Rådgiveres erfaringer med Megalab

Etter årets utprøving er det gjort ulike erfaringer, og vi har derfor spurt sentrale rådgivere i Vestfold, Romerike og Nord-Trøndelag om hvordan de vurderer nytten av bladanalyser

Er Megalab et interessant tilbud for dine medlemmer?

Tilbakemeldingene fra NLR er at Megalab er et interessant rådgivningsverktøy. Bladanalyser som et supplement til jordanalyser vil alltid være interessant for rådgivere og bønder. 
Prisen på analysene er heller ikke avskrekkende, ca. 250 kroner pr. prøve.

Hvordan ser landbruksrådgivingen at bladanalyser kan være nyttige i egen rådgivning?

Jordprøvene forteller om næringsinnholdet i jorda, bladanalysene i hvilket omfang plantene har klart å ta opp næringsstoffene. På en måte er det bladanalysene som er fasiten. Analysesvaret kan fortelle om det foreligger en mangel på ett eller flere næringsstoffer der det er vekstproblemer. Mer systematisk uttak av bladanalyser kan dessuten gi mer kunnskap 
om hvilke næringsstoff som er i underskudd i bestemte regioner, evt. på ulike jordtyper. På sikt bør det også utprøves om tilførsel av næringsstoffer i henhold til analysesvarene gir økonomisk uttelling for gårdbrukerne.

Har landbruksrådgivingen bestemte erfaringer i år som viser verdien av bladanalyser?

Østlandet 

25. april i år ble det tatt ut bladanalyser i en høstrug og en høsthveteåker. I rug, på lett jord var det lavt nivå av magnesium, mens høsthvete på tyngre jord viste lavt innhold av fosfor og kalium.

Landbruksrådgivingens vurdering, etter å ha studert analysesvarene, var at stigende jordtemperatur og gode vekstbetingelser forøvrig gjorde at disse manglene var av forbigående karakter. I slutten av mai vurderte rådgiverne at svovelunderskudd forårsaket vekststagnasjon, men bladanalysene viste derimot lavt nivå av sink og kalium. Det var ingen tydelige symptomer på det etter hva vi kunne se. Kaliummangel har forekommet flere steder i Vestfold, selv der det er gjødslet med Fullgjødsel 22-3-10.

Trøndelag 
Erfaringene fra årets bladanalyser i Trøndelag viser at opptaket av fosfor i korn er generelt lavt. Våren var svært kald og det er derfor ikke uventet at opptaket av fosfor kan ha blitt i minste laget. Bladanalysene viste også at tidlig tiltak mot svovelmangel var effektivt. Men ettergjødsling med svovel var avhengig av nedbør for å gi effekt.

I potet har bladanalysene vist at opptaket av fosfor, som i korn, er relativt lavt i år. Noe som kanskje kan være med å forklare senere utvikling av plantene enn normalt. Mange bladprøver har vist lavt innhold av sink i potet. Resultatet 
er uventa og her trengs det mer kunnskap om eventuelle effekter på avling og kvalitet.

Det ble også tatt ut prøver fra tidligpotet med og uten klimaduk. Her var utslaga på analyseresultatene store. Under duken var opptak og utvikling omtrent som det skulle være. Men plantene uten duk, hadde redusert opptak av kalsium, magnesium, bor, kobber, sink, nitrogen og fosfor. Det var 
derfor ikke rart at Solist uten klimadekke var prega av dårlig vekst gjennom sesongen.

Hvilke svakheter har dere erfart i år som Yara må forbedre foran neste sesong?

Dersom analysene skal brukes til å iverksette en behandling er en avhengig av at analysesvarene kommer raskt tilbake. Bladprøvene er sendt med vanlig A-post og dette har tatt for lang tid. Yara bør arbeide med å finne en løsning slik at analysesvarene er klare i løpet av en uke. Analysesvarene bør sendes både til rådgiver og bruker. Det sikrer rask tilbakemelding, slik at evt. tiltak kan gjennomføres raskest mulig.