Hva betyr lavere oljepris for gjødselprisene?

De internasjonale kornprisene er lavere og oljen er billig! Som vi beskriver under betyr oljeprisen lite for gjødselprisen, det er mange andre faktorer, f.eks. uroen i valutamarkedet, som påvirker prisen i langt større grad.

Oljeprisen har falt  

Gjennom hele 2013 og fram til midten av 2014, var oljeprisen ganske stabil på rundt USD 110 per fat (Brent). Siden den gang har prisen blitt halvert, i dag er prisen på ca. 60 USD per fat. En dramatisk forandring. 

Dette er drevet av den sterke økningen i produksjonen i USA, ny teknologi som gjør det mulig med utvinning i skiferberggrunn. OPEClandene produserer også mer, og de kontrollerer ikke markedet på samme måte som før. Politisk uro i Russland og Ukraina bidrar også. Men olje brukes ikke som råstoff når man produserer gjødsel. 

Naturgass er en viktig råvare 

Produksjon av nitrogengjødsel er energikrevende, og den mest vanlige energikilden er naturgass, bortsett fra i Kina som i stor grad bruker kull. For noen år tilbake var det vanlig at prisen på gass og olje var direkte knyttet til hverandre, noe som betydde at oljeprisen også hadde en sterk innvirkning på produksjonskostnaden for nitrogen. I dag lever naturgassmarkedet sitt eget liv. Gjødselindustrien kjøper gass på verdensmarkedet uten at prisen er knyttet olje. Mange forventer at lavere oljepriser vil føre til reduserte gjødselpriser, men denne sammenhengen er altså svak. 

Naturgassmarkedet er i endring og verdenskartet tegnes på nytt. USA har gjennom sin satsing på skifergass blitt en storprodusent og gassprisene i USA ligger i dag på 3-4 USD per million Btu (Henry Hub). I dag er USA nettoeksportør av gass. For mindre enn fem år siden var de nettoimportør. I Europa er gassprisene omtrent det dobbelte av i USA, 7-8 USD per million Btu (Zeebrugge). Dette er ca. 30% lavere sammenlignet med prisene i 2013.

Valutakursene har stor innvirkning 

Valuta er den faktoren som har påvirket gjødselprisene mest gjennom det siste året. Spesielt viktig er en svakere euro mot dollar. Siden de viktigste gjødselprodukter på verdensmarkedet, slik som urea og DAP (diammoniumfosfat) handles i dollar, påvirkes prisene i Europa i stor grad av en svakere Euro. Dette har bidratt til høyere priser på f.eks. nitratgjødsel i Europa.

Den norske krona har også svekket seg betydelig i forhold til andre valutaer. En Euro ble i løpet av andre halvår 2014 10% dyrere (8,15 NOK/€ i mai 2014 sammenlignet med 8,97 i desember 2014). Et gjødselprodukt som f.eks. kostet 400€ (3260 kr) i mai 2014 kostet altså 330 kr mer i desember 2014 på grunn av svakere kronekurs. 

Den amerikanske økonomien har utviklet seg sterkt det siste året. Et viktig bidrag til dette er de lave energiprisene på olje, gass, etc. Dette synes godt i utviklingen i dollarkursen. På et år har dollaren blitt 25% dyrere for oss nordmenn (fra 6,17 i januar 2014 sammenlignet med 7,69 i januar 2015). Olje og gass er produkter som omsettes i USD. Dette gjelder også mange andre viktige råvarer i gjødselindustrien, som fosfor og kalium. Hvis prisene i dollar er stabile så slår altså valutaendringene gjennom på gjødselprisene i Europa. 

Valutaendringer påvirker også prisene på korn på verdensmarkedet, europeisk korn har i dag en bedre konkurransekraft enn tidligere i forhold til USA, noe som gjenspeiles i kornprisene i markedet. En sterk dollar er bra for den europeiske prisen på korn. 

Tilbud og etterspørsel 

I en fungerende markedsøkonomi har tilbud og etterspørsel stor innvirkning på prisene. Produksjon og forbruk av korn har over en årrekke vist en økning på ca. 2% per år. Økende kornproduksjon betyr at den underliggende etterspørselen etter gjødsel er og har vært god i lang tid. Etterspørselen fra Latin-Amerika, med Brasil i spissen, fortsetter å øke kraftig. Som eksempel har gjødselforbruket i Brasil økt fra 22 millioner tonn for fem år siden til nesten 32 millioner tonn i dag. Yara har også økt sine leveranser til Brasil fra 3,3 til 7,9 millioner tonn gjødsel fra 2012 til 2014, og Brasil er i dag Yaras største marked. 

Selv om prisene på en del landbruksprodukter har gått ned siste året ligger fortsatt prisene på et høyt nivå historisk sett, noe som sikrer fortsatt god etterspørsel etter gjødsel (figur 2).

Urea

Totalt produseres det 111 millioner tonn nitrogen per år i verden (IFA 2013, ekskl. industriell bruk). Av dette er 56% urea (46% N), som altså er verdens største nitrogenprodukt og har dermed en sterk innvirkning på globale gjødselpriser. I Europa dominerer nitratgjødsel (ammoniumnitrat (AN) o.l.) som nitrogenprodukt, blant annet på grunn av dårligere virkningsgrad for urea i vårt klima, men prisene på nitratproduktene har historisk sett vært sterkt knyttet til verdensmarkedet for urea.

Importen av urea til Europa har i stor grad kommet fra Nord-Afrika og Svartehavet. Tilgangen fra disse regionene har i løpet av det siste året blitt redusert. I Egypt, som er verdens åttende største eksportør av urea, er produksjonen redusert på grunn av mangel på gass. Investeringer i infrastruktur for transport av gass har vært minimale og bruken av gass til gjødselproduksjon har blitt redusert med 50%. I tillegg prioriteres egyptisk urea til eget jordbruk framfor eksport.

Uroen i nærheten av Ukraina har resultert i at store fabrikker i nærheten av Donetsk har stått stille. I en periode var det i Ukraina faktisk ikke lov til å bruke gass til gjødselproduksjonen fordi den behøvdes til andre formål.

Kina slår eksportrekord 

Kina produserte om lag 70 millioner tonn urea i 2014. Dette er 40% av den totale produksjonen i verden på rundt 170 millioner tonn (figur 3). Kina har med sin økte eksport dekket opp for det markedet som Egypt og Ukraina har gitt fra seg. Men siden kinesisk urea har en lang transportvei til Europa, har bortfallet av urea fra Egypt og Ukraina ført til høyere priser på urea fra Svartehavet. 

Kina eksporterte i 2014 13,6 millioner tonn urea. Dette er en økning på 64% fra året før. I dag står Kina for en så stor andel av verdenshandelen for N-gjødsel at deres produksjonskostnad har sterk innvirkning på verdensmarkedsprisen. Slik vi vurderer det er det Kina som setter bunnivået for prisen på urea basert på deres produksjonskostnader. Kina produserer i stor grad urea med kull som energikilde, ikke gass, og følgelig er det prisen på kull i Kina som bestemmer produksjonskostnaden. Prisen på kull i Kina har ikke gått ned i takt med oljeprisen, det vil si at kullprisen i Kina nå betyr mer for verdensmarkedsprisene på urea enn olje- og gassprisen. 

Stabile priser 

I USD Prisene på urea, fosfor og kalium har gjennom det siste året har vært ganske stabile i USD pr. tonn. Det er derfor endringer i valutakurser som er den største enkeltårsaken til svingningene i gjødselprisene som vi har sett i 2014/15.