Rekord med egenbygd såmaskin og Yara N-Sensor

Såmengden må begrenses så ikke åkeren blir for frodig til våren. Jeg ønsker å komme utpå så tidlig som mulig med vårgjødslingen for å gi plantene en god start, og da vil jeg unngå å måtte holde igjen fordi åkeren er for tett. Dessuten viser det seg nesten alltid at åker med for høyt plantetall gir mindre avling, sier Erland Lundeby. 

Gjødselaktuelt besøker Lundeby i det en ny rugåker med hybridsorten Caspian skal i jorda. På dette skiftet er såmengden nede i 6,7 kg/da. I høsthveten har han brukt 16 kg/da. 

– I tillegg er gjødsling om høsten et «must», for å få sterke planter som har ei matpakke gjennom vinteren. Normalt bruker vi 15 kilo Yara- Mila Fullgjødsel 20-4-11, forklarer Lundeby. 

Lundeby driver planteproduksjon på knappe 1400 dekar i Fredrikstad og Råde. I kjølvannet av en sesong med knallavlinger, særlig i høstkornet, har Lundeby sådd 600 dekar Ellvis høsthvete og 350 dekar Caspian rug foran 2015-sesongen. Det øvrige arealet skal sås til våren med 200 dekar hybridraps og resten bygg, trolig Marigold som ga gode avlinger i år. 

Aldri vært så bra

Lundeby tok svært store avlinger i år. 

– Høsthveten ble best. På 500 dekar ga den i gjennomsnitt over 900 kilo. På noen av skiftene var avlinga godt over 1000 kilo. Det har aldri vært så bra, forteller han. Rugen havnet rundt 820 kilo og bygget ble også bra. Det eneste som skuffet var vårhveten, som ga ca. 400 kilo. 

– Allerede tidlig i sesongen så høstkornet ut til å bli veldig bra, og vi gjødslet og sprøytet deretter. Da tørken satte inn var jeg sikker på at avlingen ville dale. Jeg kunne stikke tommestokken 80 cm ned i sprekkene på den opptørkede leira, og trodde vi ville havne rundt 650- 700 kilo. Jeg droppet den siste soppsprøytinga, men det gjorde antakelig ingen ting for vi fikk jo ingen problemer med sopp. 

– Vi oppnådde tilstrekkelig proteinnivå i høsthveten så nær som for ett parti. Det tror jeg skyldes for lite nitrogen i forhold til avlingsnivået. Noe av leirjorda vår, har liten mineralisering, og da ble det for lite til en avling rundt 1000 kilo, mener Lundeby. Spesielt gjelder dette under de tørre forholdene denne sesongen. 

Gjødslingsstrategi

Totalt ga Lundeby høsthveteåkrene fra 23 til 27/28 kilo N pr. dekar i år. Grunngjødslinga i vår ble gjort med YaraMila Fullgjødsel 20-4- 11. Ved andre delgjødsling brukte han Yara- Mila Fullgjødsel 25-2-6, og siste delgjødsling ble gitt med YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S). De to siste gjødslingene ble foretatt med Yara N-Sensor. 

– Sensoren varierte en del første gang, men ikke så mye den siste gangen. Det virket kanskje som åkeren ikke hadde klart å ta opp alt nitrogenet jeg hadde gitt. Jeg var tidlig ute med siste gjødsling og var ferdig når flaggbladet var framme, blant annet fordi det ble varslet sterk varme, men åkeren sto litt i stampe og var ikke riktig så frodig som jeg hadde forventet. Jeg er likevel glad jeg kjørte så tidlig, for hadde jeg ventet til aksskyting hadde vi knapt fått nedbør som kunne hjulpet plantene, sier Lundeby. 

Etter at han tok i bruk N-sensoren i 2011, har Lundeby høstet en annen positiv erfaring. 

– Jeg synes vi jevnt over har fått høyere proteininnhold. Det skyldes nok at sensoren sørger for å gi mer gjødsel der det er større behov, mener han.

Tidlig ute om våren

Ut mot kysten i Østfold er det milde vintre med lite snø. Den største faren for utvintring er på våren dersom det blir en lengre periode med tøff barfrost, eller et langvarig isdekke. Vanligvis er det gode muligheter for å komme tidlig utpå med vårgjødslinga, noe Lundeby legger stor vekt på. 

– Jeg er ikke ekstremt tidlig utpå, men kjører så snart det er lagelige forhold. Det er viktig å kunne utnytte råme og nedbør før det eventuelt setter inn med forsommertørke. Under tørre forhold får ikke plantene så lett tak i næringsstoffene, det gjelder ikke bare nitrogen, men også i stor grad fosfor. Derfor ønsker jeg ikke for tett åker på våren så jeg må utsette gjødslingen for å unngå for kraftig vekst, med fare for lavere avling og legde. I slike tilfeller deler jeg heller den første gjødslingen i to mindre tildelinger, sier Lundeby. 

Egenbygget såmaskin

Lundeby har bygget sin egen fire meter såmaskin som består av en Accord såkorn- og gjødseltank fra en Kverneland såplog, Amazone rotorharv og såaggregat fra Lemken. Gjødsel og såkorn går gjennom samme labb og legges i lik dybde – såkalt kontaktgjødsling. 

– Såkorn- og gjødseltakene er like store, så vi avpasser gjødselmengden til såkornmengden. Vi kan gi opptil 25 kg/da med gjødsel. Det fungerer fint. Vi har aldri opplevd sviskader på kornet eller andre problemer, sier Lundeby. 

Lemken-aggregatet har enkel innstilling av sådybde og angrepsvinkelen til sålabbene, som gjør at maskinen lett kan tilpasses ulike forhold og jordarter. Det går et dybdehjul etter hver sålabb som pakker jorda. Trykket på dybdehjulene kan stilles hydraulisk. 

Maskinen kjøres for det meste rett i nypløyd mark, både høst og vår. Harva benyttes kun når det er behov for å jevne ut ujevnheter på vendeteiger ol. 

– Jeg er veldig fornøyd med systemet. Det tar godt vare på spirråmen og gir nesten alltid god oppspiring og etablering. Maskinen fungerer like godt på alle jordtyper, men kommer aller mest til sin rett på stiv leire, der jeg sparer mye kjøring. Det ideelle er å pløye under godt laglige forhold og så et par dager senere, forteller Lundeby. 

Unngår pakking

Lundeby legger stor vekt på å unngå for mye jordpakking. 

– Vi har mange og små skifter, og da er vi avhengig av å ha god vekst også på vendeteigene ellers får vi ikke høye nok avlinger totalt, sier han. 

Det viktigste er selvfølgelig å kjøre under laglige forhold. Det er montert tvilling både foran og bak på den 150 HK store traktoren som må til for å håndtere såmaskinen. I tillegg sår Lundeby med et kjøremønster slik at vendeteigen der såekvipasjen snur faller sammen med sprøytesporene rundt jordet, og denne vendeteigen sås til slutt