X-faktoren i norsk grasdyrking

I Yara kommer vi fremover til å rette fokus mot hvorfor og hvordan grasavlingene kan økes. Vi tror det er mulig å påvirke avlinga på grasarealene gjennom å optimalisere agronomien. Dette er et riktig og viktig veivalg for fremtiden. Istedenfor å kjøre milevis for å høste dårlig og kostbart grovfôr, bør man heller fokusere på å øke avlingene på grasarealene som ligger nærmest gården. 

Hvorfor er avlingsmengden avgjørende?

Dagens praksis er at innsatsfaktorene i grasdyrkinga doseres ut fra en gjennomsnittsbetraktning. Dette gjelder blant annet gjødsel og ensileringsmidler. Hvis man gjødsler ut fra en forventet avling på 600 kg tørrstoff og den reelle avlingen er 800 kg, vil man miste avling samt få lavere proteininnhold. Motsatt, hvis man prøver å tilføre mer gjødsel for å heve avlingen på et skifte der avlingspotensialet er lavt, vil man få kostbare fôrenheter og dårlig miljøavtrykk. Dette er uheldig både for økonomien og for omdømmet til norsk melke- og storfekjøttproduksjon. 

Gode grasbønder får gode produksjonsresultater!

Vår påstand er at det er en sammenheng mellom veldrevne grasareal og produksjonsresultat i fjøset. Yara treffer mange dyktige husdyrprodusenter, og mange av disse har forstått betydningen av god agronomi for å få tilstrekkelig mengde grovfôr av topp kvalitet. I den senere tid har også Tine lagt frem data fra Tine Mjølkonomi (tidligere Effektivitetskontrollen) som bekrefter at det er sammenheng mellom grasavlinger og kostnaden på grovfôret som blir produsert. Når Tines rådgivere sammenligner fôrenhetskostnad mellom ulike gårdsbruk, er faktisk engavlingene en viktig forklaringsfaktor. På godt norsk betyr dette at det er ulønnsomt å bruke mye penger på innsatsfaktorer i grasdyrkingen hvis det er jordpakking, manglende drenering eller lav pH som begrenser avlingsnivået. Det kan også hende at enga rett og slett er for gammel og burde vært pløyd og sådd om. 

Medspiller - ikke klimaversting

Samtidig viser tallene til Tine at det er meget stor variasjon mellom grasdyrkere på hvor billig de klarer å produsere grovfôret. Variasjonen viser at det ligger et stort potensial i å forbedre kostnadseffektiviteten fremover. Dette vil igjen styrke økonomien i melk- og storfekjøttproduksjonen. Fokus på å utnytte norske grasressurser så optimalt som mulig vil dessuten være godt for omdømmet til norsk melke- og storfekjøttproduksjon. Grasareal er en ressurs vi har i Norge, og denne ressursen må vi utnytte i en situasjon hvor verden vil trenge mer mat. Klarer vi å formidle dette budskapet til storsamfunnet, blir drøvtyggerne en medspiller (og ikke en klimaversting) i kraft av at de kan omdanne verdiløst gras til høyverdig menneskemat.

Tidligere erfaringer viser at rundballer fra et skifte har svært varierende vekt. Selv rundballer som ser identiske ut, kan ha en variasjon i vekt på over 200 kg. Det er derfor usikkert å bruke antall rundballer på jordet som avlingsanslag. De fleste store maskinfabrikantene arbeider nå med systemer for å måle avlingsmengde og tørrstoffinnhold direkte under høsting. Nøyaktige avlingsregistreringer vil avdekke forskjeller på avlingsnivået mellom skifter, som igjen vil endre fokus hos grasdyrkere. Hvorfor er det så store avlingsforskjeller? Hva kan vi gjøre med det? Bør vi tilpasse dyrkingsopplegget? Dette blir naturlige spørsmål å stille når avlingsdata tolkes etter innhøsting! 

Hvorfor er gode avlingsregistreringer så viktige?

