Hvem har vinnerskåra?

Alt gras i konkurransen er trolig slått, presset og pakket når dette leses. Det lille forbeholdet skyldes at noen av deltakerne har vurdert en 4. slått som v ikke kjenner høstetidspunktet for.

På hugget

– Det er ingen stor nyhet at været kan by på utfordringer for grasdyrking i Norge, og kanskje er det værforholdene som blir utslagsgivende i konkurransen. Tørke og for mye nedbør ulike plasser kan ha bidratt til at høstetidspunktene ikke er blitt helt optimale, sier grovfôrkoordinator Lars Nesheim i Norsk Landbruksrådgiving, som leder juryen i Avlingskampen. Nesheim viser blant annet til at en tørr vår rammet 1. slåtten i Midt-Norge og at Vestlandet har hatt mye nedbør store deler av sommeren. Agronom Anders Rognlien i Yara, som også sitter i juryen, mener året illustrerer hvordan forutsetningene for grasproduksjonen ser ut til å endre seg. Totalavlinga er like bra om man tar 3 eller 4 slåtter, men 4 slåtter gir økt energiavling, men mindre fiber. Effekten av tidligere slått og en ekstra avling er økt fôrenhetskonsentrasjon med 0,04 FEm per kg tørrstoff. En økning på 0,04 FEm per kg tørrstoff på 100 dekar ved høye avlingsnivåer tilsvarer nesten 12 000 kroner i innkjøpt kraftfôr.

Gjødselaktuelt har besøkt to av deltakerne i løpet av sommeren. Vi var hos Hans Olav Minsås i Verdal få dager før 1. slåtten og hos Lars-Håkon Wennersberg på Kråkerøy utenfor Fredrikstad da han høstet 3. slåtten.

Bedre grovfôr gir mer melk 

Minsås er inne i sitt tredje år som bonde. Siviløkonomen forlot finansbransjen i Trondheim for å overta familiegården i Verdal. Den litt utradisjonelle bakgrunnen var en av grunnene til at Eva Pauline Hedegart i NLR Nord-Trøndelag ville ha ham med i Avlingskampen: – Hans Olav er veldig opptatt av å lete etter forbedringspotensial i drifta. Da jeg spurte om han ville være med i Avlingskampen, fant han med en gang fram regnearket som viste avlinger og resultater fra fjoråret, forteller Hedegart. Minsås har allerede økt ytelsen i besetningen med rundt to tonn uten at kraftfôrforbruket pr. 100 kg melk har økt. – Det mener jeg vi kan tilskrive mer og bedre grovfôr, sier Minsås. Han legger imidlertid til at avdråtten ikke var spesielt høy og at han bruker et mer energirikt kraftfôr enn forgjengerne. – Det Minsås har gjort, bekrefter at man kan hente ut betydelig ytelsesøkning ved å øke grasproduksjonen på arealgrunnlaget man har rundt gården. 

Det er mye mer å hente ved å optimalisere norsk grasproduksjon. Hadde vi klart å øke avlingene med 100 FEm/daa på Jæren, ville det gitt 100 millioner fôrenheter. Det tilsvarer 3-400 millioner kroner i kraftfôr. Det er med andre ord forsvarlig å investere mye i grovfôrdyrkinga, snarere enn bare å tenke kostnader, sier Rognlien i Yara. Han viser også til noen andre svært interessante miljøeffekter. – Metan-utslipp fra kua blir redusert med bedre grovfôrkvalitet. Framover blir det viktig å framskaffe dokumentasjon for slike effekter for å redusere klimavtrykket i husdyrproduksjonen, sier Rognlien. Rognlien sier vi har mye av kunnskapen som skal til, men at det gjelder å sette den i system og få bøndene til å ta den i bruk og bli mer fokusert på selve grasproduksjonen. – Dette er bakgrunnen for Grovfôr 2020-prosjektet, der hele bransjen har gått sammen for å få en bedre og mer kostnadseffektiv norsk grasproduksjon, sier han.

