Features
oktober 14, 2015

430 kg høstraps på 64° nord

- Det er artig å lykkes i Trøndelag, og særlig etter denne sommeren, sier Jon Stene på Inderøy. Spent satte han 10. september skjærebordet i høstrapsåkeren sin på 64 grader nord. Resultatet var overbevisende: 430 kg/daa nedtørket vare. I Levanger fikk Øystein Jørem 680 kg med høstbygg.


SUPERRAPS. Jon Stene var spent på hva høstrapsen ville gi da Gjødselaktuelt besøkte ham 7. august. Da den ble tresket en måned senere, kunne resultatet måle seg med avlingsnivået på langt sørligere breddegrader.

Entusiaster i Trøndelag dyrker verdens nordligste høstbygg og høstraps. Men helt enkelt er det ikke. For selv om områdene nær Trondheimsfjorden har fremragende vekstforhold, er været lunefullt og varierende. 

PERFEKT ETABLERING

– Da vi tresket holdt rapsen 17 prosent vann. Sammen med en fagkonsulent i Felleskjøpet tok vi veieprøver og gjorde «alle» beregninger. Det viste en bruttoavling på 480 kg/da og en nettoavling med åtte prosent vann på 430 kg/ daa, sier Stene. Han er naturlig nok kjempefornøyd med resultatet. 

– Det er jo artig å lykkes med slike avlinger her i Trøndelag, og det etter denne sommeren. Husk også at gjennomsnittsavlinga alltid blir mindre på små skifter fordi «fotenda'n» utgjør så stor del av arealet. Avlingsregistratoren på treskeren viste 350 kg/daa på de tre første rundene, men over 500 kg/daa midt inne på feltet, forteller Stene, som i likhet med mange kolleger i Midt-Norge har opplevd at året generelt ble langt bedre enn de fryktet etter en usedvanlig våt start og kjølig sommer.

Da muligheten bød seg i fjor høst, bestemte Stene seg for å prøve høstraps på et 17 dekar stort skifte med lettleire som lå godt til rette og med litt helling. 

– Vi sådde hybridsorten Mascara 12. august, litt forsinket fordi vi måtte vente på såvaren. Feltet ble pløyd og jevnet og pakket med Crosskill før vi sådde med Rapid. Vi tromlet etter såing. Vi tilstrebet en frømengde på 300 gram/ daa og traff bra. Samtidig gjødslet vi med 5 kg N/daa med YaraMila Fullgjødsel 22-3-10, sier Stene. Etableringen og høsten forløp nær perfekt. 

– Vi fikk gjort alt til rett tid, oppnådde det plantetallet vi skulle ha og hadde hundre prosent overvintring, sier Stene. 

I vår fikk rapsen 8 kg N/daa både den 6. april og 13. mai, begge ganger med Fullgjødsel 22-3- 10.

– Vi hadde planlagt å gjødsle med Yara N-Sensor, men siden det er første sesong vi kjører med sensoren, rakk vi det ikke innimellom alt regnet i våronna, sier Stene. Været ødela også for den planlagte bladgjødslinga med YaraVita BRASSITREL PRO. Derimot rakk de å soppsprøyte med Proline før rapsen startet å blomstre ca. 20. mai.

– Det var kaldt under blomstringa og rapsen sto derfor gul svært lenge. Vi registrerte lite bier til tross for at vi har bikuber i nærheten, sier Stene. «Kulda» gjorde det unødvendig å sprøyte mot glansbiller.

BRA HØSTBYGG TROSS GÅS OG UVÆR

Øystein Jørem i Levanger hadde også perfekt etablering av sin høstraps som ble sådd 8. august på 35-40 dekar helt ned til fjorden, også her etter pløying.

– Rapsen så veldig fin ut i fjor høst og nådde vel nærmere 10/10/10-stadiet enn 8/8/8-stadiet, sier Jørem, som viser til at rapsen helst bør ha åtte varige blad og at rota bør være åtte cm lang og åtte millimeter tykk før innvintring. 

Rapsen klarte likevel ikke vinteren. – Sannsynligvis sto grunnvannet så høyt at røttene rett og slett frøs i siltjorda, mener Jørem. Han måtte så om hele arealet. 

Da gikk det bedre med høstbygget, selv om det fikk hard medfart av kortnebbgåsa som beitet ned hele arealet. 

– Jeg trodde alt måtte harves opp igjen, men åkeren kom seg utrolig bra, forteller Jørem. Nedbeitinga fikk en positiv og en negativ effekt: Åkeren busket seg utrolig, men veksttida ble sterkt forsinket. Som om ikke gåsa hadde gjort nok skade, ble åkeren slått flat av flere kraftige uværsbyger i sommer.

– Likevel ble resultatet 680 kg/daa når vi leverte det til leielagring, nedtørket til 14 prosent vann. Mye ligger imidlertid igjen på jordet fordi åkeren måtte høstes med svært høyt vanninnhold, forteller Jørem.

Jørem sådde sorten Apropos 3. september. Såmengden ble holdt på 15-16 kg/daa for ikke å få for kraftig åker med økt fare for utvintring. Feltet ble gjødslet med to tonn bløtgjødsel fra fjørfe. 15. september ble det sprøytet mot ugras og soppbehandlet mot mjøldogg. Overvintringen ble god bortsett fra noen sjunker på jordet. 

Midt i april ble det grunngjødslet med 6 kg N/da med YaraMila Fullgjødsel 25-2-6. Etter nøye overveielser ga Jørem i begynnelsen av mai 3-4 kg N/daa med YaraBela OPTINS 27-0-0, som ga åkeren den boost'n han håpet på. Under busking fikk den ytterligere 6 kg N/daa med Fullgjødsel 25-2-6. 

– Planen var å gi totalt 13-14 kg N/ daa, men på grunn av nedbeitinga ga vi ekstra gjødsel i form av OPTINS, forklarer Jørem. Det ble ikke ugrassprøytet i vår, men åkeren er soppsprøytet to ganger og blitt stråforkortet med 25 ml Moddus.

– Jeg er fornøyd. Men lærdommen er at du ikke skal dyrke høstbygg på samme måte som 2-rads vårbygg. Du må ha et helt annet regime for vekstregulering, og jeg er overbevist om at en bør gjødsle svakere ved vekststart på våren og heller kompensere ved senere delgjødsling, sier Jørem.

Bare timer før Tove Sundgren fra Yara besøkte Øystein Jørem, ble den frodige høsthveten lagt flat av et kraftig uvær som rammet Levanger første uka i august.

OFFENSIVT VEKSTSKIFTE 

Øystein Jørem oppsummerer sitt offensive artsvalg med både høstraps, høstbygg og høsthvete på vekstplanen: 
– Mange vil nok si det er idioti. Men etter den fenomenale sommeren i fjor, var det gode muligheter til å så både høstraps og høstbygg i tillegg til hvete. Vekstene er interessante i et godt vekstskifte og byr på spennende agronomiske utfordringer. Høstbygg er tidlig nok til å være forgrøde for høstraps. Hvis man kan få 100 kg mer med høstraps og tresking i august kontra vårrybs eller vårraps med risikofylt tresking i september og oktober, er det spennende. Vi har også dyrket timoteifrø, men sortene som er aktuelle gir for liten avling. For meg er det lite interessant å bare drive med tidligbygg. Det gidder jeg ikke, sier Jørem. 

For å gjøre risikobildet komplett, bør vi ta med at Jørem er bosatt rett utenfor Hamar. Driftsfellesskap med en god nabo gjør drifta i Verdal mulig.