Tre årsaker til lavt proteininnhold i hvete

– Litt for mange høsthvetepartier har hatt for lavt proteininnhold i forhold til den nye grensa for mathvete, konstaterer Hoel, og viser til at proteinkravet ble økt fra 10,0 til 11,5 prosent foran årets sesong. 

– Det var en betydelig justering som fikk mange til å utsette og øke siste delgjødsling, som er et velkjent tiltak for å stimulere til høyere protein. Likevel var det flere som ikke nådde grensa på 11,5 prosent, sier Hoel, som trekker fram tre hovedårsaker: 

• For svak N-gjødsling i forhold til behovet 
• Tilført N er ikke tatt opp i plantene 
• Tilført N er tatt opp, men proteinoppbyggingen har vært mangelfull 

– Med avlinger på pluss minus 1000 kg/ daa flere steder, som var langt over forventningene, må man regne med at det i en del tilfeller har vært for forsiktig N-gjødsling til å oppnå høyt proteininnhold. Et annet forhold er at tørke og dårlige opptaksforhold etter siste gjødsling kan ha bidratt til redusert N-opptak og N-respons. For det tredje kan mangelfull proteinoppbygging ha vært medvirkende denne sesongen, sier Hoel. 

Hoel viser til at sent stadium i kornfyllingsfasen er viktig for proteinet i hvete. 

– I utenlandske forsøk har en funnet at vekstforhold som hindrer den siste overføringen av nitrogen fra grønne plantedeler til frø kan ha dramatiske effekter på kornets proteininnhold. Det kan tenkes at kombinasjonen av 30-35 grader og tørke har rammet denne kritiske fasen i en del åkre, sier han. 

Slike temperaturer og tørke er ikke uvanlig i hveteområder ellers i verden. Forklaringen på mangelfull proteinoppbygging kan derfor ligge i sortene vi bruker i Norge. 

– Kanskje er ikke våre sorter så komfortable med slike forhold, undrer Hoel. 

Sjekk mengde og timing

– Hva har vi lært om hva som kan gjøres for å oppnå tilstrekkelig proteininnhold? 

– De som i år havnet under grensen bør særlig tenke gjennom to forhold; ble N-mengden tilpasset det reelle avlingsnivået, og kunne timing av delgjødslingen vært bedre i forhold til værvarsler som indikerer gode opptaks- og vekstforhold, sier Hoel. 

Han legger imidlertid til at med en proteingrense på 11,5 prosent, må vi akseptere at enkelte partier vil falle under. 

– En dyrkingsteknikk som i alle tilfeller garanterer et høyere proteininnhold enn dette, vil kreve en gjødslingspraksis som kan være usikker i forhold til lønnsomhet og miljø. Det er også slik at selv om strategien i år ikke ga nok protein, kan den være tilstrekkelig neste sesong. Både avlings- og proteinresponsen er nemlig svært avhengig av vekstforholdene i perioden fra gjødsling til høsting, understreker Hoel. 

Yara sammen med Bioforsk og rådgivingstjenesten ønsker å utvikle N-prognosefeltene til gode verktøy for absolutt N-gjødsling. Men en kommer ikke utenom de store variasjonene traktormontert N-sensor finner fram til og kan kompensere for i en presis og variabel delgjødsling.

N-målingene må ut i praksis

Jeg ga opp mot 20 kg N/daa. Det er jo ikke lite, men hadde jeg visst at avlingspotensialet var 900 kilo, hadde jeg gitt mer i den siste proteingjødslinga, sier Tore Skryten. 

Kornbonden på Øvre Romerike har kjørt Yara N-Sensor for første gang i år, og mener den har fordelt gjødsla innenfor skiftet på en veldig fin måte. Men høsthveten ligger helt i grenseland for proteinnivå til matkvalitet, og Skryten håper derfor å kunne bruke N-målinger mer aktivt til å bestemme det totale N-behovet i åkeren. 

– Jeg trenger å lære mer og har meldt inn et ønske om å ha et felt med N-målinger på gården også neste sesong, sier Skryten. 

Et av årets forsøksfelter for måling av N-opptak i høsthvete var plassert hos Skryten. Disse feltene er en del av prosjektet «Verktøy for riktig N-gjødsling» som er finansiert av Landbruksdirektoratet (tidligere SLF) og Yara Norge og gjennomføres i regi av Bioforsk i samarbeid med Landbruksrådgivingsenhetene på Romerike og i Østfold. 

– Vi bør kunne bruke målingene fra forsøksfeltene i kombinasjon med registreringene som N-sensoren gjør til bedre å bestemme potensialet i åkeren og dermed N-behovet, sier Skryten. 

Skryten hadde snaut 200 dekar Ellvis høsthvete i år og avlingen ble rundt 900 kilo per dekar. Av de fire første lassene som ble levert, hadde to et proteinnivå som var akkurat nok til å nå matkvalitet, mens de to andre havnet på 11,2 prosent protein og dermed gikk til fôr. 

– Jeg trodde ikke avlingen skulle bli så bra, og ville lett ha tjent inn å bruke 5-10 kilo mer OPTI-NS 27-0-0 (4S) i den siste delgjødslinga, sier han.

– Vær og vekstforholdene har mye å si for N-opptaket, ikke minst i forhold til når det mest intense opptaket i plantene foregår. I år så vi for eksempel at opptaket startet svært tidlig. Målet er at N-målinger i felt skal være grunnlag for å gi råd til dyrkerne i sesongen, altså brukes i praksis. Her er det selvsagt også et mål å kunne gi anbefalinger om absolutte N-mengder. Dette er det nødvendig å utvikle videre i kommende sesonger, sier agronom Bjørn Tor Svoldal i Yara Norge. 

Målingene i forsøksfeltene foretas hver uke, for å ha løpende oversikt over N-opptaket. 

– Dersom det er gode vekstforhold og vi ser at N-opptaket stagnerer fra nest siste til siste måling, er det et varsko. Det kan tyde på behov for å tilføre ytterligere gjødsel. Dette vil vi imidlertid se nærmere på, for å kunne gi enda bedre råd, sier Svoldal.