Mer protein mer nitrogen

– Utviklingen har gått i feil retning, påpekte Inge Sandven fra Norgesmøllene på årets Kornkonferanse. Han siktet til den betydelige nedgangen i proteininnhold de siste årene, og at det dyrkes for lite hvete med sterk proteinog bakekvalitet. I praksis innebærer det siste mer dyrking av vårhvetesorten Bjarne. Feil balanse mellom hvetesortene i forhold til hva markedet trenger, rammer også kornbøndene ved at det må brukes mer omsetningsavgift til å skrive ned prisen på hvete som omklassifiseres fra mat til fôr. 

Bedre proteinbetaling 

– Vi må stimulere til å dyrke hvete med de kvaliteter markedet trenger. Derfor er vi enige med industrien om å øke minstekravet til proteininnhold, og også gi bedre betalt for hvete i klasse 2 og hvete med ekstra høyt proteininnhold, sier markedssjef Kristian Thunes i Felleskjøpet Agri som er Norges største kornhandler. Dette er de viktigste kravene til og betaling for mathvete denne sesongen: 

• Mathvete må ha minst 11,5 prosent proteininnhold. All hvete med mindre proteininnhold, blir betalt som fôrhvete. 
• Basis proteininnhold er fortsatt 12,0 prosent, og det gis nå trekk for proteininnhold på 11,5 prosent. 
• Tillegg for proteininnhold på 13,0 og 13,5 prosent, økes med en 0,5 prosent av grunnpris for hvete i klasse 1,2 og 3. 
• Tillegg for hvete i klasse 1 og 2 øker fra 8 til 10 øre. 
• Trekk for hvete i klasse 3 økes fra 3 til 5 øre. 
• For hvete i klasse 4 og 5 er det ingen endringer. 

Økt import av bakevarer har ført til lavere matmelproduksjon i Norge. Industriens behov for mathvete er gått ned med rundt 50 000 tonn de siste åtte årene, og behovet ligger nå på 280 000 tonn. Dette gjør de enda viktigere å produsere riktige kvaliteter til matmelindustrien, for å unngå og måtte bruke omsetningsavgift til å skrive ned mathvete til fôrhvete. 

– Men kraftfôrproduksjonen vokser og fôrindustrien tar gjerne i mot mer hvete. Dette kan gjøre det mer aktuelt for en del produsenter å satse bevisst på fôrhvete og velge gjødslingsstrategi etter det, der man tar mer hensyn til avling enn protein, sier Thunes.

Øker N-anbefalingen 

Endringene i betaling er kommet så sent at de fleste ikke har tatt hensyn til det i de gjødslingsplaner som er laget foran sesongen. Enhetene i Norsk Landbruksrådgiving, som lager mange gjødslingsplaner, har derfor gjort oppmerksom på at det vil være nødvendig å øke nitrogengjødslingen for å oppnå tilstrekkelig proteininnhold. Anbefalingene vil variere, men ofte er det snakk om å øke med ca. 2 kg N/daa. Som hovedregel vil man holde seg til oppsatt N-mengde på våren og øke N-mengden ved delgjødsling. I hveteåkre med utsikt til store avlinger, kan det nå også bli snakk om å gjenoppta tidligere praksis med en siste delgjødsling rundt aksskyting for å sikre proteininnholdet.

Mange forhold har gitt lavt protein 

– Vi har mye kunnskap om hva som skal til for å oppnå høyt proteininnhold i hvete, sier agronom Anders Rognlien i Yara Norge, Han regner med at den vanskeligste utfordringen i år er å få relevante høsthvetesorter over 11,5 % protein. Bruker en den gamle regel om 2,5 kg N pr 100 kg korn havner en på 17,5 kg N ved avlingsforventning på 700 kg. Dette tror vi må til for å berge 11,5 % protein. 

Kan en sen delgjødsling med Kalksalpeter på nytt bli aktuelt hvis det er tørre forhold, spør han? Dette nitrogenet koster og merprisen sammenlignet med OPTI-NS er ca. 25 kroner for 3 kg N (55 kr/daa som kalksalpeter). Samtidig hvis man berger en høsthveteåker som mathvete, med avlingspotensial rundt 700 kg, vil merverdien være tett innpå 250 kr/daa. Hvis høsthveten fortsetter å se like bra ut, kan det bli krevende å tilføre nok nitrogen uten at man risikerer legde i deler av åkeren frykter han. Dette taler for en ekstra delgjødsling.

Fullgjødsel 20-4-11 passer godt 

– Det er ikke bare nitrogen og fosfor som er avgjørende for kornkvaliteten. Også kalium er viktig, og jeg tror vi har hatt for lite fokus på kalium den siste tiden. Forsøk rundt årtusenskiftet viste at kalium har positiv betydning for hektolitervekt, sier Rognlien.

Det var blant annet med bakgrunn i disse «erkjennelsene» at Yara i fjor høst lanserte YaraMila Fullgjødsel 20-4-11. 

– Fullgjødsel 20-4-11 har tilstrekkelig med fosfor og kalium til å dekke kornplantenes behov på våren. Samtidig er nitrogeninnholdet tilpasset en gjødslingsstrategi der en gir ca. 30 prosent av samlet nitrogenmengde utover i sesongen. Fullgjødsel 20-4-11 vil være et godt alternativ for en vellykket delgjødslingsstrategi der målet er god kornkvalitet og tilstrekkelig proteininnhold, sier Rognlien.