2016 Yara-stipendiatene

NMBU og Yara Norge har siden 2010 samarbeidet om en stipendordning hvor fire dyktige NMBU-studenter mottar 50 000 kroner hver i arbeidet med sine masteroppgaver. Yara ønsker gjennom stipendet å stimulere til forskning som bidrar til bærekraftig norsk matproduksjon eller tiltak som gir forbedret kvalitet i fôr eller matvarer. Støtten blir tildelt masteroppgaver som omhandler matproduksjon, planteproduksjon og tilgrensende fagområder. Les mer på yara.no

Yara ønsker gjennom stipendet å stimulere til forskning som bidrar til bærekraftig norsk matproduksjon eller tiltak som gir forbedret kvalitet i fôr eller matvarer. Støtten blir tildelt masteroppgaver som omhandler matproduksjon, planteproduksjon og tilgrensende fagområder. Les mer på yara.no

GUNNHILD HELENE BREILAND (25)

- Jeg vurderte først å bli veterinær, men tenkte det ville være mer givende å jobbe for godt husdyrhold og matproduksjon enn å behandle sykdommer. Derfor passet husdyrfagstudier ved NMBU meg bedre, sier Gunnhild Helene Breiland.

Mange fordeler med raps

- Vi har mye å vinne på å bruke mer raps i fôret. Raps inneholder flerumettede fettsyrer som forebygger hjerte- og karsykdommer hos mennesker. Jo mer flerumettet fett vi bruker i fôret, desto mer vil vi finne igjen i melken, sier hun.

– I dag brukes det hovedsakelig importert palmeolje i fôret. Den er rik på mettet fett og anses som ugunstig i humanernæringen. Bruker vi mer norskprodusert raps, øker vi også selvforsyningen. Vi får dessuten et ernæringsmessig bedre produkt, forklarer Breiland, som ser en tydelig vinn-vinn situasjon.

Opptatt av matproduksjon

25-åringen fra Høydalsmo i Vest-Telemark har alltid interessert seg for geiter og synes de gis alt for lite oppmerksomhet. – De er effektive melkeprodusenter og veldig gode landskapspleiere, sier hun. Etter å ha jobbet i mange år som budeie, er dette noe hun har god kjennskap til.

ASTRID SOLVÅG NESSE (25)

- Jeg hørte en gang et radiointervju med en bonde. Han tok opp en neve jord og snakket om hvor mange mikroorganismer han hadde i hånden. Det fascinerte meg veldig, og jeg visste tidlig at det var jordfag jeg ville fokusere på i studiene mine, forteller Astrid Solvåg Nesse, Yara-stipendiat og sisteårstudent på studieprogrammet Miljø og naturressurser ved NMBU.

Hun har nå begynt på et dypdykk i hvordan organiske avfallsprodukter, såkalt biorest, kan brukes som vekstmedium for planter. - Jeg skal teste ut hvor godt en rekke biorestprodukter, alene, men fremfor alt i blandinger, egner seg til veksthusproduksjon, forteller hun.

Kan kutte CO2-utslipp

- I dag brukes torv i stort omfang, noe som er uheldig i et klimaperspektiv. Myrer er svært viktige lagerplasser for karbon, og utvinner man torv blir karbonet frigitt som CO2 til atmosfæren. Drenering av myrer er faktisk den tredje største utslippskilden for drivhusgasser i landbruket, forteller hun.

Hvis torv kan erstattes med restavfallsprodukter, kan klimagassutslippene reduseres, og vi gjenvinner en verdifull ressurs som per i dag har få andre bruksområder. Nesse skal teste ut fem ulike biorestprodukter: Avfall fra to ulike biogassanlegg (Romerike og Hønefoss), kokosfiber, fiber fra kumøkk og slam fra papirproduksjon i Steinkjer.

EIVIND BLEKEN (32)

- Jeg skal undersøke hvordan vi kan bruke bildeanalyse for å bestemme dekningsgrad, tidspunkt for aksskyting og antall aks i et hveteforsøksfelt. Det forteller Yara-stipendiat og sivilingeniørstudent Eivind Bleken. Bleken er engasjert i et tverrfaglig prosjekt mellom Institutt for plantevitenskap og Institutt for matematiske realfag og teknologi. Formålet er å øke kunnskapen om hvordan vi kan utnytte moderne teknologi i landbruket.

Ulike typer kamera

Vanligvis blir denne typen av planteregistreringer utført manuelt av mennesker. Det er tidkrevende og forskerne ønsker derfor å rasjonalisere det hele ved å la kameraer gjøre jobben.

- Vi har brukt to ulike typer kameraer. Et som tar vanlige fargebilder, og et som tar bilder i spesifikke bølgelengder (Normalized Difference Vegetation Index), forklarer han. Kameraene har han montert på NMBU sin landbruksrobot og på en nyinnkjøpt drone. Hvilken av disse plattformene som egner seg best er noe han også skal vurdere i arbeidet sitt.

KATHERINE A.G. NIELSEN (33)

Kvaliteten på norsk hvete er et stadig aktuelt tema. Nyere forskning har vist at både sopp og bakterier kan være bakenforliggende årsaker til at bakekvaliteten forringes. Hvordan mikroorganismer påvirker glutenkvaliteten, vil plantevitenskap- studenten Katherine Nielsen undersøke nærmere i sin masteroppgave.

I undersøkelser som er gjennomført i prosjektet «Quality Wheat» (Nofima, NIBIO, NMBU), har man sett økt forekomst av Fusarium, snømuggsopp og en type bakterie i hveteprøver med dårlig glutenkvalitet.

- Det kan være at disse mikroorganismene bryter ned glutenproteinene, og at det svekker bakekvaliteten, forklarer hun.

Smitteforsøk i veksthus

– I veksthusforsøk har vi smittet hveteplanter med de ulike mikroorganismene. På den måten kan vi sikre at vi får et ønskelig smittepress, sier hun. I tillegg skal hun analysere prøver fra feltforsøk. Målet er å kartlegge sammenhenger mellom nitrogengjødsling, forekomst av sopp og bakekvalitet.

Trygg mat

- Jeg synes det er viktig at vi kan produsere trygg mat med riktig kvalitet her i landet, sier hun. Etter studiene ønsker hun en jobb hvor hun kan bidra til nettopp det. -I studietiden har jeg fått stor respekt for bønder og de utfordringer som de møter. Derfor håper jeg også at mitt arbeid skal kunne bidra med viktig kunnskap til dem, sier hun.