Intensiv drift best for miljøet

Store avlinger i planteproduksjonen og høy avdrått i melk- og storfekjøttproduksjonen gir minst utslipp av klimagasser fra jordbruket. Det viser en omfattende studie som norske forskere har gjort av miljøeffekter og ressursutnyttelse i matproduksjonen.

Forsker og prosjektleder Audun Korsæth ved Bioforsk Øst Apelsvoll sier høy arealavkastning og høyt avdråttsnivå gir trippelgevinst:

• Økt matproduksjon, i tråd med politiske målsettinger.
• Redusert miljøbelastning pr. produsert enhet.
• Økt lønnsomhet for bonden.

– Vi mener dette er svært interessant. Gjennom den kanskje mest grundige livssyklusanalysen som er gjort for å belyse miljøeffekter langs produksjonslinjene i matvarekjeden, har vi dokumentert at god agronomi er best for miljøet, sier Korsæth.

I et 3-årig prosjekt (se prosjektbeskrivelse nederst i artikkelen) har forskerne vurdert en rekke miljøindikatorer i kornproduksjon, melkeproduksjon og storfekjøttproduksjon. Da resultatene ble presentert på en avslutningskonferanse i mars, var det særlig fokus på utslipp av drivhusgasser, først og fremst karbondioksid, metan og lystgass.

Gjødsle riktig

– At høye avlinger gir minst utslipp av drivhusgasser pr. produsert kilo korn, betyr ikke at det er grunnlag for en generell oppfordring om å gjødsle mer. Målet vil fortsatt være å gjødsle mest mulig riktig i forhold til avlingsnivå. Men vi viser at det er store miljøgevinster å hente ved å ta ut maksimalt avlingspotensial, sier Korsæth.

Det mest gunstige miljømessig vil være å ta ut hele avlingspotensialet i de nye og mer yterike sortene som stadig utvikles, uten økt bruk av innsatsfaktorer.

– Her er det blant annet snakk om å sørge for god drenering, regelmessig kalking og å unngå skadelig jordpakking. Med andre ord; god agronomi reduserer miljøeffektene, sier Korsæth. Korsæth sier det er en tilnærmet lineær sammenheng mellom økte avlinger og reduserte utslipp av klimagasser, forutsatt at det ikke brukes mer innsatsfaktorer.

– Øker avlingen ti prosent, reduserer også klimagassutslippene pr. kilo korn med nesten ti prosent, sier han.

Paradigmeskifte

– Innebærer større fokus på økt matproduksjon og forskningens påvisning av at intensiv drift og god agronomi faktisk er miljøvennlig at vi står i et paradigmeskifte for jordbruket?

– Jeg er på grensen til å trekke den konklusjonen, sier Korsæth. Selv merker han at det for første gang på et par tiår er mulig å argumentere for forskningsmidler til prosjekter som skal fremme økte avlinger i planteproduksjonen.

Presisjonsjordbruk

Korsæth har arbeidet med presisjonsjordbruk i mer enn ti år, og mener denne teknologien vil få stadig større betydning for å redusere skadelige miljøvirkninger i jordbruket.

– Presisjonsjordbruk, der innsatsfaktorene tilpasses vekstenes behov på en mye mer nøyaktig måte, er et riktig prinsipp og har et stort potensial for blant annet å redusere utslipp av drivhusgasser, sier han.

Melk og kjøtt

I melk- og storfekjøttproduksjon er metan fra vomma den største kilden til klimagassutslipp.

– Da følger det ganske logisk at færre kyr med høyere avdrått reduserer utslippene pr. produsert liter melk, sier Korsæth.

Færre melkekyr gir imidlertid færre kalver, som øker behovet for ammekyr og spesialisert storfekjøttproduksjon. Storfekjøttproduksjon basert på ammekyr er ikke analysert i dette prosjektet, men slik produksjon gir normalt høyere utslipp pr. produsert kilo kjøtt enn når kjøttet produseres som en del av melkeproduksjonen.

Forskerne har også sett på hvordan sammensetningen av fôret påvirker klimagassutslippene.

– Med utgangspunkt i hvordan norsk fôrkorn og kraftfôr produseres, finner vi ingen vesentlig effekt av ulik kraftfôrandel i fôrrasjonen. Skal en øke avdråtten per ku, er det imidlertid viktig at kvaliteten av grovfôret er svært god, uansett kraftfôrandel, sier Korsæth.

Økologisk