Best mulig grovfor i drifta

Tande har mer enn nok areal til sine 20-21 årsskyr, 146 tonn melkekvote og ungdyr. For Tande er det derfor vel så viktig å få god kvalitet som stor mengde ut av enga. I år har en god vekstsesong gjort det mulig å oppnå begge deler. 

Unngår kjøreskader

– Jeg prøver å høste graset på riktig stadium, men legger også stor vekt på at det er føre og gode forhold for å kjøre. Det hjelper ikke å ta ei god avling hvis enga blir ødelagt for framtida, sier Tande. Han er svært opptatt av å unngå for store kjøreskader, noe som kan være krevende i det bratte terrenget. Mye av morenejorda drenerer imidlertid godt og bidrar til at det er mulig å slå, vende og presse uten alt for store problemer. 

– Det gjelder å kjøre når anledningen er der, understreker Tande, som er godt fornøyd med slåttene i år. 

Les også: Innspurt for Avlingskampen på NLR sine nettsider

Stor avling

Feltet som er med i Avlingskampen ble først slått om ettermiddagen 8. juni og pakket i rundballer ett døgn senere. Dette er 1-2 uker tidligere enn normalt, og enda skulle graset vært høstet 2-3 dager før om det hadde vært oppholdsvær. 2. slåtten ble tatt 29. juli. Og sannelig ble det en tredjeslått 6. september. Slåttene ga henholdsvis 18, 15 og tre rundballer på de ni dekarene. Det er Tande og hans medhjelper, grovfôrrådgiver Randi Jarstad i Norsk Landbruksrådgiving Oppland, godt fornøyd med. Analysene av graset var ikke klare før Gjødselaktuelt gikk i trykken. Både Tandes og de andre deltakernes resultater vil bli behørig omtalt i Norsk Landbruk. 

Normalt tar Tande to slåtter, men i år har det vært mulig å ta også en 3. slått på deler av arealet, blant annet på jordet i Avlingskampen. Tande har behov for 400-450 rundballer i året til sin egen drift. Men han høster som regel mer. 

– I år får vi ca. 650 rundballer. Vi har vel sjelden hatt så stor avling, men det varierer selvfølgelig fra sesong til sesong. 

Traff med slåtten

– Så, du er godt fornøyd med året? 

– Ja, i år er jeg fornøyd. Det har vært en veldig fin sommer, og vi var blant annet heldige som fikk tatt 2. slåtten når vi gjorde. Rett etter kom det regn som ville forsinket innhøstinga betydelig, redusert kvaliteten og økt faren for kjøreskader. At det også ble en 3. slått her oppe mot fjellet, er en bonus, sier Tande. 

Tande tar fôrprøver av graset, men understreker at han ikke analyserer avlinga fra hvert skifte. Det mener han blir unødvendig kostbart. 

– I år ble for eksempel hele 1. slåtten tatt på samme tid, og jeg regner med at avlinga er relativt homogen, sier han. Skiftet som er med i Avlingskampen skal imidlertid analyseres for seg. 

– Hva ligger graskvaliteten på? 

– 1. slåtten ligger som regel noe i overkant av 0,90 FEm/kg, mens 2. slåtten ofte ligger rundt 0,85, litt avhengig av hvor mye flaks vi har med vær og høstetidspunkt, forteller Tande.

Husdyrgjødsel, biorest og svovel

Tande sprer husdyrgjødsla med tankvogn. Selv om vogna slett ikke er av de største, er han nøye med kjøreforholdene. 

– Om våren sprer vi husdyrgjødsel bare der det er fint å kjøre. Det innebærer at vi ikke kjører i det bratteste terrenget. Til 2. slåtten derimot, prøver vi å kjøre på alt. Da er forholdene som regel bedre, sier han. Både vår og sommer får enga tre tonn bløt storfégjødsel per dekar. 

– Normalt tar jeg ikke analyser av husdyrgjødsla, men følger standard verdier. I år tok vi imidlertid prøver i forbindelse med Avlingskampen, forteller Tande. Gjødsla ble målt til å inneholde åtte prosent tørrstoff og 3,4 kg ammoniumnitrogen. 

Tande tester også bruk av biorest fra et renseanlegg på Lillehammer. – Vi har hatt et eget dyrkingsfelt i tre år for å prøve ut biorest, og det synes jeg fungerer bra. Dessuten er det jo gratis, inkludert spredning, så det er en bra deal, mener han. 

Som mineralgjødsel har Tande i år brukt OPTI-NS 27-0-0 (4S) både på våren og til gjenveksten. På areal som ikke tilføres husdyrgjødsel blir det brukt Fullgjødsel i henhold til gjødslingsplanen som Tande utarbeider selv hvert år. 

– Vanligvis har jeg ikke brukt gjødsel med svovel etter 1. slåtten, men i sommer valgte jeg å ta med svovel til begge gjødslingene. Randi og jeg kom fram til at det var en billig forsikring, sier han. 

Før 3. slått nøyde Tande seg med bare husdyrgjødsel. 

– I og med at vi har grovfôr nok, valgte vi en slik løsning og tok den avlinga vi fikk, med lave kostnader, sier han. 

Steller enga godt

Med leid areal har Tande rundt 200 dekar til slått. I tillegg har han 100 dekar innmarksbeite rundt gården og 40 dekar på fjellet. Siden graset er det viktigste ressursgrunnlaget, er Tande nøye med å stelle enga best mulig. 

– Jeg prøver å fornye enga her hjemme hvert fjerde år, forklarer han. Han bruker frøblandinga FK Vintersterk, men blander for egen del inn ti prosent engrapp. 

– Engrappen tåler litt mer kjøring og er fin å ha med i bakkene, sier han. 

Grasarealet på setra vedlikeholdes med litt beitepussing og gjødsling med 15 kg av den selenholdige Fullgjødsel 21-3-8 på våren. Dette arealet beites av kukalvene fra St. Hans til midt i august. Senere «mellomlander» kalvene som går på setra her før de tas hjem på høsten. 

– For øvrig forsøker jeg å unngå å beite på eng som skal slås. I bakkene har det lett for å bli mye tråkk og «bare» ugras, sier Tande. 

Kamp fra virkeligheten

– Hvordan har det vært å være med i Avlingskampen? 

– Det er spennende med utfordringer og å treffe nye folk. Det blir litt mer enn bare hverdagen og gjør arbeidet mer interessant. Jeg går ikke nødvendigvis for å vinne. Her opp mot fjellet kan vi vel uansett ikke hamle opp med avlingsnivået hos sør-trønderne. 

Tande innrømmer imidlertid at han motiveres av konkurranse. Tidligere alpinist, trener i Lillehammer skiklubb og habil Trondheim- Oslo-rytter forteller sitt. 

– Men jeg ser ikke noe poeng i å gjøre noe annet i Avlingskampen enn det som er gjennomførbart i praksis. Jeg har prøvd å drive slik jeg pleier, og har for eksempel ikke gjødslet mer enn normalt. Intensjonen med Avlingskampen er jo å få opp interessen for å drive god grovfôrproduksjon, og da må vi holde oss til virkeligheten skal det ha effekt, understreker Tande.