På grunn av rugplantenes velutviklete rotsystem, kan rug dyrkes på god leirjord så vel som på mager sandjord. Rug tolererer tørke og næringsfattig jord mye bedre enn andre kornslag. Det er vanligst å dyrke høstrug, og den dyrkes ofte på lette jordtyper men også på tyngre jordtyper. Det er vanlig å dyrke rug år etter år på samme åkerlapp, noe som etter hvert vil føre til en gradvis nedgang i avlingsnivå. På tross av dette er rug et av de bedre kornslag på lettere jordarter.
Rug er mottakelig for infeksjon av meldrøye (Claviceps purpurea). Denne infeksjonen kan komme fra jorda, og derfor er det tilrådelig å ikke dyrke rug på samme jordet året etter en kraftig infisert avling. Om skifte ikke er mulig, anbefales en gjennomgående pløying som vil fjerne meldrøyerester fra de øvre jordlag.
Best vekst oppnås etter pløying og harving. Uten et ordentlig forarbeide av jorda kan det være vanskelig å ha en god struktur som kan sikre en konstant sådybde på 2-3 cm. Kommer frøene for nær overflaten øker risikoen for vinterskade.
Høstrug sås i Nordeuropa imellom 1. september og 25. oktober, vanligste datoer er mellom 15. og 25. september. Sen utsæd anbefales kun i veldig milde områder. For tidlig såtidspunkt kan gi for store planter før overvintringen som igjen kan gi soppangrep. Ved å så i perioden 15 til 25. september vil plantetettheten bli 175 – 225 planter/m2 for hybridene, og 225 – 250 planter/m2 for konvensjonelle sorter. I kaldere områder er det ønskelig med 150 – 175 planter/m2 for hybridene ved utsæd i begynnelsen av september.
Det er vanlig å kjøpe nytt frømateriale hvert år. For hybridene vil fordelene i økt avling reduseres kraftig dersom man bruker frø fra forrige år. Det er tilrådelig å beise såkornet med soppmidler for å unngå angrep av Fusarium og sotsopp (Orycystis occulta). Innkjøpt frø er vanligvis behandlet mot disse sykdommene.
Dersom man bruker hjemmeavlet såkorn, er det viktig at man bruker de samme kriteriene for kvalitet som ved kjøpt såkorn. Dette tilsier at en produksjon av såkorn må ha vært planen under dyrkingen av plantene, spireprosenten må sjekkes og såmaterialet må behandles med et effektivt soppmiddel dersom det viser seg nødvendig. 1000-kornvekten må også kalkuleres.
I mange tilfeller bør mikronæringsstoffer tilføres sammen med den øvrige gjødsla. Rug dyrkes ofte på sandholdig jord der innholdet av kobber er lavt. Dette kan korrigeres med bladgjødsling, noe som gir gode resultater. Der kalking har hevet pH, kan manganmangel forekomme. Bor er viktig for en god vekst av pollenslangen ved bestøving. For å sikre god bestøving må man derfor holde øye med bor-tilstanden i jorda, særlig på sandrike åkre. Ved lave verdier bør bor tilføres fra og med flaggbladstadiet og inntil blomstringen er over.
Rug er utsatt for færre angrep av skadedyr og sykdommer enn andre kornslag. Meldrøye er den alvorligste skadegjøreren.
Rug er mer mottakelig for meldrøye enn andre kornslag. Når rugavlingen inneholder 0,5% eller mer meldrøye vil den klassifiseres som uegnet til menneskeføde eller dyrefôr. Meldrøyen sees som store sporelignende lilla-svarte utvekster (sklerotier) som erstatter frøet i akset. Disse sklerotiene overvintrer på åkeren eller sammen med frøene på lager, og vil våkne til live om våren. Infeksjonen kan delvis kontrolleres ved å bruke meldrøyefrie såkorn, eller ved å bruke et år gamle frø på åkre der rug ikke har vært dyrket de siste par årene. At man slår områder med meldrøyeinfisert gress i nærheten av åkeren vil også hjelpe på. Foreløpig har man ikke tilgjengelig meldrøyeresistente sorter av rug. Sklerotiene kan fjernes ved å senke den infiserte rugen ned i en 20% saltløsning. Man rører rundt i kornet, og sklerotiene vil flyte til overflaten for så å fjernes. Saltet vaskes deretter av frøene og de tørkes før de skal sås.
Stråsot (Urocystis occulta)
Dette er en vanlig infeksjon på rug. Symptomene sees først som blygrå, lange, smale streker på strået, bladskjeden og bladene. Senere vil disse strekene bli svarte. Infiserte planter har en mørkere grønnfarge en normalt, og ser litt dvergaktige i veksten. Stråene er ofte vridde og i uorden, og akset vil ikke komme ut av bladskjeden. Sporene kan overføres både med såkorn og i jorda. Infeksjonene kan kontrolleres med beising av frøene og skiftebruk i de tilfeller sporene finnes i jorda. Det finnes resistente sorter av rug.
Dette er en vanlig sykdom på rug som forekommer særlig i fuktige somre. Bladskjeden og strået inni blir brunflekkete. Infeksjoner i akset gir lysebrune innskrumpete frø. Infiserte planter modnes og visner for tidlig.
Bladrust: Alvorlige infeksjoner av bladrust forekommer først og fremst i de sydligere områder med rugproduksjon, og vil gi dårligere busking og lavere avling. Soppen overvintrer i rugbladene som inaktivt mycel. Ved å fjerne eller ødelegge planterestene på åkeren kan man hjelpe på kontrollen av denne infeksjonen.
Svartrust: Rugens tidlige modning hjelper den til å slippe unna de verste skadene fra svartrusten. Vill berberis er mellomvert og i Norge har det siden 1916 vært forbudt på plante Berberis vulgaris av den grunn. Det anbefales at vill berberis fjernes innen en radius på 200m fra nærmeste kornåker. De berberisbuskene som selges i hagesentre er resistente mot rustsopp og representerer ingen fare.
Rug angripes av mange av de samme insektene som angriper andre kornslag. Store tap er ikke vanlig i rug. Tidlig sådd høstrug kan fungere som eggleggingsplass for gresshoppere, og dette kan gi skader på andre plantetyper.