- Ikke i tvil om Yara N-Sensor® lønner seg

Ottar og Tore Weel har toppet sine allerede høye ambisjoner om å gjødsle så riktig og presist som mulig med en Yara N-Sensor®. De er ikke i tvil om at det lønner seg.

LOVER GODT: Høsthveten som ble sådd i fjor høst sto godt da vi besøkte Humlekjær i februar. Men Tore og Ottar Weel tør knapt håpe på samme avlinger som i fjor.

På gården Humlekjær ytterst i Torsnes, sør for Fredrikstad, driver Solfrid Våset og Ottar Weel en formeringsbesetning for gris, kombinert med allsidig planteproduksjon på 700 dekar. I fjor kom også sønnen Tore inn i drifta med tanke på overtakelse.

– Det er grisen som er hovedpulsåra vår, og Solfrid er sjefen i grisehuset. Det er fint, for det er hun rågod på, og da kan jeg drive med det jeg synes er morsomt, nemlig korndyrking, ler Ottar Weel.

Tore begynte i fulltid på gården i mai 2022 etter å ha gått Krigsskolen og tilbrakt åtte år i Forsvaret. Han har hele tiden vært involvert i drifta og har også forberedt seg med en bachelor i økonomi ved NMBU.

– Jeg tenker å fortsette med produksjonsapparatet som er bygget opp her, sier han.

Riktig gjødsling

På Humlekjær er de svært opptatt av å gjødsle riktig. Den store tilgangen på grisemøkk bidrar godt i næringsregnskapet, men det kan også være utfordrende å vurdere når næringa blir tilgjengelig for plantene. Målet er at alt kornareal skal få husdyrgjødsel én gang i løpet av vekstsesongen. Det er en stor jobb når 2 500 kubikkmeter kjøres ut med en 16 kubikkmeters tankvogn med 15 meter bred nedfeller. Grisemøkka blir separert, så de har god kontroll på konsistensen, og analysene viser at den tyntflytende møkka inneholder ca. 1 kg N pr. tonn.

– Vi må vite hva vi sprer på jordet. Med dagens høye priser er det selvfølgelig lurt å bruke husdyrgjødsla så effektivt som mulig, for å spare handelsgjødsel, sier Tore.

– Vi har alltid prøvd å være aktive i forhold til dyrkingsplaner, vekstskifte og gjødsling. Vi bruker NLR aktivt og har kontakt med deres rådgivere flere ganger i vekstsesongen. Og vi prøver å gjødsle godt, sier Ottar.

Det er flere år siden Weel anskaffet gjødselspreder med veieceller og seksjonskontroll. Han har også lenge brukt Yara N-Tester for å måle plantenes nitrogenbehov som grunnlag for å lage tildelingsfiler.

SENSOR-HJELP: Tore og Ottar sier de ikke hadde lagt inn så høy forventet avling, gjødslet så mye og heller ikke klart å få høyt nok proteinnivå i høsthveten uten N-Sensoren.

Rekordår

I fjor tok de ytterligere et steg med sin nye Yara N-Sensor, og de er ikke i tvil om at N-Sensoren bidro til at et godt år ble enda bedre.

– Vi har aldri hatt så lite legde som i fjor, konstaterer Tore og Ottar.

– Vi har heller aldri hatt så store kornmengder, så vi må ha fått en riktig og jevn gjødselfordeling, fortsetter Ottar.

2022 ble et rekordår med godt over 900 kg pr. dekar i gjennomsnitt på 340 dekar høsthvete. Proteininnholdet var fra 12,5 til 13,1 prosent og sikret matkvalitet.

– Det var helt fantastisk. Jeg har vært kornbonde i 30 år og hørt om slike avlinger, men hadde aldri trodd jeg skulle oppleve det selv, smiler Ottar.

SPARRINGPARTNER: Jan-Eivind Kvam-Andersen (t.v.) i Yara var sparringpartner da Tore og Ottar Weel begynte å bruke sin nye Yara N-Sensor i fjor.

Målstyrt og Robin Hood

Innkjøringsproblemer gjorde at den første planlagte delgjødslingen i høsthveten ble gitt flatt, men deretter kjørte Tore to delgjødslinger med aktiv bruk av N-Sensoren. Han kjørte målstyrt tildeling, der det legges inn en middelverdi for hva man mener er åkerens N-behov, og så varierer N-Sensoren tildelingen ut fra dette.

– Vi har mange små og uregelmessige skifter som ikke er så egnet til å kjøre et kalibreringsdrag først. Men jeg begynner å gjødsle på ulike steder fra gang til gang. N-Sensoren bruker jo litt tid på å kalibrere seg inn, og da unngår man systematiske feil hvis man ikke begynner på samme sted hver gang, sier Tore.

Jan-Eivind Kvam-Andersen i Yara Norge, som bistod Weel med å komme i gang, anbefaler å starte på et mest mulig gjennomsnittlig område i åkeren når en kjører målstyrt gjødsling.

Weel ble overrasket over hvor mye N-Sensoren varierte tildelingen, selv så frodige og jevne åkrene var i fjor.

– Forskjellene er mye større enn du klarer å se, konstaterer Tore.

Da han gjødslet 14. juni la han inn en middelverdi på 5 kg N pr. dekar, og tildelingen lå i intervallet 3-8 kg N pr. dekar. 12. juli var middelverdien 3 kg N pr. dekar og variasjonen 0-8 kg N pr. dekar.

Ved begge gjødslinger ble det benyttet standard utjevning («Robin Hood-strategien»), der N-Sensoren gir mest gjødsel der åkeren er lysest og behovet for nitrogen størst, og minst der åkeren er best.

