Korn i framgang

Godt foran skjema til 2030

Ser vi på tallene på landsbasis, så føyer 2022 seg inn i rekken av gode kornår siste 10 år, med 2018 som et klart unntak. Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store variasjoner, men trenden er åpenbart veldig positiv. Sånn var det ikke om vi går 10 år tilbake. Ekspertgruppa for «Økt norsk kornproduksjon», etablert av myndighetene, konkluderte i 2013 med at målsetningen om å øke kornproduksjonen med 20% innen 2030 var svært krevende. Forutsatt uendret kornareal, ville 90 kg mer korn pr. dekar være nødvendig for å nå målet. Hvordan har det så gått? Gjennomsnittsavlinga for perioden 2014-2022 (unntatt 2018) er nettopp 90 kg pr. dekar høyere enn for perioden 1990-2013 (se figur). Dette betyr at norske korndyrkere er godt foran skjema.

Hva kan forklare denne framgangen? Svaret er sammensatt, det handler om en rekke årsaker, både strukturelle, naturgitte og agronomiske. Fra 1990 til i dag er kornarealet redusert fra ca. 3,8 mill. dekar til 2,8 mill. dekar, en god del areal som er borte må en regne med er areal med lavere avlingspotensial. Antall kornbruk er redusert fra i overkant av 30 000 i 1990 til snaue 10 000 kornbruk i 2022 (SSB). Det kan være mange årsaker til at korndyrkere gir seg, men det er naturlig at de som fortsetter er mer motivert enn de som gir seg.
En annen forklaring er at de siste 10 årene har hatt mange sesonger med gunstige vær- og vekstforhold i viktige kornområder. Noe som også har bidratt er et betydelig økt avlings- og kvalitetsfokus i forskning og rådgiving, samt en sortsutvikling som har resultert i gradvis mer yterike kornsorter. Og det aller viktigste er at vi har mange veldig dyktige korndyrkere som evner å gjøre gode dyrkingstekniske tiltak.

Mer å hente

Videre er det inspirerende at det fortsatt er potensial for framgang. En SSB-undersøkelse i 2010 anslo at 800 000 dekar jordbruksjord hadde behov for å fornye drenering. Dreneringstilskudd ble gjeninnført i 2014, men fortsatt er det store arealer med dreneringsbehov. Riktig pH betyr mye, og kalking er et lønnsomt og enkelt tiltak når det er behov. Her er det fortsatt mye å
hente og kalking er en lavthengende frukt. Tilstrekkelig drenering, riktig kalktilstand og god jordstruktur er basisfaktorer for å lykkes. Vi vil også kunne høste videre framgang ved hjelp av stadig mer bruk av presisjonsverktøy som Yara N-Sensor®, Atfarm og N-Tester BT.

I tillegg til den åpenbare betydningen for lønnsomheten i korndyrkinga, er høye avlinger viktig for norsk selvforsyning, samt det beste vi kan gjøre for miljøet, da høyt avlingsnivå bidrar til god utnyttelse av næringsstoffer og andre innsatsfaktorer. Om man ser på økt verdiskapning for 90 kg pr. dekar mer korn på landsbasis og benytter en kornpris på 4 kr pr. kg, så gir det totalt en merverdi på hele 1 milliard kroner årlig. Verdien av økt avling på areal man uansett skal drive har betydelig nettoverdi.

Og det er store ambisjoner for norsk korn framover. Matkornpartnerskapet jobber for 90% norskandel av matkorn. Et annet bredt bransjesamarbeid, «Økt norsk selvforsyning», jobber for høyere og bedre grovfôravlinger, som i neste omgang gir rom for mer norsk korn i kraftfôret. Lykkes disse satsingene kan ikke norsk kornproduksjon hvile på laurbærene etter de siste 10 årene, det vil være behov for videre framgang.

Suksessoppskrift for 2023

Foran årets sesong er det nyttig å se litt nærmere på kornåret 2022. Inngangen til vekstsesongen 2022 var preget av høye priser på gjødsel og andre innsatsfaktorer, usikkerhet omkring kornpriser, alt i alt en meget spesiell og krevende situasjon. Mange korndyrkere var usikre på valg av gjødslingsstrategi og vurderte redusert gjødsling på grunn av høy gjødselpris. I våronna var det signaler om økt kornpris, men man kjente ikke til hva kornprisen ville bli.

Rådene fra oss i Yara Norge og andre rådgivere var uansett å gi ei normal grunngjødsling for å sikre kornet en god start. Deretter supplere med delgjødsling tilpasset vekstforhold, avlingspotensial og kornpris. Og oppsummert i kortversjon: 2022 ble et av de beste kornårene noen gang på landsbasis. Hovedforklaringen var meget høye vårkornavlinger i store kornområder på Østlandet. Det som kunne ha løftet resultatet enda mer er om høstkornet hadde slått til bedre, der varierte det fra vraking til rekordavlinger. Mens Midt-Norge endte om lag på normalen totalt sett. Der var det ei to-delt våronn, der andre del ble i slutten av mai, og sommeren ble i mange områder vel fuktig.

Fjorårets suksessoppskrift bør videreføres i 2023. Hovedingrediensene er grunngjødsling som gir en god start, delgjødsling i alle kornarter tilpasset gjeldende forutsetninger og bruk av presisjonsverktøy for å sikre rett gjødselmengde på rett sted. Dette supplert med YaraVita® bladgjødsling der det er behov, mikronæringsstoff handler om små mengder, men viktige funksjoner.