Erfaringsgruppe

Under besøket i begynnelsen av juni fikk Gjødselaktuelt delta på møtet i erfaringsgruppa som Minsås er med i. Her samles ti mjølkeprodusenter 2-3 ganger i året for å prate fag. – Gruppa er et resultat av grovfôrprosjektet i Midt-Norge, der vi har satt oss fore å øke avlingene. 63 prosent av arealet i Trøndelag er gras, og skal vi nå målene om økt matproduksjon, må det skje i de grovfôrbaserte produksjonene, sier Hedegart i NLR Nord-Trøndelag. Selv sier deltakerne de har stor nytte av å møtes. – Jeg er bevisst på at når jeg har holdt på i 30 år, slik jeg har, er et slikt faglig miljø viktig for å holde driven oppe. Å være med på sånt bidrar til å motivere deg selv, sier Arne Okkenhaug fra Verdal. 

Under havflata

Langt senere, i september, er vi med da Lars-Håkon Wennersberg får 3. slåtten i hus. – Det har vært et bra grasår. Jeg er veldig fornøyd med avlinga på konkurranseskiftet, men vi har jo ikke tatt fôrprøver, så vi vet ennå ikke noe om kvaliteten, sier Wennersberg. Han veide ti rundballer fra 1. slåtten og i gjennomsnitt lå de på 930 kg. Fôret han har høstet har også vært svært tørt, særlig 1. og 3. slåtten, mens 2. slåtten var mer normal. Han tror derfor han nådde målet om 1000 kg tørrstoff pr. dekar allerede med 1. og 2. slåtten. Med det fine været i september var veksten så kraftig at han også vurderte å ta en 4. slått. Konkurranseenga hos Wennersberg ligger rett under havnivå. Han leier arealet og i samråd med eieren har han de siste årene utbedret dreneringen på området og tatt i bruk ny og kraftigere pumpe. 

Fjerner baller, gjødsler raskt

– Normalt tar jeg tre slåtter. I stedet for en 4. slått beiter vi arealer etter 3. slåtten som ligger tilgjengelig for det, dersom forholdene er gode og det ikke blir for mye tråkkskader. Generelt prøver jeg å få til så bra vekstskifte som mulig. På arealer med intensiv produksjon ønsker jeg å ikke la enga bli mer enn fire år, mens den på de dårligere drenerte skiftene kan bli 10-15 år. Her er det så bløtt at enga må snus på sommeren når det er tørt nok, forteller Wennersberg, som også har et par andre kjepphester han følger. – Vi fjerner rundballene med en gang de er ferdig pakket. Du ser fort roser i graset under baller som blir liggende litt og det er ikke akkurat noe pluss for slåtten etterpå. I tillegg er jeg nøye med å få ut gjødsel så snart ballene er fraktet av jordet, sier han.

Forebygger pakking

Minsås og Wennersberg er begge opptatt av at grasproduksjon kan medføre mye pakkeskader på jorda. – Jeg tenker mer og mer på jorda mi' og tror det er mye å hente på å være snill med marka. Derfor har jeg begynt å tenke på faste kjørespor. Når jeg skal foreta investeringer, vil jeg i alle fall tenke meg godt om med tanke på at utstyret går opp med enkeltbredder, sier Minsås. Wennersberg har valgt god dekkutrustning på traktoren og parkerer rundballehengeren i jordekanten for å redusere pakkeskadene. Begge to ser dessuten utfordringen med å få tørre nok forhold når husdyrgjødsel spres om våren. – Neste år kommer jeg ikke til å kjøre husdyrgjødsel på enga om våren, men bruke bare mineralgjødsel. Det er for å unngå pakking, men også for å sikre nok svovel til plantene. I stedet vil jeg bruke husdyrgjødsla på kornjorda. Til 2. slåtten, når pakkefaren er mindre, kjører jeg bløtgjødsel. Da er jeg heller ikke så opptatt av svovel når varmen er kommet i jorda, sier Minsås.