Jevnt i toppen

Strand leder juryen i Avlingskampen og har god oversikt over kornhøsten fra sin posisjon som kornkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving og NIBIO.

– De høye avlingene i konkurransen gjenspeiler selvfølgelig året vi har hatt, sier Strand. Men selv om avlingene har vært store, gjenstår det å se hvor god den norske totalavlinga blir. Det avhenger av om alt kornet kommer i hus etter en våt og trøblete høst i nesten alle de store kornområdene. – Mange får et svært godt år, men noen kan også komme til å oppleve et veldig dårlig år, sier Strand. 

NYTTE AV ANALYSER 

– Er det gjort noen interessante grep hos deltakerne?

– De fleste har delgjødslet bygget. Det gir jo en mulighet til å tilpasse næringstilførselen som du ikke har dersom du «satser alt» fra våren. I tillegg sier flere av deltakerne at de har hatt nytte av bladanalysene som er foretatt. I Nord- Trøndelag avdekket for eksempel bladanalysene manganmangel, som en mistenkte var en utfordring. Byggdyrkerne har lært at analysene kan være et nyttig hjelpemiddel, sier Strand, og legger til:

– Avlingskampen og året for øvrig har vist oss at det er viktig med nitidig oppfølging av åkeren gjennom sesongen – ikke bare på plantevernsida, men også når det gjelder næringstilførsel. Det er noe å ta med seg videre. 

LANG TID TIL Å BYGGE AVLING

– Hvorfor ble det så gode avlinger i år? – Vi har hatt en tilnærmet optimal sesong for kornet. Mye ble sådd tidlig og hadde et godt vekstforløp. Lav temperatur i buskingsperioden førte til god busking, og deretter fikk plantene gode vekstforhold til å ta vare på alle skuddene og lang tid til å bygge opp avlingspotensialet. Det har også vært mindre sjukdommer enn en kunne forvente i et år med så mye nedbør. Det kan skyldes at temperaturen har vært underoptimal for enkelte sjukdommer og at de har utviklet seg veldig sakte. Likevel ser vi for eksempel forsøk som viser betydelig avlingsøkning for behandling mot sopp i vårhvete, sier Strand.

– Hvilke konsekvenser har et slikt godt avlingsår for neste sesong? 

– Jorda er ganske sikkert blitt tømt for lettløselige næringsstoffer. Hadde Gjødselaktuelt kommet ut i august, ville vi pekt på større behov for å gjødsle høstkornet for å gi det en god start. Men jeg vil være forsiktig med å direkte overføre det samme resonnementet i forhold til det som skal sås til våren. Det skjer både ny utvasking og ny mineralisering gjennom vinteren. Men det er klart at årets store avlinger har ført bort sin skjerv av næring.

– En miljøvennlig avling, altså?

– Ja, det kan du si. Når vi tar store avlinger, blir det lite igjen til tap og avrenning, sier Strand.

STØRST MULIG AVLING

Avlingskampen 2015 har ett mål – størst mulig byggavling. Avlingen er målt på et ca. ti dekar stort område innenfor et skifte med bygg der deltakerne har gitt åkeren samme behandling på hele arealet. Deltakerne er oppfordret til å tenke nytt, kreativt og gjennomføre ekstra tiltak som trengs for å ta så høy avling som mulig.

Konkurransen inngår i Agropro, et 4-årig forsknings- og formidlingsprosjektet finansiert av Norges forskningsråd med mål å øke avlingene både i korn- og grasproduksjonen. Yara og tidsskriftet Norsk Landbruk er samarbeidspartnere i konkurransen. Yara har sponset jordanalyser, bladanalyser og bruk av Yara-produkter for 5 000 kroner per deltaker.

Uten at det inngår i konkurransen, er det foretatt analyser av kvaliteten på kornet, inkludert proteininnhold, og juryen har også gjort en vurdering av økonomien i dyrkingen. 

Juryen har bestått av kornkoordinator Einar Strand i Norsk Landbruksrådgiving/NIBIO, forsker Unni Abrahamsen i NIBIO og agronom Anders Rognlien i Yara Norge. 

Vinneren kåres under Agroteknikk på Lillestrøm i slutten av november.