- Fyll kraftfôret med mer norskprodusert protein!

Det er fullt mulig å heve proteininnholdet i fôrkorn, men da må kornbøndene få tydelige signaler, sier markedssjef Øystein E. Jørem i Yara Norge.

Det er betydelig oppmerksomhet rundt importen av soyaprodukter til norsk kraftfôrproduksjon både i og utenfor landbruket. Det er også økende fokus på å tilpasse produksjonen av norsk fôrkorn til dagens husdyrhold. Rapporten «Rom for norsk korn», som er utarbeidet av Norske Felleskjøp, viser at det kan produseres 100 000 tonn mer mathvete og 100 000 tonn mer fôrhvete dersom arter, sorter og kvaliteter er i samsvar med det matmøllene og kraftfôrindustrien har behov for. Fra Norske Felleskjøp er det pekt på at det ligger økte muligheter fornorske kornbønder i å legge mer arbeid i produksjon av fôrkorn, og særlig fôrhvete. Et slikt løft vil kunne sikre fortsatt kornproduksjon på arealene som er egnet for det, og bidra til mer norske råvarer i kraftfôret.

Jørem tar resonnementet ett skritt videre.
– Det ligger opplagt muligheter for økt verdiskaping i fôrkorndyrkingen i Norge, men da bør vi også se på verdien av å produsere mer protein. Spørsmålet er om vi skal ha ambisjoner om å produsere mer protein selv, eller fortsette å importere soyaprodukter i samme omfang som nå. Det ville være interessant å vite hva verdien for norsk landbruk ville være av å heve proteinnivået i norsk fôrkorn med ett prosentpoeng, og hvor mye den økte proteinmengden kunne erstatte av importerte råvarer. Jeg har ikke funnet grundige beregninger av dette, men håper kraftfôrbransjen tar utfordringen og kommer på banen. Forutsetningen er selvfølgelig at proteinet fra norske kornåkre har riktig kvalitet i forhold til husdyras behov, sier han. 

Agronomiske løsninger 

Som vi skriver om på annen plass i denne utgaven av Gjødselaktuelt, har for eksempel nye byggsorter svært stort avlingspotensial. Avlingspotensialet er så høyt at åkeren vil respondere positivt på næringstilførsler som er større enn det som normalt legges inn i gjødslingsplaner. Som regel fører høy avling til lavere proteininnhold, men Jørem peker på at det i dag er verktøy for å styre dette.
– I Yara har vi teknologien som kan hjelpe bonden. Med Yara N-Tester™, CropSAT og Yara N-Sensor® er det mulig å foreta balansert gjødsling som «treffer» avlings- og proteinnivå. Et godt eksempel på det er dyrkingen av maltbygg i Sverige. Tidligere slet svensk maltbygg med å oppnå god nok kvalitet, blant annet på grunn av proteininnholdet, for å være interessant for det internasjonale markedet. Men etter at man blant annet tok i bruk Yara N-Sensor i stor skala i Sverige, har man truffet rett proteinnivå og svensk maltbygg er på mange måter blitt «gullstandarden», sier Jørem.

Incitamenter

– Jeg ønsker å få fakta på bordet og få en debatt om disse spørsmålene, sier Jørem, som mener kornbøndene må ha incitamenter til å produsere den råvaren industrien har behov for. 
– Det er et tankekors at de eneste betalingsparametrene jeg som kornbonde forholder meg til i produksjonen av for eksempel bygg, er vannprosent, hektolitervekt og eventuelle kvalitetsfeil. Da blir fôrkorn en bulkproduksjon, men er det det vi ønsker framover? Jeg tror vi må våge å gi noen økonomiske incitamenter til kornprodusentene for å produsere fôrkorn med bedre kvalitet. Høyere proteinnivå av riktig og etterspurt kvalitet i fôrkornet bør kunne styrke konkurransekraften til norsk råvare og øke norsk selvforsyning, sier Jørem.