Verdens etterspørsel etter korn – kan vi møte denne?

Parallelt med kravet til økt produktivitet i landbruket må vi håndtere global oppvarming, der globale temperaturøkninger kan påvirke kornproduksjonen i negativ retning. FAO spår at verdens kornproduksjon må øke med 50 % innen 2050 for å holde tritt med befolkningsveksten.

Status så langt: Produksjonsveksten har holdt tritt med forbruksveksten

Den første grafen under viser en konstant og svært stabil og sterk etterspørselsvekst de siste 10 årene. Produksjonen har økt med hele 2,2% pr. år, eller nesten 500 millioner tonn. Går vi ytterligere 5 år tilbake, til årtusenskiftet, så har vi hatt en årlig vekstrate på 2,1% eller i overkant av 700 millioner tonn. Det vil si at den globale kornproduksjonen har økt med nesten 40% de seneste 15 årene. Den andre grafen illustrerer verdens kornlager uttrykt i antall dager kornforbruk verden har på lager. Anslått ligger verdens kornlager nå på i overkant av 75 dager, dvs. et lager som tilsvarer ca. 20% av årlig produksjon. Siden krisen i 2007/2008 har produksjonen vært noe høyere enn veksten i forbruk og antall lagerdager har derfor hatt en positiv utvikling.

Er situasjonen under kontrol?

Verdens ledere fikk en kraftig påminning om at matsikkerhet ikke var en selvfølge da matvareprisene steg dramatisk i 2007-2008. Siden da har prisene holdt seg på et relativt høyere nivå, og dette gir kornprodusenter incitament til å øke kornproduksjonen. Som et resultat har den globale produksjonsvekst de tre siste årene vært i overkant av 200 millioner tonn, hvorav Nord-Amerika, FSU og EU alene har økt med hele 190 millioner tonn. For disse områdene har produksjonen økt med 22% i denne perioden. Det som imidlertid tegner til å bli en økende utfordring er hvordan global oppvarming vil påvirke avlingsnivåene. I et tenkt scenario der avlingene faller 200 millioner tonn globalt, f.eks. grunnet tørke, vil dette få en dramatisk effekt på antall lagerdager som vil falle med over 30 dager. Da vil fokuset umiddelbart være tilbake på matsikkerhet verden over og kornprisene vil stige markant. Med andre ord vil verden fremdeles være helt avhengige av at kornprodusenter klarer å opprettholde en vekst i produksjonen fremover for å opprettholde balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Kornproduksjonen øker på eksisterende areal 

Så langt ser det ut til at FAOs forutsetning om at 75% av veksten må komme fra økt produktivitet og 25% fra økt areal blir oppfylt. Mesteparten av produksjonsøkningen frem til nå skjer på eksisterende jordbruksareal, og i et miljø- og klimaperspektiv er det svært positivt at vi unngår ekspansjon av areal på bekostning av karbonlagre som myr og skog.

Verdens kornproduksjon øker i takt med etterspørselen 

Markedet har respondert godt på økte kornpriser etter 2007 og kornproduksjonen har økt med imponerende 13% fra treårsperioden 2005- 07 målt mot treårsperioden 2010-12. Frem mot 2050 må vi ha en ytterligere vekst på 30 % for å møte anslagene fra FAO. Som beskrevet har vi oppnådd nesten 40% økning de siste 15 årene, så for de 5 viktigste kornslagene er altså behovet for økt produksjon mer overkommelig enn mange har fryktet. FAO anslår at for å fjerne behovet for å øke det globale kornarealet, må årlige produktivitetsforbedringen per år være henholdsvis 0,95 % for bygg , 0,80 % for mais, 0,38 % for ris, 1,11 % for soya og 0,64 % for hvete. Så langt ser det derfor ut som kornmarkedene håndterer utfordringen knyttet til økt produktivitet på en god måte. Halvparten av verdens åkerareal brukes til de fem kornslagene; hvete, ris, soya, bygg og mais. Disse vekstene er helt avgjørende for verdens matforsyning. Den første tabellen under viser at produksjonen må øke med forholdsvis beskjedne årlige vekstrater – de langsiktige vekstratene er langt under nivåene verdens kornproduksjon har oppnådd de siste 10 årene.

Stort potensial til å hente ut økte kornavlinger i mange regioner

FAO forutser at arealet for de fem kornslagene vil øke med 25% eller 58 millioner hektar innen 2050. Til sammenlikning er Tysklands areal 36 millioner hektar, så vi snakker om en vesentlig ekspansjon. Men når vi ser på produktivitetsveksten som skal til for å unngå en slik arealekspansjon, så mener vi at dette målet er innen rekkevidde. Ser vi på avlingsnivåene rundt omkring i verden er det et stort produksjonspotensial i mange områder som fremdeles ikke er realisert. Yara fokuserer mye av sin landbruksforskning på utvikling av klimasmarte løsninger og en bærekraftig intensivering av matproduksjonen. Målet til Yara er å utvikle nye metoder, som både tar hensyn ril behovet for økt arealeffektivitet, men samtidig stimulerer mer presis bruk av næringsstoffene. Så langt ser det ut til at dette er en fornuftig tilnærming i balansegangen mellom behovet før økt matproduksjon og ulike miljøhensyn. 

Global oppvarming - kan påvirke produktiviteten i negativ retning

Fram mot 2030 forventer vitenskapen om lag likevekt – ingen store endringer i et gjennomsnittlig avlingsnivå grunnet økt temperatur. Forbi 2030 endrer bildet seg, og et langt større antall scenarier forutser at avlingsnivåene synker. Det internasjonale klimapanelet forventer en negativ effekt på avlingene på grunn av klimaendringer, med en reduksjon på 1% per tiår. Et viktig moment er store variasjoner mellom regioner, der tropisk landbruk for eksempel i flere scenarier fremstår som mest sårbart – noe som påvirker situasjonen i flere regioner med stor befolkningstetthet. For å ta høyde for effekten av klimaendringer bør derfor verdens kornprodusenter fortsatt planlegge med en betydelig vekst i produktiviteten per tiår for å holde tritt med veksten i etterspørsel. 

* i denne artikkelen refererer «kornproduksjon» til produksjon av bygg, mais, soya, ris og hvete.