Gode grovfôrresultater i Avlingskampen 2014

Graskampen avdekket stort avlingspotensial

– En ny grassesong er rett rundt hjørne, og fjorårets Avlingskampen bør være en inspirasjon for mange til å nå nye mål. Deltakerne produserte grovfôravlinger himmelhøyt ovagroper gjennomsnittet. De viste at det er mye å hente, men det krever planlegging, god agronomi i alle ledd og tett oppfølging gjennom hele sesongen, sier grovfôrkoordinator Lars Nesheim i Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving, som også ledet juryen i Avlingskampen. 

Avlingskampen er en del av forskningsprosjektet AGROPRO, som har som mål å øke de norske avlingene både av gras og korn. Prosjektet finansieres i hovedsak av BIONÆR-programmet i Forskningsrådet, men også andre aktører, deriblant Yara Norge, er med. 

Vinneren nesten i tusen 

Rett på nyåret inviterte Yara alle deltakerne og deres rådgivere til et todagers fagseminar på Herøya. Her ble også Håvar Flønes fra Selbu kåret til vinner av Avlingskampen 2014. 

– Håvar oppnådde et høyt avlingsnivå med tilfredsstillende kvalitet. Ingen andre hadde større avling av fôrenheter og protein. I tillegg til avlingsnivå og fôrkvalitet, fikk juryen et godt totalinntrykk av grovfôrproduksjonen på vinnerbruket etter å ha vurdert botanisk sammensetning av enga, effektiv bruk av husdyrgjødsla og supplerende mineralgjødseltyper, oppsummerte Lars Nesheim fra juryens begrunnelse da han delte ut prisen. 

Flønes høstet totalt 987 FEm/daa på sine tre slåtter. Vel halvparten av avlinga ble tatt i førsteslåtten. Fôrenhetskonsentrasjonen lå på 0,84-0,87, som var nokså nær gjennomsnittsnivået for deltakerne. 

Både avlingsnivå og fôrenhetskonsentrasjon hos deltakerne i Avlingskampen lå godt over landsgjennomsnittet. Avlingsnivået for tre slåtter (to hos én av deltakerne) varierte fra 568 til 987 FEm/daa. Tall for gjennomsnittlig grasavling på landsbasis er usikre, men i driftsgranskingene opererer Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) med ca. 580 FEm/daa i 2013 og 2014. Statistisk Sentralbyrå har lavere tall. Under seminaret på Herøya pekte flere på at de reelle tallene trolig er noe høyere. Avlingskampen har uansett vist at potensialet for store og gode grasavlinger er mye høyere enn det de fleste klarer å høste.

– Mye tyder på at vi har hatt en nedgang i grovfôravlingene de siste åra, sa forsker Tor Lunnan fra Bioforsk, og pekte på stadig mer bruk av leiejord som en viktig årsak.

Utnyttet et godt år

2014 fikk karakteren «et godt år» da deltakerne gikk gjennom sine resultater og erfaringer etter sesongen. En varm og lang sommer med unormalt lite nedbør ga generelt større muligheter enn utfordringer. Både gårdbrukerne og rådgiverne understreket imidlertid hvor viktig det er å utnytte mulighetene – å utføre de riktige tiltakene til rett tid. Her er samspillet mellom brukeren og rådgiveren sentralt. 

– Jeg kan aldri få understreket nok at landbruk er en svært kunnskapsbasert virksomhet, og jeg skulle ønske vi hadde tett kontakt med flere brukere, sa Arve Arstein i Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, som var rådgiver for Roald Furset fra Fjaler under Avlingskampen.

Kvalitetsutfordringer 

Lange perioder med høy temperatur og lite nedbør skapte utfordringer både for førsteslått og gjenvekst. Til gjengjeld opplevde alle bedre høsteforhold og mindre kjøreskader enn vanlig. 

Generelt fikk de store avlingene mindre fôrverdi enn mange håpet fordi kvaliteten ble lavere enn forventet. Juryleder Nesheim trakk fram at dette trolig skyldtes den raske utviklingen av plantene, særlig for andreslåtten.

Fagleder i TINE Top Team, Erik Brodshaug, viste til at graset i 2014-sesongen hadde høyt innhold av ikkefordøyelig fiber (iNDF). – Flere har avlinger der 20-30 prosent av fôret ikke er fordøyelig og det er dramatisk. Vi har stort fokus på dette hos rådgivere og produsenter, og det har berget melkeproduksjonen. Men det oppleves paradoksalt for mange at de må bruke mye kraftfôr selv om de har store grovfôravlinger, sa Brodshaug.

Grunnlag for god avling  

Tor Lunnan fra Bioforsk understreket likevel at avling er viktig. – Det hjelper ikke å ha høy kvalitet hvis man har for lite fôr. Økonomistudier viser at en må ha nok grovfôrgrunnlag, og det er først og fremst avling av fôrenheter, ikke tørrstoff, vi er ute etter. Men kvalitet er også viktig. Skal man ha 10 000 kilo på kua, nytter det ikke å høste sent. Da er eneste mulighet å ha nok grasareal, sa han. 

Lunnan og Nesheim la begge vekt på at det er viktigere å legge opp drifta så man har stabil avling fra år til år, enn toppavlinger i enkeltår.

– Poenget er å produsere melkekvoten billig fra år til år. Da kan en ikke risikere år med for lite fôr, sa Lunnan. Han trakk fram følgende elementer som de viktigste som grunnlaget for en god avling:

• Ytedyktige plantebestand 
• God overvintring 
• Gunstige værforhold, både temperatur, nedbør og lys
• God jordstruktur for å sikre luft til røttene 
• God, balansert næringsforsyning 
• Høstesystem tilpasset vekstforhold 

Tidlig gjødsling  

– En god start betyr mye, for da legger du grunnlaget for hele vekstsesongen. Derfor er det viktig at næringsstoffene er på plass til veksten begynner. Mange bommer med for sen gjødsling. Det samme gjelder etter slått. Da er det også viktig å få på gjødsla raskt, sa Lunnan. 

Han pekte på flere velkjente driftsproblemer i engdyrkinga. Dårlig jordkultur på grunn av mangelfull og dårlig drenering og for lite kalking, noe som forsterkes av økende problemer med jordpakking. Stadig mer leiejord med store transportavstander fører i tillegg til at husdyrgjødsla ikke blir godt nok utnyttet. Leiejord er også en hovedårsak til at det er store arealer med gammel eng uten nødvendig fornying.

Variasjoner på gården 

–Det er ofte også store avlingsvariasjoner mellom skiftene på gården, understreket Lunnan. Han anbefalte generelt mer detaljerte avlingsregistreringer og bruk av jord- og mineralanalyser for bedre å tilpasse gjødsling og drift til de ulike skiftene.

– Her vil det ligge mye informasjon som kan benyttes i samarbeid med rådgiveren, sa han.