Store utbytter i Avlingskampen

Det er spenning til siste slutt i Avlingskampen 2015 om hvem som stikker av med årets største byggavling.

Jon Gunnar Karlsen utenfor Fredrikstad var først ute med treskinga da han satte skjærebordet i konkurranseåkeren 20. august. Senest ble det for trønderne der våren i år var uvanlig vrien, men en fin august hjalp godt. Alle deltakerne har høstet høye utbytter og vist at det er stort potensial for større kornavlinger i Norge.

Deltakerne i Avlingskampen 2015 har vist at det er stort potensial for å ta høye byggavlinger i Norge. Konkurransen har også vist at det kan gjøres mye i åkeren for å takle utfordrende værforhold.

Alle lagene har gjødslet ekstra for å kompensere for utvasking av næringsstoffer på grunn av årets store nedbørmengder.

I løpet av sommeren har juryen for Avlingskampen 2015, der konkurransen står om å oppnå størst mulig byggavling, vært på befaring hos alle de seks deltakerne. Besøkene på Østlandet ble gjennomført i juli, mens Gjødselaktuelt var med juryen til Trøndelag i august.

Gjødselaktuelt var også til stede – og fikk virkelig føle på spenningen – da åkeren hos Jon Gunnar Karlsen på Sellebakk ved Fredrikstad ble høstet. I strålende vær 20. august lot rådgiver Bjørn Inge Rostad fra Norsk Landbruksrådgiving SørØst forsøkstreskeren jafse i seg de fem obligatoriske skårene gjennom det ti dekar store feltet.

– Dette var moro!

Resultatene fra Avlingskampen 2015 blir offentliggjort under Agroteknikk på Lillestrøm i slutten av november. Inntil videre kan vi bare forholde oss til at det rant godt i prøvesekkene da konkurransefeltene ble tresket rundt om i landet. Det gjorde det også hos Karlsen, som var godt fornøyd etter å ha fått en første pekepinn om avlingsnivået.

– Dette var moro! Jeg har et håp om at vi ligger godt an, sa Karlsen til Gjødselaktuelt.

Midt i åkeren var det også anlagt et forsøksfelt med soppsprøyting i bygg som ble tresket samme dag. Her var råavlingene fra 711 til 879 kg/daa. Det kan jo være en indikasjon på potensialet i åkeren til Karlsen, der han sammen med rådgiver Rostad hadde valgt å dyrke 2-radssorten Salome. Bygget var godt modent med en vannprosent rundt 14 da det ble tresket.

– Åkeren ble sådd 13. april under veldig fine forhold og ideell jordstruktur. Såmengden var 22-23 kg og det ble gitt 11 kg N med YaraMila Fullgjødsel 20-4-11. Ved delgjødsling var det planlagt å gi 2-3 kg N, men på grunn av all nedbøren og utvasking tidlig i sesongen, økte vi delgjødslingen til 4 kg N. Vi bladgjødslet også med 300 ml YaraVita GRAMITREL. Det ble gjort før bladprøvene vi tok var analysert. Analysene viste «rødt på alt», altså mangel på flere næringsstoffer, men det stiller vi oss tvilende til ut fra hva vi vet om jorda og feltet her og den fine utviklingen av åkeren, sier Karlsen og Rostad.

Den tidlige ugrassprøytinga med CDQ og Mekoprop ga svært god virkning. Det er gitt én soppbehandling med 50 ml Proline i kombinasjon med 30 ml Comet Pro.

– Vi valgte Comet Pro fordi den har en forgrønnende effekt, noe vi mente kunne være positivt og uten risiko siden åkeren var sådd så tidlig, sier Rostad. Åkeren er også stråforkortet med 15 ml Cerone.

– Vi har prøvd å være fornuftige i det vi har foretatt oss. Tiltakene må være praktisk relevante og det må være økonomi i dem, understreker Karlsen og Rostad.

TETTE TRØNDER-ÅKRE

Tilbake hos Lars Hoem på Byneset utenfor Trondheim konstaterer vi at 2-radssorten Marigold står tett og fin. Vi skriver 13. august og værgudene har endelig innledet en godværsperiode til glede for korndyrkere i hele landet. Selv om Hoem fikk sådd i rimelig tid 9. mai, gikk utviklingen sent i den fuktige og kjølige sommeren. Bygget sto derfor fortsatt ganske grønt i midten av august.

Strand og Abrahamsen gjør et grovt anslag over avlingspotensialet. Med 130 aks per løpemeter og 12,5 cm mellom såradene blir det 1040 aks per kvadratmeter. De tror det kan være et gjennomsnitt på rundt 19 korn per aks, men understreker at dette er svært vanskelig å anslå. Etter å ha rundet nedover, tror de det kanskje kan være 18 000 korn per kvadratmeter. Med en tusenkornvekt på 42 gir det en teoretisk avling på 798 kg/daa.

