Rett mengde nitrogen tilpasset år og potetsort

Potetdyrkeren vil få et ekstra hjelpemiddel i vekstsesongen for å avgjøre hva som er riktig N-gjødsling i den enkelte potetåker. Riktig gjødsling er den mengden som gir optimal avling av god kvalitet tilpasset bruksområde. Dette skal gi best mulig økonomi for produsenten i den aktuelle sorten. 

Ved å bruke dette hjelpemiddelet sammen med et opplegg for delt N-gjødsling, kan en gjødsle etter behov og korrigere for effekten av varierende forhold i vekstsesongen. Dette gir behovstilpasset gjødsling og en god miljøgevinst, samtidig som en får mindre avlingsvariasjon mellom år. Resultater fra årets felt forventes å være klare i løpet av første kvartal 2015. 

Årets forsøk

I årets forsøksfelt, 18 i alt, arbeides det med nøye målinger av plantesaft gjennom snaranalyser og bladstilkanalyser ved Yara sitt analyselaboratorium Megalab. Analyseresultatene skal legge grunnlaget for utarbeiding av normtall for nitratinnholdet i bladstilken ved ulike utviklingstrinn. 

Bladstilkanalysen hos Megalab tas ut for å kunne sikre en balansert næringsforsyning av de andre næringsstoffene på to ulike utviklingsstadier. Forsøkene kjøres i sortene Asterix, Fakse, Folva, Innovator, Lady Claire, Mandel og Royal, og feltene ligger fra Jæren i sørvest og Råde i sørøst til Steigen i Nordland. Det blir målt avling og kvalitet, og avlinga sorteres etter størrelse. 

Målinger i felt

I vekstsesongen som snart ligger bak oss er det tatt ut to typer analyser i alle felt. I fire av feltene har også håndholdt N-sensor blitt benyttet. I feltene ble det delgjødslet 25 dager etter spiring. Dette var også tidspunktet for første uttak til analyser. Det tas prøver av siste fullt utvikla blad. De ulike analysemetodene kan beskrives slik: 

1. Plantesaftmålinger med LAQUAtwin måleapparat(snaranalyser). I alle felt er det målt nitratinnhold (og K-innhold) på 20 bladstilker per rute. Det er tatt ut 5-7 prøver i løpet av sesongen. Disse målingene gir svar direkte ved måling. 
2. Petioleanalyser (bladstilk) er tatt ut to ganger på ulike vekststadier og sendt Megalab i England for fullstendig næringsanalyse. Her tas ut 30 bladstilker per rute (av sist utvikla blad). Dette er en type måling som er prøvd ut de to siste årene, og som vil være et godt hjelpemiddel for produsentene for å se på næringssituasjonen i potetåkeren på et tidspunkt det fortsatt er mulig å rette opp skjevheter i næringstilstanden i planta. 
3. Yara N-Sensor. Målinger med håndholdt Yara N-Sensor (SørØst og Bioforsk Apelsvoll ) vil bli sammenstilt med nitratanalysene (plantesaftmålingene) for å se hvordan måleresultatene samsvarer. Den håndholdte N-sensoren gir mulighet for gode måleresultater fra smårutefelt og resultatene kan direkte overføres til Yara N-Sensor som er traktormontert og kan styre delgjødslingen direkte.

Bakgrunn for prosjektet

Opptaket av nitrogen kan være veldig ulikt for forskjellige potetsorter. Engelske forsøk har vist at det er potetsortens karakter (bestemt/ ubestemt voksemåte) og sortens effektivitet i næringsopptaket (rotsystemets størrelse og plantas indre behov) som bestemmer hvor lenge potetplanta skal vokse. Samt omallokering av næring fra ris til knoller. Dette i sin helhet avgjør dermed også potetplantenes nitrogenbehov. Om en potetsort har bestemt eller ubestemt voksemåte avgjøres ut fra potetplantenes evne til å opprettholde bladveksten etter at første blomsten er synlig, og har stor innvirkning på gjødslingsbehovet (Dampney and Collins, 2009). 

Ulike potetsorter har ulik vekstrytme og ulikt behov for nitrogengjødsling tidlig i vekstsesongen. Opptak i bladverket og i knollene varierer fra sort til sort. Det er viktig at næringsstoffene er tilgjengelig når planta trenger dem, fordi tidspunktet for gjødsling kan være avgjørende for både knolldanning, avlingsmengde og potetkvalitet. Mye nitrogen gitt tidlig i vekstfasen kan hemme knollansettet. 

Samarbeidspartnere

Prosjektet har kommet i gang fordi mange aktører har vist stor interesse for prosjektet. Fra bransjen stiller Bama, Findus, Fjellmandel, HOFF, KiMs, Maarud, Totenpoteter og Yara. Bedriftene er økonomiske støttespillere, i tillegg til at de vil utføre noe arbeid med sortering og/eller kvalitetsanalyser etter høsting. Bedriftene har noe forskjellig fokus alt etter hvilken sort og hvilke bruksområde den aktuelle potetsorten tenkes anvendt til. 

I tillegg har de lokale rådgivingsenhetene fått god støtte fra Fylkesmannen i mange av fylkene (Vestfold, Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland). Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving legger ned mye arbeid i prosjektet. De lokale enhetene som deltar er Rogaland, Viken, SørØst, Romerike, Solør-Odal, Hedmark, Oppland, Oppdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag, Namdal og Salten. Fagkoordinator Borghild Glorvigen er prosjektleder. 

Hos Bioforsk Øst Apelsvoll er det Per Møllerhagen som er hovedansvarlig. Av de 18 feltene går 9 av dem delvis i regi av Bioforsk.