Rekordavlinger, men lite protein

-Selv om åkrene så fine ut så trodde jeg ikke det skulle bli så bra, sier Bjørn Inge Rostad som er rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning SørØst. I 2007 hadde vi liknende forhold, men den gangen ble avlingene betydelig dårligere og kornene var små. Avlingene var veldig bra i fjor også, men i 2015 ble de eksepsjonelle. At to så vidt forskjellige år kan gi nesten samme resultat er litt overraskende, sier han. 

Været i årets sesong var en kontrast til fjorårets varme og tørre forhold. Nok fuktighet i hele sesongen, kjølige temperaturer og lavt sjukdomspress er suksessfaktorer for 2015 som Bernt Hoel, forsker og seksjonsleder på Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), trekker fram.

Høye avlinger går ofte hånd i hånd med lavt proteininnhold, og etter at proteinkravet ble hevet fra 10 til 11,5 prosent foran forrige sesong, er det mange som har erfart denne sammenhengen. -Det kjølige været ga en lang kornfyllingsfase, og det gir ofte en høy andel karbohydrater og en fortynningseffekt av proteinet. Gjødslingsstrategier som tradisjonelt har gitt tilstrekkelig med protein har dessverre ikke gitt ønsket resultat de siste to årene, mener Hoel.

GÅR GOD FOR NITROGENNORMEN

Etter å ha studert forsøksresultater fra slutten av 90-tallet og fram til 2014 kunne Hoel likevel konstatere at gjeldende nitrogennorm normalt skal være tilstrekkelig for å oppnå både høy avling og matkvalitet, også med den nye proteingrensen. Den konklusjonen ble også fanget opp av Rostad. -Selv om det ble tatt høyde for både store avlinger og noe nitrogentap, så var det mange i vårt område som ikke klarte proteinkravet i år, sier han. Å øke nitrogennormen er neppe løsningen mener Hoel, men legger til at vi har andre muligheter.

-Gjennom et prosjekt hvor vi jevnlig måler nitrogenopptak med en håndholdt Yara N-Sensor har vi lært oss mye om høsthvetens nitrogenopptaksmønster. Vi vet for eksempel at nitrogenopptaket er svært begrenset fra vekststart og fram til begynnende strekningsvekst. Deretter er opptaket intenst, og det må sørges for god nitrogentilgang i den perioden, påpeker han.

AKTUALISERER NY GJØDSLINGSSTRATEGI

Den anbefalte gjødslingsstrategien er vårgjødsling ved vekststart og deretter to delgjødslinger. Første delgjødsling ved strekningsvekst, og andre ved aks- En mild vinter med gode overvintringsforhold og særdeles gunstig vær i tilvekst- og kornfyllingsfasen, har gitt enda et år med svært gode høsthveteavlinger. Mange kornprodusenter har kunnet glede seg over rekordavlinger på over 1000 kg/daa, men færre har klart kravene til matkvalitet på grunn av lavt proteininnhold. skyting. Å gi 7-10 kg N/daa ved vekststart er vanlig praksis, men Hoel mener at det kan være aktuelt å justere ned til 5-8 kg N/daa, for så å øke mengden ved tidspunktene for delgjødsling. Denne strategien har ikke vært prøvd i kontrollerte forsøk tidligere, så her er det behov for nye feltforsøk. Siden nitrogenopptaket er så lavt fram til begynnende strekningsvekst tror han ikke det vil påvirke avlingen negativt. -Forutsatt at det er nok fuktighet i jorda så kan utsettelse av siste delgjødslingen til blomstring også gi en viss proteineffekt, sier han.

Å gjødsle riktig har helt klart vært en utfordring i år. Forutsetningene for å oppnå det fulle avlingspotensialet var til stede, men å forutsi om en åker vil gi 750 eller 1000 kg/daa er vanskelig påpeker Rostad. Mange hadde fjorårets utfall ferskt i minne og ga derfor litt ekstra når det ble tydelig at avlingsnivået skulle bli høyt. Totalt 22 kg N/ daa, fordelt på vårgjødsling og to delgjødslinger var ganske vanlig. Den strategien ga gode avlinger, men proteinet holdt ikke mål, forteller han.

VÆRET FORUNDRER

Dyrkerne har prøvd å gjøre alt riktig – justert nitrogenmengden utfra antatt avlingspotensial, delgjødslet ved anbefalte tidspunkter, og kompensert for tapt nitrogen på grunn av regnet. Anne Kjersti Uhlen, som er professor ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet på Ås forstår frustrasjonen hos dyrkerne. Hun har lang forskningserfaring innen korn og kornkvalitet, og sier at det er mye rundt protein- og stivelsesyntesen som vi fortsatt ikke helt forstår. 

-I fjor da vi også fikk høye avlinger og lavt proteininnhold tror vi at noe av årsaken skyldes høye temperaturer i forbindelse med kornfyllingsfasen, sier Uhlen. I år var værforholdene motsatt, men proteinsituasjonen er den samme. Hvordan proteinoppbyggingen påvirkes av været, og hvordan gjødslingen skal tilpasses forholdene er noe vi helt klart må arbeide videre med, sier hun. 

Sesongen i 2015 er et tydelig bevis på at vi kan oppnå høye avlinger, men å møte industriens krav på minimum 11,5 prosent protein, samtidig som vi tar store avlinger, har vist seg å være en utfordring. 

VÅRHVETEN VIL AVGJØRE IMPORTBEHOVET

Et proteininnhold på 11,5 prosent er ikke et urimelig krav, synes Uhlen og viser til statistikk over levert mathvete. Over mange år lå proteininnholdet i høsthvete på rundt 12 prosent i gjennomsnitt, men etter 2009 har det gått ned til cirka 11 prosent. Innen bakeindustrien er det ønskelig med 13 prosent protein i mathvete som skal formales til mel, og dette løses ved å blande partier med ulike kvaliteter. I sesonger der det berges mye høsthvete med lavt protein så er dette spesielt utfordrende. -For å komme opp i 13 prosent må møllene kompensere med mer vårhvete med høyt protein i blandingene, forteller Uhlen. Foreløpig har vi lite oversikt over hvordan proteininnholdet i årets vårhvete ser ut. Både kvantum og proteininnhold i vårhveten vil avgjøre hvilke kvaliteter som må importeres, sier hun.

FORSKER PÅ KVALITET I HVETE

Sesongen 2015 føyer seg inn i listen over år hvor protein har vært et utfordrende tema. Forskerne er imidlertid på hogget, blant annet gjennom forskningsprosjektet «HveteKvalitet» som ble startet opp i 2014. Hovedmålet med prosjektet er å framskaffe kunnskap for å gjøre effektive tiltak som gir god kvalitet og høy matkornandel, også under utfordrende værforhold. 

-I prosjektet undersøker vi blant annet om bruk av Yara N-Sensor kan bidra til et optimalt og stabilt proteinnivå, sier Uhlen. Hun påpeker at det er viktig å utnytte de verktøyene vi har for å kunne bedømme nitrogenbehovet. Nitrogenmålingene som utføres av NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning er et godt eksempel på dette. At korndyrkerne tar bladprøver i egen åker gir også verdifull informasjon, og presisjon ved bladgjødsling i sesongen. 

Forskerne og rådgiverne arbeider målrettet videre. Dyrkernes behov må imøtekommes slik at kornet som produseres også tilfredsstiller industriens krav. At proteinet er lavt i et år med avlingsrekord kan oppfattes som et luksusproblem. Men skal vi klare å øke den norske mathveteproduksjonen og begrense importbehovet, er det viktig at også kvaliteten blir ivaretatt.