Features
august 14, 2013

God sikkerhet rundt gjødsel

Ved: Håvard Simonsen

- Her har vi godt oppsyn med gjødsla, sier Lars-Erik Nymoen. Bonden på Åsnes gård rett utenfor Flisa trekker presenningen godt over gjødsla som han lagrer både forskriftsmessig og faglig forsvarlig rett ved gårdens redskapshus. De aller fleste bønder lagrer gjødsla på en sikker og god måte.


Korn- og potetprodusent Lars- Erik Nymoen lagrer gjødsla på gården i tråd med de nye kravene til sikkerhet, konstaterer kundeansvarlig Ole Stampe i Yara Norge.

Med sine 2 200 dekar, der 500-700 dekar benyttes til poteter og resten til hvete og bygg, kjøper Nymoen 120-130 tonn gjødsel i året. Da vi var på besøk hadde han allerede fått de første 60 tonnene til neste sesong fra sin faste leverandør Fiskå Mølle Flisa. Gjødsla lagrer han ute, plassert på paller med presenning over.

– Over gjødsla bruker jeg ny presenning hver sesong, mens den gamle legges på pallene under gjødsla. Jeg skal ikke ha bløt gjødsel, sier han. 

– Som lager på gården er dette fullt tilfredsstillende, fastslår Ole Stampe i Yara Norge. 

SKJERPEDE KRAV 

Nye og skjerpede krav til sikkerhet ved salg og lagring av gjødsel gjør at både produsenter, grossister/forhandlere og bønder må gå gjennom sine rutiner. 

Bønder må merke seg at de selv har ansvar for å følge regelverket, og det er særlig to forhold ved lagring som er viktige: 

  • Dersom gjødsla lagres på gården og en har den under daglig oppsyn slik at ikke uvedkommende får tilgang til gjødsla, kan den lagres utendørs på paller med presenning over som forankres godt, eller den kan lagres innendørs. 
  • Når gjødsla lagres andre steder uten daglig tilsyn, som på en annen gård eller ved et forpaktet areal, lagres i avlåst bygning eller utendørs inngjerdet og avlåst. Her kan for eksempel et byggjerde være et godt alternativ, men uansett bør gjødsla settes på paller og dekkes til med presenning. Det tilbys presenning med låsbar wire som vil være et godkjent alternativ selv uten byggjerde. 

Hos grossister og forhandlere skal gjødsla være låst inn, i praksis ofte med adgangskontroll til anlegget slik at ingen har tilgang til gjødsellageret. I tillegg skal lageret, dersom det ikke er under oppsyn store deler av døgnet, være sikret med alarm eller videoovervåking. Forhandler er også pålagt å ha kontroll med hvem som kjøper hvilke type gjødsel. Kun de som kan legitimeres som profesjonelle brukere kan kjøpe gjødsel som inneholder over 16 prosent nitrogen fra ammoniumnitrat (AN). 

– Det generelle bildet er at forhandlere og bønder stort sett har sikkerheten i orden. Det er stor interesse for hvordan gjødsla skal tas vare på. Bøndene ønsker å bidra til at gjødsel ikke kommer på avveie, og våre grossister har stort sett gode lagringsforhold, forteller kundeansvarlig Ole Stampe i Yara Norge. 

FØLGER EU-KRAV 

Som ledd i kampen mot terror har EU vedtatt å legge begrensninger på hvem som kan kjøpe gjødsel som inneholder mer enn 16 prosent nitrogen fra AN. I Norge ble dette iverksatt 17. november 2011. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vurdert det norske regelverket i forhold til EUs krav og foreslått flere tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får tilgang til gjødsel med høyt nitrogeninnhold. Tiltakene angår både produsenter, importører, grossister/forhandlere og bønder. Det stilles krav til registrering og merking av produkter, legitimering av kjøper, registrering av kjøp og salg, sikring ved transport og sikring av lager (se egen oversikt). 

– Forslagene fra DSB er drøftet med bransjen og det er all grunn til å tro at de vil bli vedtatt som forskrift av Justisdepartementet. Fra Yara oppfordrer vi alle til å gå gjennom sine rutiner og systemer og anbefaler at man tilpasser seg de foreslåtte tiltakene fra DSB, sier Stampe, som roser DSB for å ha vært lydhøre for å finne praktiske løsninger. 

SAMARBEID 

Kjetil Aandstad, Fiskå Mølle Flisa Hos Fiskå Mølle Flisa i Solør er vi med Stampe på et av de mange rutinebesøkene som Yara nå foretar hos forhandlerne og deres avdelinger. 

