Stålkontroll på grovfôret

Tallene som ble hentet fram til Grovfôr 2020-seminaret der Groven deltok, viser at han i 2016 hadde en grovfôrkostnad på 1,72 kr pr. FEm. Det er omtrent én krone lavere enn gjennomsnittet for deltakerne på samlingene så langt. Groven har en melkekvote på 389 tonn, har 409 dekar eng til fôr og beite, og høstet i fjor 275 000 fôrenheter. Med denne produksjonen, ble Grovens grovfôr 275 000 kroner rimeligere enn om han hadde vært en gjennomsnittlig grasdyrker.

– Det er jo veldig bra det, smiler Groven fornøyd.

Leiekjøring

Han forklarer imidlertid at den lave kostnaden i stor grad skyldes at han også driver leiekjøring.– Jeg presset i alt 3 133 rundballer i 2016, men bare 1 168 av disse var til meg selv. Alle maskinkostnader er fordelt på de 3 133 ballene og det er det som driver ned prisen på mitt eget grovfôr. Men overskuddet av leiekjøringa er ikke med i regnskapet, sier han. 

Avskrivninger, vedlikehold og renter på maskinlinjen beløp seg til over 500 000 kroner i fjor, og Groven er klar på at han ikke kunne eid så mye utstyr uten leiekjøring. Kundene er en samdrift med 700 dekar, samt et par mindre bruk.

Aha-opplevelse

Den store aha-opplevelsen om hvor viktig grovfôret er, fikk han for 6-7 år siden. Da gikk han, sammen med Noralv Sandvik i Topp Team Fôring gjennom melkeproduksjonen hjemme på Aks gård på Ørlandet.

– Da vi begynte å måle og regne på hva vi sendte inn i kuene og hva vi fikk ut av dem, viste det seg at fôreffektiviteten var forferdelig. Kuene var overfeite og vi måtte ta noen grep, forteller han. Det førte til enda større fokus på grovfôrdyrkinga, og Groven er derfor godt fornøyd med kostnadsnivået han har kommet ned på.

– Selv om jeg nå har et godt resultat, er målet å bli enda bedre. Den dagen du slutter å sette deg nye mål og kun gjør det samme som i fjor, går det bare én vei. Det er alltid forbedringspotensial, sier Groven. Men han erkjenner at det kan bli krevende å oppfylle ambisjonene i Grovfôr 2020. 

–Å få grovfôrprisen ytterligere 20 prosent ned blir sikkert steinhardt for meg, som ligger så lavt. Men jeg liker utfordringer, så vi får se om vi klarer det, sier han.

Avlingen skal opp!

– Hva er dine beste dyrkings- og ledelsestips? Hvilke parametere styrer du etter?

– Det viktigste er å høste tidlig og å få så stor avling som mulig. Det er en strategi som betaler seg godt i fjøset. Godt grovfôr gjør at kuene eter mer og vi sparer kraftfôr. – Avlingen i 2016 var ikke så høy, bare 673 FEm pr. daa. Naboer lå betraktelig høyere. Under Grovfôr 2020-samlinga satte jeg derfor som et av mine mål for årets sesong å øke avlinga til 900 FEm pr. daa. Jeg er spent på hvor høyt vi kommer, sier Groven, som hadde sin beste avling med 817 FEm pr. daa i 2012. Groven har ikke noe fast intervall for hvor ofte han snur enga, men kan ved hjelp av sin omfattende dokumentasjon ta grep når det trengs.

– Når jeg ser at avling og kvalitet begynner å falle på Excel-arket mitt, spriter jeg opp enga med italiensk raigras som jeg sår i med aggregat på ugrasharva. Jeg bruker raigras i 2-3 år, også for å ta luven av ugraset, før jeg pløyer og sår om enga, forteller han.

Normalt tar Groven tre slåtter, der 1. slåtten ofte tas rundt 5. juni. I 2016 ble det imidlertid bare to slåtter fordi han måtte prioritere arbeidet med ny fôrsentral og installasjon av fôrmikser i fjøset. I likhet med alt annet arbeid på gården, gjorde han også dette selv. Når slåtten står på, kan det være krevende.

– Det kan gå døgnet rundt. Hvis graset ligger utover og det er meldt regn, er det ikke snakk om å sove. Det er ganske intensivt og det har gått både halvannet og to døgn uten søvn, ler han.

Veier alle baller

I år har Groven investert i frontlaster med vekt og veier nå samtlige rundballer. Tidligere har han veid 20-30 prosent av ballene. I tillegg er han nøye med å ta fôrprøver.

– Jeg tar én prøve av alt som høstes på samme dag. Men drøyer jeg høstinga til dagen etter, blir det ny prøve. Det skal ikke mye til før du ser stor forskjell på kvalitet og fôrverdi, sier han. I 2016 var energikonsentrasjonen i gjennomsnitt 0,89 FEm pr. kg tørrstoff. På denne måten har Groven full dokumentasjon på avlinga, og i mikseren kan han nå blande de ulike kvalitetene til et ensartet fôr.

Elsker Excel-ark!

Du trenger ikke vente mange sekundene før Groven kan svare detaljert på spørsmål om drifta. – Jeg elsker å sitte på kontoret og leke med tall, og har Excel-ark på det meste som foregår, sier han.

I traktorhytta er sidevinduet dekket av skjermer og «duppeditter» som forteller at han trives med data. Derfor var han mer enn klar når Sandvik i Topp Team Fôring kom inn på rådgivingssida.

– Siden da har det egentlig skjedd en kraftig forbedring på alt, sier han.

Gjør alt selv

– Du gjør absolutt alt arbeidet selv. Hvilke fordeler og ulemper ser du med det? – Fordelen er at jeg ikke er avhengig av andre når jobben skal gjøres. Ulempen er at du blir arbeidsnarkoman. I sommerhalvåret er det veldig mye å gjøre, sier Groven, som har avløser i fjøset annenhver helg.