– Vi kjørte utjevningsmodellen også ved siste delgjødsling etter råd fra Jan-Eivind, forteller Tore. I mange tilfeller brukes det en omvendt gjødsling for å sikre at frodig åker får nok nitrogen slik at proteininnholdet blir høyt nok til matkvalitet.

– Så lenge man kan påvirke avlinga, som man kan gjøre helt fram til blomstring i høsthvete, anbefaler vi å kjøre utjevning. Åkeren hos Weel var veldig fin og vi mente det fortsatt var et potensial for å øke avlingen. Så lenge åkeren bare vokser og vokser, er det naturlig at den trenger mer gjødsel og at avlingen vil bli større, sier Kvam-Andersen.

– Har til de grader lønt seg

– Vi hadde aldri kommet til å legge inn så høy forventet avling og gjødslet så mye uten N-Sensoren. Vi hadde heller ikke klart å få høyt nok proteinnivå til å oppnå matkvalitet, sier Ottar.

Det var erter som forgrøde på hele høsthvetearealet. Tore og Ottar sier høsthveten fikk totalt 27 kg N pr. dekar når de regner med forgrødeeffekten, husdyrgjødsla og mineralgjødsla. På resten av arealet hadde de vårrug og åkerbønner. Rugen har de på lett sandjord i elvedeltaet tett inntil Gamlebyen i Fredrikstad. De sier at også rugåkeren ble jevnere enn tidligere, den sto på beina og det ble matkvalitet. De tilskriver N-Sensoren mye av æren for det. Ja, egentlig får den æren for mye!

– Jeg var veldig i tvil om vi skulle kjøpe «denne dyre greia». Jeg følte det lå i grenseland for om det kunne lønne seg økonomisk. Men jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det til de grader har lønt seg. Vårt hovedmål med å investere i Yara N-Sensor har vært å vite hvor mye næring som er tilgjengelig for plantene og å få jevnet ut forholdene på jordet. Vi har lagt planer ut fra gjødslingsnormene, men jeg har følt at vi ikke har visst hvor mye næringsstoffer som har vært tilgjengelig i bakken. Etter at vi begynte å bruke Yara N-Tester og sammenlignet med det vi fikk vite på markvandringer med NLR, fant jeg ut at det er flere faktorer som det ikke er mulig å analysere ut fra å lage en teoretisk beregning ved kontorpulten. Vi måtte ut å måle. Da fant vi ganske store variasjoner ute på jordet, og det irriterte meg, sier Ottar Weel.

TIDLIG UTPÅ: Tore og Ottar Weel benytter som regel en av de siste frostnettene til å kjøre ut første runde med mineralgjødsel. Deretter venter de på at bæreevnen blir god nok, før de sprer husdyrgjødsel med vogn og nedfeller.

Traff med tidlig gjødsling

Ottar og Tore trekker også fram en annen grunn til at fjoråret ble så bra. De prøver alltid å gi høstkornet mineralgjødsel med en gang veksten kommer i gang om våren. Og det er tidlig på kysten i søndre Østfold! 15. mars i fjor utnyttet de en morgen med frost og kjørte ut 3,5 kg N pr. dekar i form av YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S), for øvrig den type mineralgjødsel de bruker gjennom hele sesongen.

– Vi prioriterer å kjøre ut husdyrgjødsel om våren, men er helt avhengig av bæreevnen på jordet. Noen ganger har vi måttet vente til høstkornet er godt ferdig med buskingen. Derfor er det nødvendig å få på mineralgjødsel tidlig. I fjor hadde det stor effekt, for den første mineralgjødsla ble hatt på mens det ennå var råme i bakken, slik at den løste seg opp. Senere på våren sto høsthveten mørkegrønn og i god vekst, mens en del andre åkre i Østfold sturet på grunn av mangel på nedbør, sier de.

Husdyrgjødsla fordeles med fem tonn til høstkornet og tre tonn til vårkornet, tilsvarende henholdsvis 5 og 3 kg N pr. dekar.

COMEBACK: Tore Weel gjør comeback i Gjødselaktuelt. Han var på førstesiden av bladet i 2004 sammen med broren Sigurd. Her på hyttetomta familien har ved sjøkanten i Torsnes

Fram i skoa

– Det var utfordringer under oppstarten, men vi har erfart at Yara og nettverket rundt har vært veldig «på». De stilte opp både på dagtid og kveldstid for å løse problemene våre. Vi fikk direkte kontakt med folk hos Dataväxt, og med TeamViewer på maskinen fungerte det helt fantastisk, sier far og sønn Weel.

– Dette har vært sterkt motiverende. Jeg tror det er et poeng i seg selv at nye generasjoner kan ta i bruk ny teknologi og se muligheter vi tidligere ikke har hatt. Og samlingene som Yara holder, der vi møter andre råflinke N-Sensor-brukere, er utviklende og stimulerende og gjør at vi kommer enda lenger fram i skoa, sier Ottar.

I 2022 ble høsthveten gjødslet slik (alle mengder pr. dekar):

15/3: 3,5 kg N flatt med OPTI-NS 27-0-0 (4S)
12/4: 5 kg N med husdyrgjødsel
9/5: 8 kg N flatt med OPTI-NS 27-0-0 (4S)
14/6: 3-8 kg N variert med OPTI-NS 27-0-0 (4S)
12/7: 0-8 kg N variert med OPTI-NS 27-0-0 (4S)

Vårrugen ble gjødslet slik (alle mengder pr. dekar):

3/5: 3 kg N med husdyrgjødsel før såing
16/5: 7,5 kg N med YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6, samt 5 kg OPTI-START™ 12-23-0 ved såing
10/6: 4,5 kg N variert med YaraMila Fullgjødsel 25-2-6