Først i Norge med Yara N-Sensor i potet

– Vårt håp er at N-Sensoren skal gi jevnere avling, sier Are Sætre som driver Sætre Landbruk DA sammen med broren Jo.

Graveprøver som ble foretatt i sorten Innovator i fjor høst viste lovende resultater (se tabell). Både totalavling og avlingen av poteter med størrelse over 42 mm var så godt som like på felter der N-Sensoren hadde tildelt henholdsvis 2 kg N og 4 kg N ved siste delgjødsling. Prøvene ble tatt ut på et skifte på ca. 80 dekar. Sætre foretok to delgjødslinger i Innovator, men benyttet Yara N-Sensor® kun ved siste gjødsling.

Sætre har ennå ikke levert Innovatorpotetene som går til pommes fritesproduksjon hos Findus. Han har derfor ingen endelige tall for kvaliteten. Forhåndsprøvene som er tatt fra lageret i vinter indikerer imidlertid god kvalitet. Feilprosenten ser ut til å ligge under 3,5 og tørrstoffinnholdet er målt til 21,5 prosent.

Graveprøvene viste en salgsavling på hele 6150 kg/daa, men slike resultater ligger normalt høyere enn hva som oppnås i praksis. Sætre forteller at opptakeren indikerte 5500 kg/daa i salgbar avling, noe som stemmer godt med hva som ligger på lager.

– Vi burde hatt forsøk både med og uten Yara N-Sensor®. Det fikk vi ikke til i fjor, men legger kanskje opp til det til sommeren. Jeg tror ikke selve avlingsnivået vil bli særlig påvirket, men sensoren har potensial til å få fram en jevnere avling med jevnere kvalitet, sier Sætre.

Større kvalitetsavling

Forsøk som siden 2008 er gjennomført ved Yaras forskningssenter Hanninghof Research Centre i Tyskland, bekrefter dette. De viser at det er en tendens til økt totalavling ved å delgjødsle i poteter, og at det er rom for å gi til sammen ca. 25 prosent av totalt N-behov i to delgjødslinger, den ene ved knollsetting og den siste ved radlukking. Ved bruk av Yara N-Sensor® i delgjødslingene fordeles nitrogenet riktigere og man oppnår jevnere modning, bedre skallkvalitet og jevnere tørrstoffprosent. Resultatet er en større avling med god kvalitet.

Dette samsvarer godt med den tilnærmingen Sætre har til potetdyrking. På kontoret viser han til boka «Management of nitrogen and water in potato production», skrevet av to internasjonalt anerkjente potetforskere. De konkluderer med at det ikke er mulig å beregne potetenes optimale behov for nitrogen og andre næringsstoffer før eller ved setting. Dette må vurderes ut fra vær og vekstforhold gjennom sesongen, og derfor anbefaler de å splitte tildelingen av nitrogen i to eller flere gjødslinger.

– Når teori og praksis ikke stemmer, er det min filosofi at det er praksisen det er noe galt med. Da må vi endre den for å oppnå det teorien sier er mulig, sier Sætre.

Hans «boklige» tilnærming kan ha røtter på BI, der Sætre har tre års økonomistudier med fordypning investeringsanalyse.

Korn og poteter

Ganske morsomt siden vi skal fortelle om din investering i Yara N-Sensor®...

– Hehe. Bakgrunnen er nok like mye en generell interesse for presisjonsjordbruk og gode erfaringer med GPSstyrt tildeling av andre næringsstoffer. Blant annet har vi svært gode resultater med jordprøvetaking og kalking med GPS. I tre sesonger har vi også kjørt GPS-styrt tildeling av fosfor, magnesium og kalium i potetene, men vi driver fortsatt og lærer oss teknikken. Nå ønsker vi å tildele gjødsla på en bedre måte for å utnytte den mest mulig effektivt, selvfølgelig også fordi gjødselprisene er blitt høye, sier Sætre, som kjøpte N-Sensoren foran 2011-sesongen.

Han brukte N-Sensoren til delgjødsling i både korn og poteter, og i en trøblete sesong fikk han håndfaste bevis på sensorens muligheter. – Vi kjørte blant annet overgjødsling med kalksalpeter i bygg som var gulnet og sto og sturet, fordi det var blitt stående under vann. Her klarte N-Sensoren å rette opp veldig bra. Det var helt tydelig at når sensoren kom inn i områder med fin åker, ble tildelingen redusert ned i null, mens den ga opp til 4 kg N i områder der åkeren var skikkelig gul, forteller Sætre. Han mener likevel N-Sensoren har mest for seg i hvete.

– Det er lettere å kvantifisere gevinsten av N-Sensoren i korn enn i poteter. Ved å unngå legde får du større avling, lettere tresking og mindre tørking. Jeg oppfatter dette som den viktigste funksjonen på kort sikt, sier Sætre. I fjor brukte Sætre N-Sensoren i 800 dekar vårhvete, 200 dekar bygg og 230 dekar poteter. I tillegg ble den leiekjørt i 200 dekar rug.

– Det er ikke tvil om at N-Sensor krever noe areal for å være lønnsom, sier Sætre, som også understreker at den har størst effekt på store skifter. – På mindre skifter har den sine begrensninger i forhold til vendeteiger når vi kjører med 24 meter bredde på sprøyte og gjødselspreder, sier han.

Plantevern

Til sommeren har Sætre tenkt å benytte N-Sensoren også til plantevern, først og fremst i korn. – Vi kommer i hvert fall til å bruke den til stråforkorting.