Imponerende gjødslingsrespons i bygg

Statistikken viser at 2017 ble det fjerde gode avlingsåret på rad i norsk kornproduksjon. Det er ikke lenger uvanlig å høre om byggavlinger på 7-800 kg/daa. Slike resultater forutsetter at jorda er i god hevd og at etablering, gjødsling og plantevern er ivaretatt gjennom riktig tiltak til rett tid. Dersom forutsetningene for en toppavling er tilstede, kan man hente mange kilo og kroner ved å gjødsle optimalt.

Avling og gjødsling

Et viktig spørsmål er om dagens forsøk og testing av sortenes egenskaper klarer å avdekke de nye sortenes egentlige avlingspotensial og tilhørende gjødslingsbehov. Vi stiller dette spørsmålet til Mauritz Åssveen, forsker i NIBIO på Apelsvoll og ansvarlig for verdiprøvingsforsøkene gjennom flere tiår.

- Disse feltene får samme gjødsling som feltverten bruker på resten av jordet. Mange sorter testes i forsøkene og det blir for ressurskrevende å bringe gjødsling inn som en ekstra forsøksfaktor. Men det som er sikkert er at når en har byggsorter som Tiril og Thermus i samme felt og gjødsler likt, så kan det ikke bli optimalt nivå for begge, da resultatene viser om lag 150 kg/daa avlingsforskjell mellom de to, svarer Åssveen.

Nytenking

Den erfarne kornforskeren har løsningen for å skaffe kunnskapen som behøves. 
- Det enkle svaret er at de viktigste markedssortene må testes i egne gjødslingsforsøk. Utfordringen er at det koster og det er generelt vanskelig å skaffe finansiering til anvendt kornforskning.

Kunnskapen om optimalt gjødslingsnivå er større i hvete enn i bygg og havre, er det riktig observert?
- Ja, det har tradisjonelt vært mer forsøksaktivitet med gjødsling til hvete. I tillegg måles proteinnivået i hvete og dermed har bonden en brukbar indikator på om gjødslingen er tilpasset behovet. Nyere sorter av bygg, som Rødhette, Fairytale og Thermus, har et avlingspotensial som krever nytenking omkring hvilke N-nivåer bygg kan utnytte, forklarer Mauritz Åssveen.

Toppavlinger og økt protein

I 2017 gjennomførte Åssveen forsøk med økende N-gjødsling til ulike byggsorter (se figur). 
- Her må vi ta de vanlige forbehold knyttet til at dette er resultater fra kun ett felt. Likevel illustrerer forsøket den gode evnen byggsortene har til å respondere på økende gjødsling.
Hele feltet ble ved såing gjødslet med 50 kg/daa YaraMila® Fullgjødsel ® 20-4-11 (10 kg N/daa). Ved busking ble det delgjødslet med stigende N-mengder, fra 0 til 6 kg N/daa med YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S).
Sorten Rødhette ga 700 kg/daa ved en gjødsling på 10 + 3 kg N/daa. Men Rødhette i dette feltet hadde enda mer inne. Ved å heve delgjødslingen fra 3 til 6 kg N/daa, økte avlingen med ytterligere 100 kg/daa! Alle sortene responderte sterkt på denne økte delgjødslingen med meravlinger som varierte fra 65 til 110 kg/daa. Det må også nevnes at proteininnholdet i sortene i gjennomsnitt steg fra 9,5 til 10,6 % når delgjødslingen ble økt fra 3 til 6 kg N/daa med OPTI-NS 27-0-0 (4S). - Mange tenker at delgjødsling må skje seint for å påvirke proteininnholdet, men her ser en altså kraftig respons både på avling og protein etter tidlig delgjødsling, avslutter Åssveen.