– Det skal imidlertid mye til for å oppnå en slik avling. Svært mye skal klaffe i resten av sesongen og kornet skal mates godt. Her er det imidlertid mye grønnmasse, så det blir været som til slutt avgjør matinga, sier Abrahamsen.

Det var rådgiver og teampartner Håvar Hanger i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag som ivret for å velge Marigold. – Sorten har gitt noen svært gode avlinger i området her, sier han.

Hoem har både ku og gris, så jorda har fått rikelig med husdyrgjødsel opp gjennom årene. I følge reglene i Avlingskampen fikk han imidlertid ikke bruke husdyrgjødsel på konkurransearealet. Det ble gitt 60 kg YaraMila Fullgjødsel 22-3-10, tilsvarende vel 13 kg N, ved såing.

– Jeg kunne brukt startgjødsel, men gjorde ikke det. Det ville sikkert vært en fordel i år, sier Hoem.

Tilleggsgjødsling ble gitt i form av 20 kg YaraBela OPTI-NS 27-0-0. Til sammen fikk åkeren 18,6 kg N. Den har dermed fått et konkurransetillegg på 2-3 kg N i forhold til hva Hoem normalt gir.

– Vi kjørte også 200 ml YaraVita GRAMITREL midt i juni. Vi så det som en forsikring etter den kalde våren og fordi vi erfaringsmessig kan ha utfordringer med lite sink og mangan, forteller Hoem og Hanger. Mangel på mangan og sink kan ofte melde seg ved høy pH. Plantenes mulighet til å ta opp andre næringsstoffer burde imidlertid være gode fordi Hoem kalket med 500 kg/daa i vår før han pløyde den siltige lettleira.

Ugrassprøyting med Express ble utført samtidig med GRAMITREL-gjødslingen, som egentlig var for sent på grunn av værforholdene. Da ble det også gitt en første soppbehandling med 30 ml Stereo fordi det ble registrert noe grå øyef lekk og antydning til byggbrunflekk. Rett før skyting ble det kjørt ny behandling med 80 ml Delaro og 30 ml Proline, samt vekstregulert med 30 ml Cerone.

– Det har vært spennende å være med i Avlingskampen. Du utfordrer deg selv, sier Hoem. Han regner 550 kg/daa som ei «grei» byggavling på gården, men har også vært oppe i 700 kg/daa.

Hoem og Hanger innrømmer at de har kostet på åkeren mye mer enn normalt, og at de neppe vinner prisen for beste dekningsbidrag.

STORT POTENSIAL, REDD SYKDOM

Åkeren hos den andre deltakeren i Midt-Norge, Øyvind Austad på Følstad gård på Inderøy, sto også pent under befaringen. Austad og lagkamerat Ingrid Gauslaa i Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag satset på Fairytale, også det en 2-radssort som har vist store avlinger i forsøk. Austad fikk sådd 5. mai, men forholdene var ikke optimale.

Hos Austad viste tellingen ca. 950 aks per kvadratmeter og 18-20 korn i aksene. Avlingspotensialet så dermed ut til å være svært likt som hos Hoem. Det så imidlertid ut til å være et større sykdomspress her enn hos Hoem.

– Vi er usikre på om det kan være fysiologiske «skader» som kan variere fra sort til sort, men også slike skader opptrer jo ofte som følge av mindre gunstige forhold. Noe av symptomene er nok også manganmangel, poengterte Strand under befaringen. Selv var ikke Austad helt fornøyd.

– Jeg er skuffet i forhold til behandlingen åkeren har fått. Det er mer sykdom enn jeg forventet, sa han. Austad behandlet åkeren mot sopp to ganger, første gang 7. juli og andre gang 29. juli. Begge ganger fikk den 60 ml Delaro. Da vi var på besøk mente han Bragebygget på jordet ved siden av så langt friskere ut til tross for bare én soppbehandling.

Feltet hos Austad ligger på godt grøftet lettleire, og gården ligger «oppå» et kalksteinsbrudd og pH på skiftet er 6,8.

Det ble gjødslet med 10 kg N ved såing og gitt 20 kg kalksalpeter (3,1 kg N) som delgjødsling. Sammen med den første soppbehandlingen 7. juli fikk åkeren også 400 ml GRAMITREL.

– Jeg har aldri brukt så mye penger på en åker, ler Austad, som legger til at han synes det har vært lærerikt å være med i Avlingskampen.

– Planen var å gjødsle med Yara N-Sensor, blant annet for å fange opp effektene av utvasking, men muligheten regnet bort. Denne sesongen har vi hatt problemer i alle ender med dårlig vår, våt og kald sommer og slagregn som har slått mye åker flat, sier Ingrid Gauslaa, som fram til 6. juli bare hadde registrert tre dager med temperatur over 20 grader.