Balansert gjødsling med husdyrgjødsel og mineralgjødsel i enga

Juryen vil poengtere at alle deltakerne i Avlingskampen er svært dyktige grovfôrdyrkere, og avlingsnivået lå på nær 1000 FEm (fôrenheter melk). Dette er mer enn dobbelt så høyt som middels avlingsnivå i statistikken fra SSB for de aktuelle fylkene. Det som vi også registrerte var at de fleste deltakerne generelt balanserte gjødslingene sine godt med både husdyrgjødsel og supplerende mineralgjødseltyper. 

Som vi ser av figur 1 var det en god balanse ( for N, P og S) mellom tilførte næringsstoffer og næringsstoffer som er tatt ut med avlinga. Kanskje med ett unntak, Osen på Trøndelagsskysten, hvor overskuddet i mineralbalansen kan forklares med at det hadde vært stor utgang etter utvintring i enga, i tillegg til at isåinga av nytt raigrasfrø spirte dårlig p.g.a. tørke på forsommeren. En gjorde altså et forsøk på å gjødsle seg opp i avling, men grunnlaget i engbestandet og tørken satte en stopper for det. Dermed satt en igjen med et overskudd av de fleste næringsstoffer som ikke kom til nytte.

De øvrige deltakerne fikk avlinger som balanserte svært godt med de næringsstoffene som var tilført. Mineralbalansene i grovfôret var også gunstig sett med tanke på husdyrhelsa.

Som sagt var det store avlingsuttak, og så en på næringsstoffet kalium, var det kun dette det var et underskudd av. Der det ble tatt ut ekstra store avlinger var det ganske betydelige underskudd av kalium. Dette må sees i sammenheng med kaliumstatusen i grovfôret, K/Ca+Mg-forholdet, også kalt tetanikoeffisienten, som sier noe om risikoen for graskrampe og andre produksjonssjukdommer. Alle deltakerne hadde verdier nær det optimale. Men et sterkt underskudd og ubalanse av kalium år etter år vil etter hvert gi avlingsreduksjoner.

Etter kalkuleringene av mineralbalansen i Avlingskampen 2014 i tillegg til statistikken av tilsvarende analyser registrert av TINE, er det tydelig at det fortsatt er rom for større presisjon på gjødslinga i grovfôrproduksjonen. Spesielt gjelder dette for næringsstoffet kalium. Vi har tidligere også fokusert mye på viktigheten av å supplere med svovelholdig mineralgjødsel. Det så vi også denne gangen. 

Det som var noe overraskende var at det var relativt store forskjeller på proteininnholdet målt med NIR-metoden og tilsvarende N-verdier målt med Kjeldahl-N-metoden som måler totalnitrogenet. Dette vil vi gå dypere inn i da det også har konsekvenser for tolkningen av N/S-forholdet i grovfôret. Det vil uansett være svært nyttig med grovfôranalyser inkludert mineralanalyser, for å tolke grovfôrkvaliteten, samt bruke mineralanalysene for evt. å korrigere gjødslingsplanen etter bruk av husdyrgjødsel supplert med rett type mineralgjødsel.