Nytenking på Hurum

Å komme til Manuela og Jakob Volent på Værby på Hurum er som å komme til et fullskalaforsøk der gamle sannheter utfordres av ny kunnskap og et entusiastisk engasjement for stadig å prestere bedre. De varierer gjødslingen, ikke bare av nitrogen, men også av andre næringsstoffer. Og i fjor startet de med å så det meste direkte.

– Det er kanskje dristig å legge om både jordarbeidings- og gjødslingsregime samtidig, men vi mener det har mange fordeler. Direktesåing gir stor kapasitet, som gjør at vi rekker å så mer høstkorn, og det er overraskende hvor fort det synes å bli mer meitemark i jorda. Når det gjelder gjødsling, er jeg blant annet opptatt av å sørge for nok fosfor. Høstkorn gir normalt store avlinger som fjerner mye fosfor. Hvis man bruker «feil» YaraMila® Fullgjødsel® om våren og bare ren nitrogengjødsel utover i sesongen, slik det er vanlig, kan det oppstå mangel på fosfor og andre næringsstoffer, mener Volent.

Varierer to gjødselslag
– Jeg synes det er vanskelig å vite om man gjør ting riktig. Og jo mer jeg vet, jo vanskeligere blir det, ler Volent.

Manuela og Jakob driver i alt 1100 dekar, og av dette er 650 dekar korn. De har en Limousin-besetning med 40 ammekyr, samt 80 vinterfôra sauer. Det gir et allsidig vekstskifte. I tillegg til gras og korn, legger de vekt på å ha høstraps og åkerbønner i omløpet.

– Høstraps er veldig fint i vekstskiftet, særlig i forhold til direktesåing, fordi jordstrukturen blir så god. Det samme gjelder åkerbønner, sier Volent.

Volent direktesår med en Weaving løftesåmaskin. Den har han bygget om til en kombimaskin ved å frontmontere en gammel Kverneland land-tank til gjødsel. Gjødseltanken er delt i to rom med hver sine utmatermotorer med elektronikk for GPS-styring. Volent har også montert grasfrøapparat på Weaving-maskinen.

– Jeg kan kjøre to forskjellige gjødselslag og variere tildelingen av begge. I vår kjørte jeg for eksempel YaraMila® FULLGJØDSEL® 17-5- 13 i kombinasjon med fosforgjødsel der det var nødvendig i kornet, og Yara OPTI-START™ 12-23-0 sammen med kaliumsulfat i åkerbønnene, forteller han.

Bruker jordkart
– For å få gode avlinger, er det høstkorn som gjelder. Derfor forsøker jeg å ha så mye høstkorn som vekstskiftet klarer, sier Volent. Men som så mange andre steder sist vinter, gikk all høsthveten og høstrapsen ut også på Værby. 400 mål måtte sås om igjen. Det er en risiko de er forberedt på, og hindrer dem ikke i fortsatt å satse på høstkorn.

Volent forteller at det er vanlig i dette området at det er mange forskjellige jordtyper på et og samme jorde. Det gjør variert gjødsling og GPS-kalking svært aktuelt.

– Gjennomsnitts-pH på et skifte kan se greit ut, men når du vet hvordan avlingene varierer og ser nærmere på kartet, kan det være store variasjoner. Det samme gjelder tilgangen på næringsstoffer, som blant annet fosfor og kalium, understreker Volent.

Han har bygget om og satt GPS-teknologi på en gammel gjødselvogn fra 1980-tallet, og GPS-kalker selv, og de siste årene har de kalket mye på Værby.

– Som grunnlag for å variere gjødslingen, bruker jeg ofte jordprøvekart. Jeg har vurdert satellittkart, men når du praktiserer direktesåing blir det ofte en del organisk materiale i overflaten som forstyrrer satellittbildene, særlig tidlig i sesongen. Jeg er opptatt av å delgjødsle tidlig, og bruker derfor jordprøvekartet som grunnlag. Jeg kunne kanskje brukt satellittbilder fra forrige sesong, for senere i sesongen gir bildene et bedre grunnlag, men det har jeg ikke prøvd, forteller Volent. Han er i ferd med å ettermontere avlingsregistrering på treskeren, og vil etter hvert også få tilgang på avlingskart.

– Med avlingsregistrering kan vi gjøre egne forsøk, sammenligne forskjellige forgrøder og gjødslingsstrategier, og få en pekepinn om hva som fungerer og ikke fungerer, sier han.

Vanskelig å treffe
Ved såing på våren gir Volent rundt 6 kg N pr. dekar med YaraMila® Fullgjødsel® 17-5-13, noen ganger i kombinasjon med mer fosfor. Første delgjødsling kjøres variert ved tidlig busking.

– Jeg er blitt mer opptatt av hva plantene trenger av fosfor, kalium og eventuelt mikronæringsstoffer, enn antall kilo nitrogen. NIBIOs målinger viser jo at plantene nesten er i strekningsfasen før de klarer å bruke opp 6 kg N pr. dekar, og derfor nøyer jeg meg med denne mengden ved såing. Dessuten har vi en gjødselspreder med stor kapasitet, så delgjødsling går veldig fort, forklarer Volent. Som regel gir han bygget én delgjødsling, mens hveten får 2-3 delgjødslinger, medregnet den siste proteingjødslingen.

Agronom Jan-Eivind Kvam-Andersen, som er med under besøket, poengterer at Yara anbefaler noe sterkere nitrogengjødsling på våren.

Fangvekster kan bli ugrasproblem
Volent bruker mye fangvekster med tanke på jordforbedring, binding av næringsstoffer og opptak av CO2.

 – Også her synes jeg det blir vanskeligere jo mer jeg vet. En konklusjon er imidlertid at du må tenke på at fangvekster fort kan bli et ugrasproblem. Du må velge fangvekster ut fra hva som skal dyrkes etterpå, slik at du har mulighet til å sprøyte dem ut, sier Volent. Han har forsøkt mange typer fangvekster og ulike såmetoder. Erfaringen er at direktesåing gir best etablering, men det er dyrere enn å bruke viftespreder. Volent er forøvrig opptatt av at fangvekstene må ha tid til å vokse og produsere biomasse som kan tilbakeføres til jorda.