De beste har en strategi

Høy avling betyr mye

I tallene ligger alle dyrkings- og høstekostnader for å få fôret fram til fjøsveggen. Utfôringa inne i fjøset er ikke med. Maskin- og arbeidskostnader er regnet inn, mens tilskudd og jordleie er holdt utenom når brukene sammenlignes. I analysene av enkeltbruk er tilskudd og jordleie med. Arbeidskostnaden er i de fleste tilfeller satt til 200 kroner per time. Materialet fra Trøndelag omfatter ganske store driftsenheter med en grovfôrproduksjon tilsvarende ca. 1420 rundballer per bruk. Grovfôrkostnaden per bruk er beregnet til 682 000 kroner, som gir en kostnad på ca. 480 kroner per rundball. Gjennomsnittlig energikonsentrasjon er 0,87 FEm/kg TS. Tørrstoffprosenten er i snitt ca. 28 prosent, men varierer fra 20 til 40. 

– Hva kjennetegner de som produserer billigst fôr?

– Generelt kan man si at en meget god grovfôrpris består av én krone i dyrking og én krone i innhøsting, altså 2,00 kr/FEm. For å komme ned mot og under det nivået må du ha en strategi. Du klarer ikke produsere så rimelig grovfôr ved utelukkende å ha flaks, i hvert fall ikke år etter år, sier Klette, som i materialet har funnet en klar gjenganger hos de som produserer billig. – Høy avling er viktig. Får du opp avlingsnivået, går prisen raskt ned. For flere av brukene vi har tall fra her, vil det være et mål å øke avlingsnivået, sier han. Klette legger imidlertid til at de som deltar i «trøndergruppa» er flinke produsenter. – De er generelt dyktige og ligger allerede høyt. Jeg vil bli imponert om de klarer å nå målene i Grovfôr 2020 om 20 prosent økt avling, 20 prosent økt grovfôropptak og 20 prosent lavere grovfôrkostnad, sier han.

Store variasjoner

Av grovfôrkostnaden per bruk på 682 000 kroner brukes 331 000 kroner til dyrking og 351 000 kroner til høsting. Det gir en dyrkeog høstekostnad på henholdsvis 1,26 og 1,34 kr/FEm. Arbeid med grovfôret krever 528 timer, som gir et arbeidsforbruk på 1,1 time per dekar. Med en timepris på 200 kroner blir arbeidskostnaden vel 100 000 kroner. 

For å få et bilde av variasjonene mellom brukene, har vi fått Klette til å dele inn trønderbrukene i tre grupper ut fra grovfôrkostnad: Den laveste 10-prosenten, en mellomgruppe som utgjør 70 prosent og den høyeste 20-prosenten. Sammenstillingen viser klart størst variasjon i avling mellom de ulike gruppene. Et annet forhold som ikke går fram av tabellen, men som også betyr mye, er håndtering av husdyrgjødsla og kjøreavstander.

– Store variasjoner er et tegn på at det er ganske store avstander og mye husdyrgjødsel som skal håndteres. Det koster en del penger. Løsningen er å finne mer rasjonelle ordninger på transport, for eksempel å få mer over på lastebil eller ta i bruk satellittkummer for gjødsla. De som bruker slangespreder og kjører ut gjødsla i nærheten, har lavest spredekostnad. Håndteringskostnaden for husdyrgjødsla varierer fra 20 til 100 kroner per tonn, sier Klette, som ut fra tallene også ser at kapasiteten på slåing ofte er en utfordring.

– Dårlig kapasitet på slåmaskinen gjør at bergingen av fôret utsettes i forhold til det som er optimalt for å oppnå best mulig kvalitet. Dette gjelder særlig hos dem som gjør det meste selv. Vi får som regel uønsket åndingstap ved å la graset ligge til neste dag. Lei inn større kapasitet om det er mulig. Leie konkurrerer ofte godt med deg selv i pris, sier Klette.

Unik informasjonskilde

Grovfôr 2020-prosjektet vil i løpet av året arrangere seks samlinger for grasprodusenter fra henholdsvis fjellbygdene på Østlandet, flatbygdene på Østlandet, Jæren, resten av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Det er ventet at til sammen 200-250 produsenter vil være med, og opplysningene de deler vil gi et unikt innblikk i norsk grovfôrdyrking. 

– Det blir en helt ny kilde til informasjon. Vi anser datainnsamlingen som relativt grundig og dermed pålitelig. Vi får et nyansert bilde av økonomien i grovfôrdyrkingen med basis i veldig mange bruk spredd over hele landet. Dette gir grunnlag for å hente ut viktig informasjon. Og dette er bare en start. Mange bønder har allerede utfordret oss til å forlenge prosjektet, sier prosjektleder Torgeir Gjefsen i Grovfôr 2020. Grovfôr 2020 er i utgangspunktet et treårig prosjekt fram til 2018.