Jakter presis direktesåing med egen maskin

– Vi har drevet med direktesåing i 20 år, med vekslende hell. Det var bakgrunnen for at vi begynte med denne maskinen. Vi ville prøve å lage noe som fungerer mer optimalt, sier Terje Romsaas.

Et av målene er å plassere gjødsla akkurat der de vil ha den.

– Mange direktesåmaskiner tilbyr kun kontaktgjødsling. Men med denne maskinen kan vi gi hele grunngjødslinga og eventuelt startgjødsel ved såing, og vi kan legge gjødsla der vi mener det er optimalt, forklarer Romsaas. De har patentert en vinglabb kombinert med en justerbar løsnetinde der gjødsla plasseres.

De har brukt utallige timer på å utvikle såmaskinen, som har fått navnet Carbon Tiger, i gårdsverkstedet hjemme på Sulerud i Frogner i Lillestrøm kommune. Nå fintegner de komponenter på PC-en, blant annet som grunnlag for en industribedrift i Gjerdrum som skal levere deler.

Lar biologien gjøre jobben

Far og sønn Romsaas er begge opptatt av å lage ei fruktbar jord med god struktur for å gi plantene best mulig vekstvilkår. Gjennom en lokal erfaringsgruppe for kornbønder, har de også kontakt med kollegaer som deltar i NLR-prosjektet Karbon Agro.

– Målet er hele tida å bedre jordstrukturen, å komme opp på samme nivå som jorda vi finner når vi graver utenfor jordet og på plenen, sier Terje.

– Vi vil at de naturlige prosessene skal gå sin gang og la biologien gjøre det meste av jobben. Vi har selvfølgelig problemområder, men på enkeltskifter begynner det å bli god struktur. Der er det artig å grave, fortsetter Gulbrand.

De sier de bare så vidt har kommet i gang med å dyrke fangvekster.

– Vi har mye å lære. Vi har prøvd å så med viftespreder, men da er det ofte for tørt til å få god spiring. Det sikreste er å så med såmaskin etter høsting, men da er tidsfaktoren et problem. I år vurderer vi å så fangvekster med vårkornet, sier Terje.

Kjører én gang

Hovedstrategien for både vår- og høstsåing er å kjøre én gang.

– Det perfekte er når treskeren går på oversida og såmaskinen på nedsida, smiler Terje.

Ofte kjører de ei enkel ugrasharv rett etter tresking for å blande inn halmen i jorda og sette i gang nedbrytingsprosessen. Det mener de også kan være smart der de skal så vårkorn.

– Selv om maskinen takler halm godt og legger frøet i svart jord, er det optimalt å få spredd halmen så godt som mulig, sier Terje.

Terje og Gulbrand driver til sammen 1 500 dekar. De har avviklet potetproduksjonen og faset ut våroljevekster, som de synes gir for små avlinger, men har likevel et allsidig vekstskifte. I 2022 direktesådde de alle vårgrødene, både erter, åkerbønner, bygg og havre.

– Det gikk bra alt sammen. Plogen blir det bare mer og mer rust på, konstaterer Terje.

De har også direktesådd høsthvete og høstraps med god etablering. I enkelte år er det heller overvintring og sniler i høstrapsen som er utfordringene.

Jord i god hevd

I tillegg til vekstskifte, har de stort fokus på å holde jorda godt i hevd.

– Det grunnleggende med drenering, jordstruktur, kalking og næringsstatus må være på plass. Vi har kommet langt, selv om det fortsatt gjenstår noe, sier Gulbrand.

– Romsaas-gutta følger oppskriften på suksess ved å tenke grunnleggende jordhelse kombinert med presisjon på alle fronter. Disse faktorene er prioritet én, supplerer Bernt Hoel i Yara. 

De har egen grøftemaskin med Rådalshjul. All jord de eier er nå systematisk grøftet og de har også drenert mye av leiejorda. Våren 2022 kalket Terje 500 dekar og Gulbrand 100 dekar.

– Vi satte enda mer fokus på kalking når gjødselprisene steg, og har jevnt over bra kalktilstand. Det er jordprøver på leirjorda her som viser pH på 7,5. Vi er ikke så redd for å ha høy pH. Svenskene anbefaler 7,2, og skulle det oppstå sink- og manganmangel er det billig å tilføre med bladgjødsling, sier de.

– Ja, billig og effektivt. De som av ulike årsaker har havnet på litt for høy pH har gode erfaringer med bruk av YaraVita® bladgjødsling. Tidlig behandling er viktig for å få best mulig respons, kommenterer Hoel.

