Arne nådde målene

– Det er neimen ikke enkelt å bli supergod grasdyrker! Men visst er jeg fornøyd, sier Manger. Gjødselaktuelt er hos Manger sammen med Yara-agronom Anders Rognlien for å oppsummere sesongen og høre hvordan det har gått i fjøset.

3,17 kroner pr. fôrenhet

Rådgiver Ragnhild Sjurgard har ved hjelp av verktøyet NLR Grovfôrøkonomi beregnet at prisen på grovfôret hos Manger ble 3,17 kr/FEm fram til fjøsdøra. Kostnadene fordeler seg med 1,81 kroner på dyrking og 1,36 kroner på høsting (se oversikt på side 31). Samlet gjennomsnittsavling på høstet areal er beregnet til 830 FEm pr. dekar. Det betyr at Manger la godt over 330 000 fôrenheter i plansilo og noe rundballer.

Mangers grovfôrkostnad er ca. 2 kr/FEm lavere enn kraftfôrprisen våren 2023. Selv om kostnader til silouttak og utfôring kommer i tillegg, er det ingen tvil om at grovfôret blir betydelig billigere enn kraftfôr.

I tillegg har Manger kunnet redusere mye på kraftfôrmengden og gå over til rimeligere blandinger med større innslag av norske råvarer. Akkurat slik han satte seg som mål.

– Arne har tatt utrolig mange riktige valg gjennom sesongen. Han har leid snitter med høy kapasitet. Det ble nesten ikke flere snittetimer selv med en ekstra slått. Plansilo er alltid en risiko, men det har gått veldig bra, sier Rognlien, som peker på at en effektiv fôrlinje har like mye å si for totaløkonomien som valg av kraftfôr.

Rognlien forteller at en oppdatering av resultatene fra Grovfôr 2020-prosjektet som ble foretatt med de betydelig økte prisene på innsatsmidler våren 2022, ga en gjennomsnittlig grovfôrpris på 3,81 kr/FEm.

– Arnes 3,17 kr/FEm er derfor en svært akseptabel pris, sier han. Det høye proteinnivået tilsier at grovfôrprisen er enda gunstigere.

Mengden

– Men hvordan har det gått med grovfôrmengden, spør Rognlien, og går rett til kjernen av det skeptikerne ser på som kanskje det mest risikable med omleggingen.

– Det hadde nok ikke holdt hvis jeg ikke hadde redusert litt på besetningen, erkjenner Manger. Men det er slett ikke bare fôrsituasjonen som har fått den engasjerte Lesja-bonden til å jekke ned produksjonen.

– Det er dårlig butikk å ha over 50 kyr etter fjorårets jordbruksoppgjør, mener han.

Han har også tatt et annet grep ved å legge om til to kalvingspuljer i året. Han hadde 24 kalvinger i januar og resten kalver i mai. Den siste puljen vil gi god utnyttelse av fellesbeitet som Manger har tilgang til om sommeren.

Kvaliteten

Manger minnet i forrige Gjødselaktuelt om at silostakkene nedenfor fjøset inneholdt «høyoktanfôr», og at en ikke måtte se seg blind på volumet. Han har sine ord i behold, for analysene viser følgende: 

– Førsteslåtten varte i nesten tre måneder. Den var det bra med fôr i. Andreslåtten har gått fortere. Fordi det var gunstige forhold kunne vi bruke bakteriologiske ensileringsmidler på de to første slåttene, mens vi ut fra forholdene brukte syre på tredjeslåtten. Så jeg er spent på å se hvordan dette slår ut når jeg begynner å fôre av den siste slåtten, sier Manger.

– Hvordan gikk det i fjøset da du tok i bruk «høyoktanfôret»?

– Rett etter at vi satte inn kyrne ble det overgang fra dårlig rundballefôr til surfôr fra plansilo, og da opplevde vi veldig bløt møkk. Vomma var justert på dårlig grovfôr, og da vi samtidig gikk ned på kraftfôret ble det nok for lite fiber. Det gikk en liten måned før det ble full gass i grovfôropptaket, sier Manger.

Han peker på at fôranalysen viste veldig mye ammoniakk i andreslåtten som nesten kunne tyde på feilgjæring.

