Med mål om økt kvalitet og mengde

Straumsnes Mjølk og Kjøt (SMOK) i Fjaler i Sogn og Fjordane ble etablert i 2006, og flyttet inn i nytt fjøs året etter Eierne har markert samdrifta som en matprodusent med klare mål for egen virksomhet, men også som en bedrift som ønsker å ta ansvar for lokalmiljøet i bygda I fjor ble de kåret til «Årets matprodusent i Sogn og Fjordane» Alle tre eiere er aktive i drifta, men innsatsen er forskjellig Kjartan Åsnes er bonde på heltid og dekker 70 prosent av arbeidsbehovet De to andre, Hilde Åsnes og Ole Jakob Nedrebø, står for resten, men har i tillegg nesten full jobb utenom.

200 000 fôrenheter

Det er høye ambisjoner for avdråtten i besetningen, og målet er å øke avdråtten hvert år. I år ligger de an til ca 9 200 kilo pr ku. Melkekvoten er for tiden 400 tonn og antall årsskyr ligger i underkant av 45. I tillegg har de full framfôring av kalver til kviger og slakt. Da fjøset ble planlagt, la de vekt på at alle dyra skulle være i samme bygg.

– Vi trenger ca 200 000 fôrenheter med grovfôr til innefôringsesongen. Vi har høstet rundt 180 000, og har derfor hele tiden hatt behov for å kjøpe inn noe grovfôr. Vårt klare mål er imidlertid å produsere nok grovfôr på eget areal, sier Åsnes.

Samdrifta disponerer i alt 870 dekar 500 dekar benyttes til slått, mens resten er gjødslet beite. Det er kun ungdyr og sinkyr som går på beitene, som på typisk vestlandsvis består av mange mindre skifter. Avlingsnivået ligger i gjennomsnitt noe under 500 fôrenheter pr dekar.

I enga benyttes mye raisvingel, en hybrid av raigras og engsvingel som har vist seg interessant i intensive driftsopplegg. Det tas normalt to slåtter, men også tre på noe av arealet.

– Vi legger vekt på å høste tidlig for å få god kvalitet. Vi kunne slått to uker senere og fått nok mengde, men har valgt å prioritere kvalitet for å få opp melkeytelsen og heller kjøpe inn noe fôr. Det er god økonomi, sier Åsnes.

– I år tegner det bra Kvaliteten på førsteslåtten var god og mengden ser også bra ut, sier Åsnes. Prøvene viser rundt 0,92 FEm/kg. Eneste skår i gleden er noe lave proteinverdier

– Vi så at det var lave proteinverdier i grasprøvene som ble tatt før vi slo, samt at melkeprøvene den siste tiden har vist lave ureaverdier. Vi vil vurdere om det er aktuelt å gjøre endringer i gjødslinga. Noe av årsaken kan kanskje være kraftige regnskyll etter spredning av gylle og mineralgjødsel, sier han.

Høstetidspunkt en utfordring 

Da vi startet, satte vi oss som mål å ha en fôrkonsentrasjon på over 0,88 FEm/kg tørrstoff. I tillegg ser vi det som viktig å øke kvaliteten for hvert år, men vi har hatt litt for stor variasjon i kvaliteten, sier Åsnes. I fjor var det noen ekstreme utslag, fra 0,95 FEm og helt ned til 0,72 FEm. 

– Det er høstetidspunktet som er hovedutfordringen, sier Åsnes, og minner om at de ligger i et område med rundt 2,5 meter årsnedbør. Da er det ikke alltid enkelt å komme ut på jordene i rett tid. 

– Etter at de gikk inn i samdrift, er Kjartan blitt særdeles flink til å fornye enga Og de er flinke til å følge opp med andre tiltak, som drenering, forteller Arstein. Det klassiske høstgjenlegget praktiseres ikke lenger. I stedet brakkes arealet om høsten etter andre-eller tredjeslått, og bearbeides med rotorharv om våren før det sås i april/mai. Det tas minst én slått samme sesong I år har de ca 75 dekar ny eng som har slått godt til Å få opp avlingsnivået med høykvalitetsgrovfôr står i fokus. 

Behov for kalium 

Husdyrgjødsel står naturlig nok for grunngjødslinga. Det blandes ferdig gylle som spres med slangespreder på areal innenfor en radius på 600-700 meter fra gården. For arealer lenger unna, leies det inn hjelp til transport og spredning med stor tankvogn.

– Normalt spres det ca seks tonn gylle pr dekar om våren, 4-5 tonn etter førsteslåtten, samt 4-5 tonn etter andreslåtten der det er planlagt tredjeslått, sier Åsnes, som forteller at prøver av gyllen har stemt godt med normtallene i gjødslingsprogrammet. Husdyrgjødsla suppleres generelt med YaraBela OPTI-NS™ 27-0-0 (4S). 

– Her er alt svært godt planlagt og de får utført arbeidet i henhold til planene. Det gjør at resultatet også blir bra, poengterer rådgiver Arve Arstein i Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, som er en sentral medspiller i samdrifta. Arealer som leies utenfor bygda får kun mineralgjødsel. 

– Det er mye myrjord med lave kaliumverdier. Fram til nå har vi brukt YaraMila FULLGJØDSEL 22-2-12. Vi har imidlertid fornyet mye av arealene og sådd timoteibasert eng, og der holder ikke det. Vi må over på YaraMila FULLGJØDSEL 18-3-15, sier Åsnes. 

Priser etter kvalitet 

I Straumsnes Mjølk og Kjøt står eierne for grovfôrproduksjonen og selger fôret til samdrifta. Med bakgrunn i målet om best mulig fôr, er de enige om å prise grovfôret ut fra kvalitet. 

– Grovfôret er helt vesentlig og det viktigste vi driver med. Det er klart at også andre faktorer i fjøset påvirker drift og lønnsomhet, men har du ikke godt grovfôr, kan du glemme høy avdrått og et fornuftig nivå på kraftfôrutgiftene. Og selv om vi sper på med kraftfôr, når vi ikke det avdråttsnivået vi ønsker dersom vi ikke har nok og godt grovfôr. Derfor differensierer vi betalingen for grovfôr fra den enkelte ut fra kvalitet, sier Åsnes I fjor lå kraftfôrandelen på 31 prosent. 

– Vi tar fôrprøver av alle slåtter, veier rundballer og måler volum i siloer. Deretter legger vi alle opplysningene inn i regneark som oversendes til TINE. Ut fra en utgangspris pr fôrenhet, beregnes prisen ved hjelp av TINEs prissystem for grovfôr, forteller Åsnes. På denne måten får de også en tredjepart inn i prisvurderingen. Dessuten blir opplysningene direkte tilgjengelig i fôringsprogrammet TINE Optifôr, som anvendes i drifta.