Verdens rugproduksjon

Litt historie

Rugplanten kommer opprinnelig fra området rundt Svartehavet. Det har blitt høstet i over 6000 år, men det var rundt ca år 500 før Kristus at dyrking av rug ble viktig i Sentral-Europa. På grunnen av plantens toleranse for mindre gunstige dyrkingsforhold, ble rug foretrukket fremfor bygg, hvete og havre i enkelte områder. På 12- og 13-hundretallet hadde rug utviklet seg til å bli et av de viktigste kornslagene. I Tyskland holdt rug stand som viktigste kornslag til etter 2. verdenskrig.

Rug (Secale cereale)

Rug er et ettårig, vinterherdig gress som dyrkes ekstensivt til korn og beiteproduksjon. Botanisk sett er rug medlem av hveteslekten (Triticeae) og er i nær slekt med bygg (Hordeum) og hvete (Triticum). Den familiære nærheten har gjort det mulig å lage en hybrid mellom hvete og rug som kalles Triticale. 

Fullt utviklet er rugplanten mellom 0,6 til 2 meter høy, det vanlige er ca 1,2 meter.

Rug dyrkes først og fremst i det området som kalles rugbeltet. Dette består av land i Nord- og Øst-Europa, dvs Tyskland, Polen, De nordiske land, Baltikum, Hviterussland, Ukraina, Østerrike, Tsjekkiske Republikk og Slovakia. Noe rug produseres også i Canada og USA. 

I landene i rugbeltet brukes kornet først og fremst til brød, det gir en god smak til brødet og ansees som et sunt kornslag. Rug har det høyeste fiberinnholdet blandt kornslagene våre. Fibrene er såvel vannløslige som uløslige, noe som gavner vår fordøyelse. Fibrene finnes i de ytre lagene på kornet, og i og med at rug vanligvis forbrukes som helkorn, er det en vesentlig bidragsyter til fiberinnholdet i kosten. I Norden utgjør fiber fra rug hele 40% av det daglige fiberinnholdet vi spiser. 

Rug er en viktig kilde for mineraler, B-vitaminer og mikronæringsstoffer. I likhet med andre kornslag utgjør karbohydratene den viktigste komponenten i kornet. Selv om rugmel ikke utvikler ekte gluten, inneholder det proteiner som gir det egenskaper til å kunne brukes i velsmakende bakverk. Det er vanlig å blande rugmel med 25 til 50% hvetemel når det brukes i brød. Innholdet av fett er veldig lavt og fettet er for det meste flerumettet, særlig av lechitin-typen.

Innenfor rugbeltet varierer bruken av rug en del. De vanligste bruksområdene er brød, dyrefôr og bioenergi. I Norden og De baltiske landene er det tradisjon for å bruke rug til brødbaking. I Danmark har produksjon av rug til dyrefôr økt kraftig de siste årene grunnet en politikk for mer hjemmedyrket fôr. Man antar at en økt mengde rug vil produseres til både biogas og dyrefôr generelt.