Stort gap fra praksis til optimale avlinger

Norske forskere er nå med på å kartlegge avlingsgapet i forskjellige dyrkingsområder i den tempererte klimasonen, der Europa ligger. Europa gir et svært viktig bidrag til verdens matproduksjon. I løpet av året kommer det en rapport som setter tall på avlingsgapet for ulike vekster. Arbeidet med Yield Gap i Norge startet i prosjektet AGROPRO, som var en stor satsing fra Norges forskningsråd innenfor agronomi for å øke matproduksjonen.

– Vi trengte mer kunnskap om hvor store kornavlinger det kan være mulig å oppnå under våre dyrkingsforhold, og metodikken som var utviklet for Yield Gap-analyser var godt egnet. Vi framskaffet norske data og gjorde analyser for vår- og høsthvete på Østlandet og for bygg både på Østlandet og i Trøndelag, forteller professor Anne Kjersti Uhlen ved NMBU. – Vi har klare indikasjoner på at avlingsgapet er klart større i Norge enn i noen av våre naboland. Eksempelvis ligger byggavlingene i Norge rundt 40 prosent under det som er maksimalt oppnåelig, mens gapet er mindre i en rekke andre land, sier forsker Till Seehusen ved NIBIO som er med på å lage et internasjonalt Yield Gap-atlas.

Norske begrensninger

– Hva er grunnen til at gapet er større hos oss enn for eksempel i Danmark og Sverige? – Det er mange grunner til det, men selv mener jeg økonomiske, eller rettere sosioøkonomiske, forhold er en viktig årsak. Vi har mange deltidsbønder med hovedinntekt utenom gården som bruker det meste av tiden sin på noe annet, sier Seehusen. Han sammenligner med sitt fødeland, Tyskland, der driftsenhetene er større og de fleste bønder driver på heltid. – Når du driver landbruk ved siden av et annet hovedarbeid, har du kanskje ikke samme mulighet som en heltidsbonde til å gjøre alle tiltak til riktig tid, sier Seehusen. Han understreker at det er mange dyktige deltidsbønder, men at de kan ha større utfordringer i forhold til «tidsklemma».

Uhlen og Seehusen trekker fram mange forhold som gjør at gapet mellom de faktiske og optimale avlingene i Norge er så stort. – Vi har mindre skifter, og en stor andel små skifter, i forhold til i andre land. Dette gir større utfordringer med vendeteiger og kantvegetasjon. Vi har generelt mer nedbør og må forvente økende nedbør som følge av klimaendringer. Dette skaper utfordringer i kombinasjon med at vi har en kortere sesong til å utføre alle arbeider. Nedbør i viktige perioder når det skal utføres jordarbeiding og innhøsting, generelt knappere tidsvindu til å gjøre disse oppgavene og utviklingen mot større og tyngre maskiner, skaper større problemer i forhold til jordpakking. Problemene forsterkes av at mye av kornproduksjonen foregår på deltid, sier forskerne. 

Seehusen har doktorgrad innenfor jordstruktur, jordarbeiding og jordpakking og viser til en rapport fra Danmark i 2010 som anslo et avlingstap på opptil ti prosent bare på grunn av jordpakking.

Uhlen og Seehusen peker også på at økonomiske og sosiokulturelle forhold kan påvirke mulighetene til å investere i jordkulturtiltak.

Utnytt potensialet!

– Det er utvilsomt store muligheter for å utnytte avlingspotensialet bedre, sier agronom Bernt Hoel i Yara Norge, som har en lang forskerkarriere innenfor korndyrking i NIBIO før han begynte i Yara.

– Også for den enkelte korndyrker er Yield Gap en god tilnærming for å systematisk identifisere og fjerne faktorer som begrenser avlingene. Det handler om noen sentrale temaer og de er heller ikke særlig kompliserte. Du bør fokusere på det du selv kan gjøre noe med, fortsetter Hoel.

Han deler jobben i tre:

Skape potensial: Sørge for gode forhold for rotvekst som grunnlag for planteutvikling og avling. God jordstruktur sikres først og fremst gjennom drenering og ved å unngå jordpakking.

Utnytte potensialet: Sikre riktig og balansert næringsforsyning. Det er mange hjelpemidler for å gjødsle riktig, som aktiv bruk av gjødslingsplan, jordanalyser, NIBIOs nitrogenkalkulator, bladanalyser, Yara N-Tester™ og Yara N-Sensor®. 

Ivareta og realisere potensialet: I tillegg til gjødsling, handler dette om å sikre god plantehelse med godt vekstskifte og en gjennomtenkt plantevernstrategi der det foretas behandling etter behov.

– Gevinstpotensialet ved riktige tiltak er ofte så stort at du vil ha godt betalt for pengene og tiden du investerer, også i forhold til arbeid utenom gården, mener Hoel.

På rett vei

De siste årene har vi hatt gode kornavlinger i Norge. Målt i kilo pr. dekar, er 2015 det beste kornåret noensinne, og 2016 nest best. Også 2014 er høyt oppe med en fjerdeplass.

– Vi har hatt gunstige vekstforhold de siste årene, men jeg tror ikke dette alene forklarer de økte kornavlingene. Det har skjedd mye positivt med innstillingen i norsk korndyrking. Og det har vært et svært heldig sammenfall med mer fokus på riktig agronomi og gode vekstforhold. Det er blitt litt selvforsterkende, sier Hoel.

– Det er økt bevissthet om sammenhengen mellom innsats og avling. Hvis klimaforholdene er gunstige, kan små endringer gi store utslag. Det er nok noe av det vi har sett de siste sesongene, og det er veldig motiverende, mener Seehusen.

Hoel og Seehusen ser en rød, eller snarere grønn, tråd i utviklingen fra ekspertgruppen som daværende landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum satte ned etter stagnasjon og nedgang i avlinger og kornareal, og prosjektet Økt norsk kornproduksjon og til flere etterfølgende prosjekter for å optimalisere korndyrkingen ytterligere.

De viser til at klimaendringer betyr lengre vekstsesong, mulighet for mer høstkorn, større avlinger og samlet sett et høyere produksjonspotensial i Norge. Men utfordringen er mer regn.

30 millioner pr. prosent avling

– Det ligger store verdier i å løfte avlingene. Tar vi utgangspunkt i en norsk kornhøst på 1,2 millioner tonn, vil hver prosentenhet vi klarer å øke avlingene, representere rundt 30 millioner kroner i brutto merinntekter. Yield Gap-beregningene forteller oss at det fortsatt er et stort potensial. Og også når vi ser hvor store forskjeller det kan være mellom nabobruk med nær samme naturgitte grunnlag, er det åpenbart rom for forbedringer, mener Hoel.