– Men kyrne eter opp. Det blir ingen ting igjen, konstaterer han.

Med ny blokkuttaker har uttaket fra plansiloene fungert mye bedre. Utenfor fôrsentralen ligger det bare en ørliten haug med surfôr han har måttet kassere. Det gode grovfôret kunne vært en utfordring for sinkyrne. Det løser Manger ved å gi dem halm som han «drysser litt silo oppå». Med
puljekalving får han også mer konsentrert puljefôring, og mindre fare for å få for feite kyr når de er så likt i laktasjonen. Han jobber med å finne en balanse som sørger for at vomma hos sinkyrne er klar for godt grovfôr når de kalver.

Kraftfôret

– Kraftfôrforbruket er tatt ned fra 34 til 24 kg pr. 100 kg melk, fortalte Manger da vi besøkte ham i februar. Da var hovedtyngden av kyrne et godt stykke ut i laktasjonen, og Manger forventet at forbruket ville gå ytterligere ned med nye kalvinger senere på våren.

– Vi har også gått over til et rimeligere kraftfôr med mindre protein og mer norske råvarer. Tidligere brukte vi typisk Felleskjøpets Premium 80 (heter nå Premium Normal), men er nå over på Basis 90 (Solid Låg). Samtidig har produksjonen gått litt ned, forteller Manger.

Dette rimer godt med Rune Lostuens vurderinger. Han er produktsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Agri.

– Det er først når fôret går gjennom dyra i fjøset at verdiskapingen skjer, og Arne har jo et fantastisk fôr som grunnlag for å lykkes, konstaterer han.

Felleskjøpet lanserte i februar et nytt kraftfôrsortiment for mjølkekyr som bedre kan tilpasses proteininnholdet i graset, noe Manger. 

har vært opptatt av. Det nye sortimentet har tre hovedblandinger, Solid, Elite og Premium, som hver har tre ulike proteininnhold.

– Solid er tilpasset grovfôr med høyt energiinnhold fra 0,85 FEm/kg TS og oppover, og inneholder mye norsk korn. Solid kan enten brukes alene eller i kombinasjon med de andre blandingene. For Arne er det viktig å stole på det gode grovfôret han har, la kua ete mest mulig og tørre å ta ned kraftfôrmengden, noe han også har gjort. Her vil Solid-blandingene kunne passe veldig bra, sier Lostuen.

– Kyrnes gjennomsnittlige grovfôropptak i januar i år var ca. 13 kg tørrstoff i døgnet. Da var vi ikke i høylaktasjon og sinkyrne var regnet med i tallene. Vi har kviger som eter 12 kg, gamlekuer som eter 15-16 kg, og de aller beste er oppe i nesten 20 kg tørrstoff, forteller Manger. Han understreker at det må være grovfôr på fôrbrettet hele tida.

– Det har overrasket meg litt hvor mye grovfôr kyrne faktisk trykker i seg. Tidligere brukte vi tre rundballer per stell, mens vi nå kjører inn tre blokker med uttakeren, som er vesentlig mer. Jeg tror det går to tonn mer grovfôr hver dag, sier han.

Manger har også lagt om fôringsregimet for okser og ungdyr.

– Jeg har aldri hatt så god tilvekst på oksene som de siste jeg har levert. De har stått siste halvår på dette grovfôret, mens kraftfôrmengden er halvert. Også småkalver tar fôret fortere. Smakelighet og konsistens er bedre enn før. Jeg sparer en god del kraftfôr også på ungdyra. Samlet kraftfôrforbruk er nesten halvert. Det er stor forskjell på at kraftfôrbilen kommer annenhver måned i stedet for et par ganger i måneden, sier han.

Norskandelen

– Det er ingen tvil om at norskandelen i melka som kommer fra gården har gått betydelig opp, konstaterer Manger. Men han leter videre etter forbedringer.

– Jeg har lyst til å prøve ren byggpellets, men da blir det ekstremt viktig å sørge for god nok mineraldekning. Det kan også ligge muligheter i å bruke flere kraftfôrslag, men jeg har per nå ikke mulighet til å fôre med flere enn ett. Og så står en fullfôrblander på ønskelista, sier han.

