God fosforstatus sikrer gode grasavlinger

I et storskalaforsøk på Kotkaniemi har forskere siden 1973 dyrket korn med ulike gjødslingsstrategier. Feltet er grunngjødslet med ulike mengder nitrogen (N), fra 0 til 16 kg N pr. daa. Det er alltid benyttet Fullgjødsel, og fosforstatus varierer betydelig mellom ulike deler av forsøksfeltet.

Problemet med ensidig korndyrking over tid, er at det bygges opp smittepress grunnet plantesykdommer. For å sanere smitte, samt forbedre jordstruktur, valgte forskerne på Kotkaniemi å så timotei på hele feltet høsten 2016. Dette ga mulighet til å sammenligne avlingsrespons i gras ved ulik fosforstatus i jorda.

Forsøksdesign

Mange kornforsøk viser høyere avlingsnivå på jord med god fosforstatus, sammenlignet med mer fosforfattig jord. Dette har derimot i liten grad vært undersøkt i gras. De nye finske forsøkene er i så måte interessante. Førsteslåtten i 2017 viser nemlig at også gras profitterer kraftig på næringsrik jord. Det generelle avlingsnivået er vesentlig høyere på de næringsrike forsøksrutene sammenlignet med de mer fosforfattige. 

Alle forsøksrutene er gjødslet med 25 kg N pr. daa og 20 kg K pr. daa som standard grunngjødsling. Fosforgjødslingen varierte fra 0 til 8 kg P pr. daa. De to høyeste P-nivåene (6 og 8 kg P pr. daa) ble sløyfet på den mest fosforrike jorda.

Fosfor er lite bevegelig i jorda

Gjødsling med fosfor til graset har ikke gitt avlingsrespons, hverken på jord med lav eller med høy fosforstatus i dette forsøket. Likevel ser vi i forsøket fra Kotkaniemi, at på fosforrik jord er avlingene dobbelt så høye, sammenlignet med avlingsnivået på fosforfattig jord. Ettårige fosfor-forsøk i gras forteller derfor lite om hvor viktig fosfor er for jordas langsiktige avlingspotensial. Siden fosfor er immobilt i jord, vil fosfor kanskje bevege seg 1 cm i jord i løpet av 10 år. Overflategjødsling med fosfor er derfor mindre effektivt på kort sikt, ettersom det er planterøttene som må finne frem til fosforet.

Balansegjødsling er viktig

For å sikre langsiktige forvaltning har norsk landbruk valgt en gjødselstrategi, hvor vi årlig tilbakefører næringsstoffene som føres vekk med avlingen. En god gjødslingsplan skal ivareta dette prinsippet. Man kan tære på næringsreserver i noen år, men etter hvert har det økende negative konsekvenser. Vårt beste råd er derfor å legge en god gjødslingsplan, der undergjødsling med fosfor og kalium unngås. En gårdbruker som undergjødsler med P og K over tid, kommer før eller senere til et punkt der jordas avlingspotensial forringes. Når situasjonen har inntruffet, vil det ta lang tid å bygge opp jordreservene på nytt. Da må man overgjødsle med fosfor i mange år, før jordas avlingspotensial er tilbake. Har jorda høye P-AL verdier kan man naturligvis velge å tære på disse lagrene, men husk at jordas evne til å frigjøre fosfor faller raskere enn P-AL verdiene.

Husdyrgjødsel gir ofte god fosfordekning, men husk at Fullgjødsel inneholder andre viktige næringsstoffer som svovel, magnesium, kalsium, klor og bor. Dette er næringsstoffer som er viktig å tilføre gjennom gjødslingen. Særlig om våren er Fullgjødsel viktig, da kald jord har begrenset evne til å frigjøre næring fra jordreserven. Regelmessig fornying av enga anbefales, slik at kalk og husdyrgjødsel kan blandes inn i jordsmonnet. Dette vil gi mer verdifull grasbestand og høyere avlingspotensial fordi røttene søker nedover i jordprofilet. Bedre grasvekst vil gi deg mer og rimeligere grovfôr, noe som forbedrer driftsresultat i husdyrproduksjonen.