd gjødsel utgjør ingen fare for dyr som beiter i gjødslingsfeltet, men dyra må ikke få adgang til gjødsellagre, halvtømte sekker eller spillhauger av gjødsel. 

Positive klimaeffekter 

Økt tilvekst gjør at skogen binder mer CO₂. Netto binding ved en tilvekstøkning på 1,5 m³ pr. dekar er ca. 1000 kg CO₂. Energiinnholdet i virke som har blitt gjødslet er ca. 15 ganger større enn den energi som går med til å produsere og spre mineralgjødselen. Skogsgjødsling som er riktig utført har ingen dokumenterte negative innvirkninger på miljøet. 

Noen vanlige spørsmål om skoggjødsling
 

Hvorfor ikke FULLGJØDSEL^® ? 

Gjødslingsforsøk med blant annet fosfor og kalium har ikke gitt noen ekstra tilvekst i forhold til ensidig nitrogengjødsling. Derimot bør nitrogengjødselet være tilsatt med mikronæringsstoffet bor for å unngå tilvekstforstyrrelser. 

Er ikke mertilveksten mest luft? 

Det blir riktignok noe større årringer og den fremgjødslede vekstens tetthet blir noe lavere. Dette har allikevel ingen praktisk betydning da 90-95 % av mertilveksten er ”ekte fiber”. Man får heller ikke betalt for tettere årringer. 

Når på året bør man gjødsle? 

Skoggjødsling kan skje i barmarksperioden fra april til september. 

Blir det ”baksmell” etter gjødsling? 

Når gjødseleffekten avtar går tilveksten tilbake til det nivået den hadde uten gjødsling. 

Øker risikoen for stormskader? 

Etter en gjødsling øker trærnes barmasse hurtig. Røttene følger ikke like hurtig med og de første årene er derfor risikoen for stormskader noe høyere. Det er derfor bra å vente noen år mellom tynning og gjødsling. 

Kan man gjødsle gammel skog? 

Også gammel skog responderer bra, spesielt furu. Mertilveksten i kubikkmeter blir riktignok lavere, men samtidig er ofte verditilveksten høy. 

Hvor tar nitrogenet veien? 

Den absolutt største delen av nitrogenet finnes igjen bundet i jorda etter noen år. Små mengder kan dog lekke ut av bestanden, dette er i første rekke gjødsel som har havnet i mindre bekker. Om man setter igjen ugjødslede beskyttelsessoner rundt bekker og vann minsker risikoen for nitrogenlekkasje.