Offensiv nybegynner

Wallerud overtok Nes Vestre i Aurskog-Høland fra årsskiftet og har videreført drifta fra foreldrene Mia og Erik, som består av rundt 1 900 dekar korn og 80 dekar gras til hestefôr. Gården har også 600 dekar skog. Siste dagen i august sitter Endre på treskeren og nærmer seg slutten på innhøstinga.

– Innhøstinga har rett og slett vært helt fantastisk. Det største problemet er å få levert kornet. Vi har lager til 350-400 tonn selv, men nå er det korn over alt, konstaterer han.

Gjorde som planlagt

– Det har vært et spesielt år med høye kostnader og mye usikkerhet, men også økte kornpriser. For oss i Yara er det spennende å følge kornbønder som satser og se hvordan de lykkes. Endre har fått utfordringene i fanget i sitt første driftsår, men har vært offensiv, sier agronom Bernt Hoel i Yara Norge, som besøkte Wallerud i juni.

– Jeg kjøpte gjødsel og såkorn for 1,5 millioner kroner til denne vekstsesongen. Da jeg forsøkte å bestille sommeren 2021, var ordreopptaket stoppet. Jeg fikk ikke den aller rimeligste gjødsla, men fikk heldigvis handlet før den store prisoppgangen i november. Det ble ikke helt galt, sier Wallerud.

– Hvordan tenkte du foran denne sesongen? Gjorde du noe annerledes, vil Hoel vite.

– Jeg gjorde akkurat som jeg hadde tenkt. Det gjelder å utnytte jorda og potensialet best mulig. Jeg gikk inn for fullt og satset på velvilje fra regjeringen, og noe ble det jo, sier Wallerud, som mener han har et godt utgangspunkt med opp mot 2 000 dekar og god arrondering. Hjemgården er på 500 mål fordelt på bare to skifter. All leiejord ligger innenfor åtte kilometer og består av jevnt over gode skifter. All jord ligger i nedslagsfeltet til Hølandselva som renner mot Ørje og er en del av Haldenvassdraget. Drifta er dermed omfattet av betydelige restriksjoner når det gjelder jordarbeiding.

– Tanken foran sesongen var å være litt «på» og blant annet komme tidlig ut med gjødsel for å få i gang veksten i plantene. Men på grunn av at nedbøren uteble, ble det heller sent. Planene ble derfor delvis endret fordi jeg følte det ble for sent å kjøre på med mye næring, sier Wallerud.

Slik gikk det

Fra treskeren anslår Wallerud at høsthveten ga 650 kg, høstbygget 400 kg, vårbygget 600-800 kg og havren rundt 500 kg. Som så mange andre på Østlandet, kunne Wallerud høste det meste av kornet med lave vannprosenter.

– Høsthveten fikk ikke vann på våren og busket seg aldri ordentlig. Det kom ikke skikkelig med nedbør før andre delgjødsling, og da var det for sent, sier Wallerud. Hveten av sorten Praktik fikk til sammen 24 kg N pr. dekar, og forhåndsprøve viste matkvalitet med 14,6 prosent protein og 303 i falltall.

– Hveten var billig å etablere i og med at den ble direktesådd, men det er klart jeg kostet på mye gjødsel. Den burde ikke fått så mye nitrogen. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, burde jeg sådd vårbygg på alt sammen, for det ga best avling. 6-800 kilo er jo forholdsvis bra når bygget ikke fikk mer enn 12 kg N pr. dekar. Planen var å delgjødsle, slik at det ville blitt 16 kg N pr.
dekar, men vi rakk ikke det før åkeren hadde kommet for langt. Og da tror jeg ikke det hadde gitt særlig større avling, sier Wallerud.

Mye av havren var sådd på sur jord og sand, og det tæret på plantene i den tørre sommeren. En del av høstbygget fikk hard medfart gjennom vinteren og våren. Der Wallerud sådde i Thermus 2-radsbygg ble det stor avling, mens i det «rene» høstbygget ble det rundt 400 kg.

– Du satset offensivt. Har det betalt seg?

– Ja, det vil jeg si. Men det er klart, når høsthvete som fikk 24 kg N pr. dekar, ga mindre enn bygget som fikk det halve, blir hveten dårlig butikk i forhold. Det er en konklusjon Hoel deler.

– Med fasit i hånd er det klart at gjødslinga i høsthveten ble i overkant, mens det ble i minste laget til vårbygget. Dette er krevende beslutninger som må tas på et tidspunkt der vekstforholdene i resten av sesongen er ukjente. Verktøy som Atfarm, Yara N-Sensor® og N-Tester BT gir nyttig hjelp for å optimalisere tildelingen. Men vekstforholdene mellom gjødsling og tresking vil alltid være en x-faktor, forklarer han.

Mye høstkorn

Selv om vårkornet slo til i år, holder Wallerud på sin hovedstrategi med å så mye høstkorn. I slutten av august hadde han sådd 250 dekar Galileo høstbygg og 350 dekar Praktik høsthvete. Totalt planlegger han 900 - 1 000 dekar høstkorn. Hensikten med å så høstbygg er å få tid til å så høstraps, men i år ble det høsthvete, forteller Wallerud.

– Der jeg har høstbygg ble det kalket, kjørt en gang med stubbharv med gåsefot og en runde med såbedsharva. Med 600 kg kalk pr. dekar skulle den i alle fall ha et bra utgangspunkt. Høsthveten er sådd direkte, etter stubbharving og etter pløying. Jeg prøver litt forskjellig, så kan vi sammenligne. Både høstbygget og høsthveten har fått 20 kg pr. dekar med YaraMila® Fullgjødsel® 17-5-13 ved såing, sier Wallerud.

Inntil nylig har Wallerud ikke hatt planer om proteinvekster, men sier at han nå vurderer å så erter neste år.

Robust familiedrift

– Når det er knapt med tid, vet alle veldig godt hva de skal gjøre, sier Mia Wallerud. Hun har akkurat fått av seg «sprøytedressen» etter å ha vært over i stubbåkeren med glyfosat. Mannen Erik kjører korn og ordner i tørka. Begge trår til for å hjelpe sønnen Endre i hans første driftsår. Kona Tonje er mest opptatt med parets barn på 1 1/2 år og 4 måneder.

– Endre har erfaring fra å kjøre hogstmaskin, så han er helt suveren på treskeren, ikke minst der det er krevende. Jeg har ansvar for sprøyting gjennom hele sesongen, og i skuronna kjører jeg ofte korn, mens Erik er i tørka. Vi er imidlertid opptatt av at alle skal kunne gjøre alt. Da står vi sterkere og er mer robuste hvis det skjer noe uforutsett, sier Mia. Broren Arne, som er IT-spesialist, har utviklet styringssystemet på kornanlegget.

Behov for kalking

Jordprøvene viser relativt lave pH-verdier på mye av arealet. Wallerud har kalket noe av den sureste jorda og mottar mye slam med kalk i, men han sier det er vanskelig å få spredd slammet jevnt.

– Kalking bør stå høyt på prioriteringslista. Du kommer til å ha god uttelling for å kalke, understreker Hoel i Yara. 

Skifteplanen 2022

Dette var skifteplanen hos Endre og Tonje Wallerud i 2022:

• 250 daa Praktik høsthvete
• 330 daa Ellvis høsthvete
• 140 daa Galileo høstbygg
• 190 daa Caress vårhvete
• 720 daa Thermus vårbygg
• 250 daa Ringsaker havre
• 120 daa timotei til høy

Wallerud driver også entreprenør- og anleggsvirksomhet i tillegg til jordbruket.