– Systemet er slik at produsenter og importører av gjødsel har et tilsynsansvar overfor sine grossister, for å kontrollere at de har ting i orden. Grossister, som Fiskå Mølle AS, har så ansvaret overfor sine avdelinger. Men dette samarbeider vi om, og fra Yaras side har vi hatt 25-30 besøk på avdelinger over hele Norge. Vi kommer ikke med pålegg, men gir noen råd, sier Stampe. Vi kan imidlertid nekte forhandlere å selge gjødsel dersom forholdene ikke oppfyller kravene, men hittil har dette ikke vært nødvendig. 

– Det nye regelverket er generelt ikke noe stort problem, mener daglig leder Kjetil Aandstad ved Fiskå Mølle Flisa. 

Fiskå Mølle Flisa er en forholdsvis stor avdeling med årlig salg av rundt 6 000 tonn gjødsel til ca. 300 kunder. 

– I dag er du uansett nødt til å ha varene innelåst ved et anlegg som vårt. Utenfor åpningstid er porten låst. I tillegg har vi kameraovervåking av gjødsellageret. Vi har også hele tiden hatt et skille i salget til private forbrukere og det profesjonelle markedet. Vi har hatt privatkunder som har ønsket å kjøpe YaraMila Fullgjødsel 22-3-10, noe de ikke lenger har adgang til. Vi er konsekvente og selger kun YaraMila Fullgjødsel 12-4-18 eller Kalksalpeter til private forbrukere, sier Aandstad. Lagring av gjødsla på gården Korn- og potetprodusent Lars-Erik Nymoen lagrer gjødsla på gården i tråd med de nye kravene til sikkerhet, konstaterer kundeansvarlig Ole Stampe i Yara Norge. 

KOMMUNALT TILSYN MED BONDEN 

Forhandlere har ikke noe ansvar for at bonden lagrer og håndterer gjødsla på forsvarlig vis. Kommunene forventes å få dette ansvaret, og det er anbefalt å føre tilsyn med minst 5% av bøndene hvert år. 

– Det er ganske omfattende, konstaterer Stampe. Aandstad mener det mest naturlige ville være om Mattilsynet hadde ansvar for å kontrollere anlegg som på Flisa, siden de uansett kommer på revisjon, og at bondens gjødselhåndtering bør være en naturlig del av KSL. 

DE NYE KRAVENE 

Forslag til sikkerhetskrav for gjødselhåndtering fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) omfatter blant annet: 

REGISTRERING AV GJØDSELPRODUKTER 

  • Alle produkter som inneholder ren ammoniumnitrat, eller blandinger med mer enn 16% nitrogen fra ammoniumnitrat (AN), skal deklareres til Produktregisteret av produsent eller importør 
  • For å finne ut om mineral gjødsla inneholder mer enn 16 % nitrogen fra ammoniumnitrogen, må en se på innholdsdeklarasjonen for gjødsla. Her er nitrogenmengden oppgitt som ammonium NH4+ og nitrat NO3-. Dersom verdien for begge disse er over 8%, inneholder gjødsla mer enn 16% nitrogen fra ammoniumnitrat. 

REGISTRERING AV AKTØRER 

  • Alle produsenter, importører, grossister og forhandlere av gjødsel skal registreres i et eget register hos DSB. Det stilles noen grunnleggende krav til disse aktørene. 

SALG OG KJØP 

  • Alt salg og kjøp av gjødsel foreslås registrert. Registreringen skal omfatte hvem som er selger og kjøper, når salget finner sted, type og mengde produkter, samt kjøpers formål. 
  • Kjøper må kunne dokumentere at han/hun er en profesjonell bruker ved å legitimere seg som profesjonell bruker (som næringsdrivende innen for jordbruk). 
  • Salg av gjødsel med mer enn 16% nitrogen fra AN forbys til ikke-profesjonelle brukere. 

LAGRING 

  • Alle som produserer, importerer og omsetter gjødsel må kunne opplyse myndighetene om hvor mange lager de har, hvor de er lokalisert og hvilke sikringstiltak som er iverksatt. 
  • Hos forhandler skal gjødsel lagres i avlåst bygning eller utendørs på inngjerdet og avlåst område. Der lageret ikke har normalt tilsyn skal lageret sikres med elektroniske alarmsystemer. 
  • Bønder kan lagre gjødsel på gården der det er normalt tilsyn, enten innendørs eller utendørs overdekket med presenning som er forankret til pallene under. Lagres gjødsla andre steder, kreves innlåsing eller gjerde/presenning med lås. 
  • Bønder får dispensasjon til å lagre gjødsel med 16-28% nitrogen i kortere perioder, på steder som ikke har normalt tilsyn, det vil si noen dager før brukstidspunkt. 
  • Gjødsel med mer enn 28% nitrogen skal være sikret med solid inngjerding på avlåst område. Her gis ikke unntak for bønder. I tillegg skal alle som oppbevarer over 6 tonn med slik gjødsel som er klassifisert som oksiderende stoff (UN2067 og UN1942) meldes inn i DSBs SamBAS via Altinn. AN34% er eksempel på slik gjødsel.