Features
mars 14, 2016

Manglende N-effektivitet i svært våt jord

Ved: TOVE KRISTINA SUNDGREN

Med høy nitrogeneffektivitet i korndyrkingen oppnår vi minst mulig klimabelastning og høyest mulig avling. Flere faktorer påvirker hvor effektiv utnyttelsen av nitrogen er. Jordas fuktighetstilstand er en av faktorene, og når det blir svært vått vil utnyttelsen minke drastisk.


Gulning i byggåker grunnet store nedbørsmengder.

Jord som er svært våt, eller til og med vannmettet, fører til forhold som er ugunstig for plantene både direkte og indirekte. Hovedårsakene er at det oppstår nitrogen- og oksygenmangel i både jord og i planter. Hvorvidt det er mangel på nitrogen, oksygen eller begge deler er avhengig av situasjonen og kan variere. Jordart, kornart og sort, stressintensitet, utviklingsstadium og temperatur er eksempel på faktorer som er avgjørende. 

Nitrogentap på ulike jordtyper

På lette, sandholdige jordtyper kan utvasking av nitrat-nitrogen være betydelig. Mengde nedbør er en avgjørende faktor, og i noen tilfeller kan det være flere kilo nitrogen per dekar som går tapt. Svovel og bor er to andre plantenæringsstoffer som også er utsatt for utvasking. Næringsstoffene blir ikke nødvendigvis vasket helt ut av jorden, men forflyttes dypere ned i jordprofilen og kan på den måten bli utilgjengelig for planterøttene. Dette gjelder nok særlig på middels lette jordtyper. 

Leirholdig jord har bedre evne til å holde på nitratet, og ut- eller nedvasking er derfor mindre. Derimot er leirholdig jord mer utsatt for denitrifikasjon: mikroorganismenes omdanning av nitrat til nitrogengass eller lystgass. Denitrifikasjon fører ikke bare til et nitrogentap, men fordi lystgass er en svært potent drivhusgass, så har det også en negativ klimapåvirkning. 

At denitrifikasjonen er større på leirholdig jord forklares av at den er tettere, og at oksygenmangel lettere oppstår på slik jord. Oksygenmangel i jord påvirker ikke bare jordkjemien og mikroorganismene, men har også alvorlige konsekvenser for plantene. Planter med oksygenmangel vil oppleve en form for energimangel. Dette fører blant annet til at de begrenser næringsopptak og forhindrer normal utvikling av både røtter og grønne plantedeler. En konsekvens av at rotveksten påvirkes er at plantene ikke kan fange opp nitrogen som har blitt vasket ned til dypere sjikt. 

Forebygging er alfa og omega

Å forebygge at vannmetning oppstår vil alltid være det viktigste tiltaket, både i et miljømessig og agronomisk perspektiv. God og effektiv drenering gir forbedret nitrogeneffektivitet og vekstvilkår for plantene. I tillegg reduseres jordpakkingsrisikoen og eventuelle nitrogentap forbundet med tette jordforhold. Som regel er planter i senere utviklingsstadier bedre i stand til å takle våte forhold enn planter i tidlige utviklingsstadier. I tillegg vil en eldre plante ha et bedre utviklet rotsystem og derfor større muligheter å utforske jorden for nitrogen. Heldigvis har våre kornarter en relativt god tilpasningsevne, og mye av skadevirkningen kan rettes opp dersom værforholdene er gode, og de riktige tiltakene blir satt inn. Et eksempel på dette er sesongen 2015 da mange tok rekordavlinger til tross for de store nedbørsmengdene som kom om våren. Kjølige temperaturer reduserte stresspåvirkningen og ga plantene gode muligheter til å hente seg inn utover vekstsesongen.

Langvarig mangel på oksygen gir alvorlig næringsmangel.

Tilleggsgjødsling

I sesonger når store nedbørsmengder skaper problemer, er det flere forhold som må vurderes før en setter inn et tiltak. Etter en periode med vannmetningsstress vil plantene være svekket, og oftest ha et behov for tilførsel av nitrogen. I nyere tid er det gjort lite forskning på mengder og tidspunkter for tilleggsgjødsling etter perioder med vannmetning. I 2015 undersøkte Wendy Waalen (Norsk Institutt for Bioøkonomi) avlingsresponsen i hvete, bygg og havre etter 415 mm regn i en 15-dagers periode i et kontrollert nedbørsforsøk. Hun så også på effekten av å tilleggsgjødsle med Kalksalpeter™ etter opptørking.

Resultatet etter ett år med forsøk var at 2 kg N som Kalksalpeter ga en signifikant økning av avling og protein i alle artene. I bygg ble avlingsnivået like godt som hos plantene som ikke hadde fått 415 mm kunstig nedbør. 