Gjødslingsstrategien

Høsthveten ble sådd 15.-20. september i fjor høst, som er forholdsvis sent på Romerike. De vurderte behovet for gjødsel som lite, og der det var erter som forgrøde ga de ingen gjødsel. De siste åra har det vært tørre vårer, og de har gitt opptil 10 kg N pr. dekar ved første gjødsling og deretter sett an utviklingen.

– Jeg tror suksessfaktoren er å komme tidlig nok utpå, sier Terje, som legger til at det går raskt å delgjødsle når de er to og det meste av jorda ligger konsentrert i nærheten gården.

På tusen mål rundt gården sprer de hvert år 4-5 tonn biorest pr. dekar med slangespreder.

– Vi kan i hvert fall regne 2 kg N pr. tonn, men biorest har lite svovel og fosfor. I rughvete har vi grunngjødslet med biorest på våren med 8-9 kg N pr. dekar, og ikke gitt noe mer senere i sesongen. Vårkorn som ikke får biorest, får ofte 8-10 kg N pr. dekar med NPK-gjødsel ved såing. Men de forsøker flere tilnærminger, og startgjødsel er ofte med.

– Til årets sesong har vi kjøpt inn en del av OPTI-START 14-18-0 (4S), som kan kombineres med litt «svakere» YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6. Det blir en relativt rimelig gjødsling, mener Terje.

– Deretter ser vi an potensialet. Vi har så vidt brukt Atfarm, men foreløpig i begrenset omfang. Vi har satt som mål å bruke det mer aktivt og har bestilt N-Tester BT til denne sesongen, forteller Gulbrand.

For grovmaskede jordprøver

Fram til nå har de to Romeriksbøndene kalket flatt med samme mengde over hele arealet. Terje er skeptisk til om dagens GPS-kalking har så god fordelingseffekt som ofte framheves. Han har lenge vært opptatt av mer detaljert kartlegging av jordas tilstand, for å treffe bedre med både gjødsling og kalking.

– Vi har alt for grovmasket jordprøvetaking, mener han. Drømmen er å ta jordprøver «on the go».

– Vi burde kunne analysere tilstanden for næringsstoffer og pH fortløpende mens vi kjører såmaskinen. Jeg leker med tanken om kontinuerlig jordprøvetaking og tildeling av næringsstoffer, som for eksempel fosfor og kalium, og vedlikeholdskalke mens vi sår. Her tror jeg teknologien kommer til å ta noen kvantesprang, sier han med gründerens entusiasme.

– Fram i tid kan vi kanskje lage ei jordarbeidingsfil, sier Romsaas.

Hoel peker på at jorda på Romerike, som mange andre plasser i Norge, kan variere betydelig over korte avstander.

– Gevinstpotensialet ved presisjon som fanger opp variasjonene, er derfor stort. Det er spennende å høre Terje og Gulbrand sine tanker om hva som kan utvikles for å skreddersy dyrkinga ytterligere, sier han.

Mange muligheter

Såmaskinen som Terje og Gulbrand har konstruert har tre utmatere og det kan gis gjødsel både gjennom eget gjødselrør og sammen med såkornet i vinglabben. Foran vinglabben og gjødselrøret sitter løsnetinden, som skal sørge for at gjødsla plasseres gradvis nedover i jorda i løsnesporet og gi kornrøttene god utvikling. Avstanden mellom vinglabbene og løsnetindene er 33,33 cm. Når såkornet drysses ut på begge sider av vinglabben blir avstanden mellom såradene 14-15 cm.

– I enkelte år og på noen jordarter kan det være behov for å ha med seg noen av fordelene med jordarbeiding. Vingen skjærer løs jorda i sådybden, som ikke bør være mer enn 2-3 cm for korn. Det gir rask oppvarming i topplaget, som jeg mener er sterkt undervurdert på våre breddegrader, sier Terje.

Fram til denne sesongen har de sådd rundt 3 000 dekar med den nye maskinen. Det har meldt seg flere interesserte, og nå er ytterligere tre maskiner under produksjon.

Mye har endret seg

Terje Romsaas og Bernt Hoel har kjent hverandre helt siden de gikk sammen på landbruksskolen på Hvam i 1985/86. Det er derfor mye å prate om. De konstaterer at det er mye som har endret seg på de snart 40 åra siden de delte klasserom. De fleste innenfor planteproduksjon har i perioden opplevd at mindre av tida brukes på gården, men på Sulerud er de fortsatt heltidsbønder.

– Det er moro at vi kan ha vårt virke her begge to, sier Terje.