Påminnelsen

Men ikke alt har gått på skinner. I februar døde ei ku med graskrampe som satte søkelys på fôringa.

– Det er ikke funnet én enkelt årsak, men tyder heller på et sammensatt problem. Etter hendelsen har vi gått noe opp igjen på kraftfôret og vi gir mineralblanding med mer magnesium. Da ser det ut til å gå greit. Ingen flere kyr har fått de samme symptomene, sier Manger.

– Slike hendelser er nok en påminnelse om at en bør gå gradvis fram ved større omlegginger i fôringsregimet (se egen artikkel, side 32). Sett fra Yaras side er hovedpoenget å produsere et godt grovfôr som gjør at man kan bruke kraftfôr som inneholder mer norsk korn. Det er viktig for å sikre grunnlaget for en størst mulig norsk kornproduksjon, mener Rognlien.

Gjødslingen

Manger har tidligere forklart gjødslingsstrategien for våre lesere.

– Totalt har jeg kjøpt litt mer gjødsel, men utlegget er mye mindre enn innsparingen på kraftfôr, sier han. Rognlien viser til at det totalt er gjødslet med ca. 3 kg N pr. dekar over vanlig gjødselnorm i området, men når en går fra to til tre slåtter, viser NIBIOs gjødselnorm at nitrogenmengden skal økes med 3 kg N pr. dekar ved samme avlingsnivå.

– I årets sesong har Arne faktisk fjernet mer nitrogen, fosfor og kalium enn det han har tilført med gjødslingen, sier Rognlien, som har laget følgende beregning for næringsbalansen:

– Du må alltid legge inn noen forutsetninger for slike beregninger som kan diskuteres, men det er liten tvil om at Arnes opplegg har gitt god næringsutnyttelse. Det høye næringsuttaket skyldes spesielt det høye proteininnholdet i graset, sier Rognlien.

– Jeg har vært glad for å ha med meg Yara i prosjektet. Anders tok blant annet tidlig til orde for å flytte mer av mineralgjødslinga til våren, noe som viste seg å være gunstig, sier Manger.

Overvintringen

– Hvordan tror du det går med overvintringen?

– Jeg tror nok det går bra. Enga fikk tid til å bli grønn igjen etter siste slått og fikk hvile uten avbeiting. Jeg synes gjenveksten kom raskere etter tredjeslåtten enn etter andreslåtten. Det kan ha sammenheng med at det ikke var gått så lang tid siden siste tilførsel av næringsstoffer. I et to slåttsystem ville mer av næringa vært brukt opp før gjenvekst og etablering inn mot vinteren. Nå har vi tilført næring mer jevnt utover i sesongen, og det tror jeg kan være positivt for graset, sier Manger.

– Været er alltid en faktor. Men det som var så bra for Arne, var at det begynte så bra med førsteslåtten. En lærdom er at vi må tørre å ta førsteslåtten tidlig nok. Bommer du på strategien, eller blir for sen, forplanter det seg utover i sesongen, supplerer Rognlien.

Valget

Han legger til at melkeproduksjonen må stå i forhold til arealene en disponerer.

– Det må være en sammenheng mellom areal og produksjonsmål. Noen ganger kan det være fornuftig å ta ned produksjonen. Hvis du føler at arbeidsmengden hele tiden blir for stor, risikerer du å aldri få gjort ting til riktig tid, noe som er svært viktig for å høste godt grovfôr, sier han.

– Skal du drive melkeproduksjon og produsere godt grovfôr, tror jeg du er pukka nødt til å være heltidsbonde. Du må være «på» hele tida, sier Manger.

Rune Lostuen mener at en må gjøre en grundig vurdering ved omlegging fra to til tre slåtter.

– Vi er veldig opptatt av å høste tidlig, men må ikke styre folk inn i økonomisk uføre. Tre slåtter innebærer dyrere høsting og ofte lavere avling. Derfor må en lykkes, ellers kommer en inn i et uføre, sier han.

– Dette er ikke en løsning for alle. En må se på hvilket muligheter en har, og en viktig forutsetning er at en har tilstrekkelig grovfôrareal. Men er vilkårene til stede, kan et tre-slåttsystem være god økonomi, supplerer Rognlien.