Det er 3 gode grunner til at vi bør få bedre oversikt over avlingsnivået: 

• Avlingstallene og grovfôrkvalitet er viktige parametere for å regne ut kostnadene per produsert energienhet. Denne kunnskapen er avgjørende for å vurdere forbedringer i eget driftsopplegg samt verdien av grovfôret. 
• God oversikt over avlingsnivået gjør det mulig å planlegge den resterende del av vekstsesongen. Har jeg nok fôr? Bør jeg høste siste slått, eller kan den i større grad utnyttes til beite? 
• Fôrplanlegging – hvor mye og hvilke kombinasjoner av kraftfôr trengs for å oppnå ønsket ytelse?

Går foran som et eksempel

En meget dyktig grovfôrdyrker har latt oss få ta en titt på kostnadene som påløper i hans grovfôrproduksjon. Vi håper tabellen under kan gi inspirasjon til andre melkebønder om å sette grovfôrproduksjon i system. I dette tilfellet leies alle tjenester inn (såing, slått, pressing og pakking). Kostnadene vedrørende produksjonen av grovfôret blir dermed svært presise. Den observante leser vil registrere at det er stor forskjell på de tre slåttene. Årsaken er svært varierende værbetingelser under innhøstingen. 

• I 1. slåtten hadde nær optimale værbetingelser. 
• I 2. slåtten kom det noe regn under innhøsting. 
• Mens 3. slåtten var håpløs med 3 uker sammenhengende regn. 

Tabellen over viser at «blaute» rundballer er en svært kostnadsdrivende faktor. Og elendigheten slutter heller ikke på jordet. Dårlig fôrkvalitet påvirker situasjonen i fjøset. Dyrere kraftfôr samt melkekyr med redusert ytelse er også en del av totalbildet når grovfôrkostnader og grovfôrkvalitet skal vurderes.

Feil fokus rundt grovfôr

Fra 2005 til 2014 økte gjennomsnittskua i Norge ytelsen fra 6750 til 8000 kg EKM (energikorrigert mjølk). Økningen i mjølkeytelse er i hovedsak basert på økt bruk av kraftfôr. I 2014 utgjorde kraftfôr 44 % av energien i fôret til mjølkekyr, mens det utgjorde 36 % i år 2000. I samme periode har utvikling over grovfôravlinger og grovfôrkvalitet stagnert. I de senere år er det stadig artikler som vinkler fokus mot at grovfôr er kostbart. Beregningen på foregående side viser at dette er en faglig tvilsom påstand. Fokuset på dyrt grovfôr skaper dessuten resignasjon og motløshet blant grasbønder. Det er derfor langt viktigere at bønder, rådgivere og forskere fokuserer på alt vi kan gjøre for å forbedre agronomisk praksis, øke avlingsnivået og bedre kvaliteten på høstet fôr. Her er det et meget stort potensial i norsk mjølkeproduksjon som fremdeles ikke er utnyttet.

Ulike løsninger for riktig vekt 

Det er flere løsninger i markedet i dag for å registrere vekt på rundballer. Noen er avanserte og kostbare, men det finnes også enklere verktøy. Flere av de store presseleverandørene selger allerede utstyr som kan monteres på rundballepressene for å måle vekt. Da kan bonden ta nøyaktig vektmåling av hver enkelt rundballe, og få full oversikt. Kombineres målingen med aktivt uttak av fôrprøver, har gårdbrukeren skaffet til veie langt bedre kunnskap om eget grovfôr før vinteren setter inn. Slike oppgraderinger bør vurderes hvis vi likevel er på utkikk etter nytt grashøstingsutstyr. Et annet og enklere system er en fastmontert vekt ved rundballelageret. Slike vekter er til salgs for rundt 10-15 000 kroner. Da kan man sette rundballen i frontlasteren ned på vekten under innsamling av fôret, og på den måten få registrert en snittvekt på fôret uten alt for mye ekstra arbeid.