I forbindelse med flommen på Østlandet i 1995 ble det anlagt forsøk med tilleggsgjødsling på arealer som hadde vært oversvømt i 2-9 dager etter oppspiring. I regi av daværende Planteforsk ble 14 forsøksfelt anlagt på lette jordtyper i Gudbrandsdalen, Sør-Østerdal, Sør-Gudbrandsdal, Hallingdal og Solør. I forsøkene ble 3, 6 og 9 kg N som Kalksalpeter sammenliknet med 6 kg N + 2,8 kg K samt 6 kg N som Fullgjødsel® 21-4-10. Resultatene i tabellen viser at for hver økning av mengde Kalksalpeter økte både avlingsmengde og proteininnhold signifikant. Det var ikke forskjell mellom leddene hvor det ble gjødslet med kalium eller Fullgjødsel. Det ble ikke registrert lengde i feltene. Hvor mye nitrogen som bør tilføres må bestemmes i forhold til hver enkelt situasjon. NIBIO’s utvaskingskalkulator er et nyttig verktøy for å estimere eventuelle nitrogentap gjennom utvasking. Å vurdere tap gjennom denitrifikasjon er derimot vanskelig fordi vi ikke har metoder til å estimere dette.

Kilde: Stabbetorp (Jord- og Plantekultur, 1995)

YaraBela OPTI-NS

Store nedbørsmengdene vasker også ut svovel i tillegg til nitrogen. Ved å benytte OPTI-NS tilfører du begge disse næringsstoffene. Ammonium virker litt senere enn nitrat, men forskjellene er moderate. Samtidig er ammonium litt mer beskyttet mot utvasking. I en normal åker hvor man skal gjennomføre planlagt delgjødsling vil vi anbefale YaraBela OPTI-NS. OPTI-NS inneholder 3,7 % svovel i tillegg til 27 % ammoniumnitrat. Ammonium-nitrogenet utgjør 50 % og nitrat-nitrogenet de øvrige 50 %.

YaraLiva Kalksalpeter

Planlegger man å tilleggsgjødsle sturende, gul åker, er det YaraLiva Kalksalpeter som er det mest effektive, men også det dyreste gjødselalternativet. Ved bruk av 4 kg N pr. dekar vil prisdifferansen mellom Kalksalpeter og OPTI-NS være ca. 38 kroner mer per dekar. Jo lengre kornet er kommet i utvikling desto bedre konkurrerer Kalksalpeter med ammoniumbaserte gjødselslag. Blir det en periode med tørrere vær, vil også Kalksalpeter være det beste alternativet for delgjødsling/tilleggsgjødsling. Kalksalpeter inneholder ca. 93 % nitrat-nitrogen og har raskere og sikrere effekt enn de andre nitrogengjødselslagene med mye ammonium-N. Svenske forsøk har konkludert med at Kalksalpeter har 15 % høyere effektivitet enn andre gjødseltyper, og økt effektivitet av nitrogenet sammen med den positive kalkvirkning som er nevnt under, bør tas med i vurderingen når man skal velge N-gjødsel. Kalksalpeter har altså i tillegg en positiv kalkeffekt. 1 kg nitrogen som Kalksalpeter har en kalkeffekt tilsvarende 1 kg CaO. Om 1 kg CaO tilsvarer 2 kg kalk vil 4 kg nitrogen i Kalksalpeter ha samme pH-hevende effekt som 8 kg kalk. De ammoniumbaserte N-gjødseltypene og Fullgjødsel har en tilsvarende negativ kalkeffekt.

Forsikre deg gjennom å delgjødsle

En delgjødslingsstrategi i korn vil alltid være en god måte å tilpasse behovet på i hver enkelt sesong. Ikke minst i sesonger da det er behov for ekstra gjødsling. Delgjødsling vil minimere unødvendige tap samtidig som det gir spillerom til å tilpasse mengde og gjødselprodukt etter aktuelt behov. 

En hovedregel når det gjelder tidspunkt er at tilleggsgjødslingen bør utføres så tidlig som mulig. Mangel på nitrogen i viktige utviklingsfaser vil kunne gi både avlings- og kvalitetstap. Tidspunktet må selvfølgelig også vurderes utfra allerede planlagte delgjødslinger, når stresset inntraff og hvorvidt plantene er i stand til å nyttiggjøre nitrogenet som blir tilført. For ikke å påføre strukturskader i jorden, bør det heller ikke kjøres før det har tørket opp tilstrekkelig. Jordpakking bør til en hver tid forebygges.