Avlingskampen 2016 - Mye og godt gras i havgapet

Avlingskampen er i år viet grasproduksjon. Seks lag fra Jæren i sør til Helgeland i nord skal kjempe om hvem som høster mest og best grovfôr.

– Jeg føler nesten at jeg har vunnet allerede siden jeg ble spurt om å være med, sier Haaland, som gleder seg til å konkurrere mot noen av landets beste grasprodusenter. Ingvild Luteberget Nesheim, som er grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, er klar på at målet er å nå høyest mulig i konkurransen. – Det skal vi forsøke ved å ta størst mulig avling, men også å oppnå ønsket kvalitet, sier hun.

Nok grovfôr

Haaland driver med melkeproduksjon, slaktegris og sau sammen med samboer Jorunn Søyland. De har en melkekvote på 273 tonn, fôrer fram nesten 600 griser i året og har 90 vinterfôra sau. Fjøset har ikke plass til mer enn de 36-37 årskyrne og kvigene, så oksekalvene selges når de er 1-3 uker gamle. 

Haalands kyr melker mye. I 2015 var avdråtten 9717 kg EKM, nesten 1600 kg mer enn gjennomsnittet i Husdyrkontrollen. Fettprosenten var 4,33 og proteinprosenten 3,51. Det ble brukt 32 fôrenheter kraftfôr pr. 100 kilo melk. Kraftfôrforbruket ligger litt over landsgjennomsnittet og er også høyere enn Haaland ideelt sett ønsker.

Det skyldes ikke mangel på grovfôr, men for lite plass i fjøset så det må brukes noe mer kraftfôr for å få høy nok avdrått på kyrne til å fylle kvoten, forklarer Haaland og Luteberget Nesheim. 

Med eget og leid areal har Haaland 360 dekar med fulldyrka eng og 60-70 dekar kulturbeite. At han produserer mer enn nok grovfôr, illustreres godt ved at 3. slåtten fra 2014 fortsatt lå i siloen da Gjødselaktuelt var på besøk i begynnelsen av mars i år. 2. og 3. slåtten fra 2015 begynner han å ta av først når fôringssesongen 2016/2017 starter til høsten. 

– Så har vi da også to gode fôrår bak oss. I 2013 derimot var det dårligere. Da hadde «alle» for lite, mens vi fikk akkurat nok, sier han.

På skiftet som er med i konkurransen, er gjødslingsplanen satt opp med en forventet avling på 1200 kg tørrstoff. 

Haaland tar tre slåtter til silo og lar sauene beite den «fjerde slåtten» på innmarka.

God og jevn kvalitet 

Haaland hevder arbeidet i enga går «litt på slump», men blir korrigert av Luteberget Nesheim. 

– Du har hatt jevn og god kvalitet på grovfôret over mange år, så du må jo gjøre mye riktig. Det var ikke tilfeldig at vi spurte deg om å være med i Avlingskampen, sier hun. 

Fôrprøvene fra de to siste årene viser at energikonsentrasjonen i graset har ligget stabilt rundt 0,90 FEm/kg tørrstoff. Unntaket var 2. slåtten i 2014, som var nede i 0,82 som følge av sterk varme og rask utvikling av graset. Det meste av graset er høstet med 23-28 prosent tørrstoff.

– Jeg ønsker ikke for tørt gras, for da sliter vi med å få pakket det skikkelig. Det fungerer greit opp mot 30 prosent tørrstoff, sier Haaland, som legger alt i plansilo på en grusplass ved siden av fjøset. Han slår graset selv og leier snitter. 

Hvis du hadde turt å redusere noe på kraftfôret, ville nok kyrne sannsynligvis spist mer grovfôr, for energikonsentrasjonen i fôret ditt er veldig optimal til melkeproduksjon, påpeker Luteberget Nesheim.

Skal gjødsle optimalt

Riktig gjødsling blir et hovedtema for laget i Rogaland, som har litt delte erfaringer hos Haaland de siste årene. 

– Ideelt sett vil vi gjødsle optimalt, slå tidligere, få i dyra mer grovfôr og spare penger på kraftfôr. Det er en strategi som gir bedre økonomi enn for eksempel å spare penger på mineralgjødsel, som ofte er en problemstilling her på Jæren hvor vi har mye husdyrgjødsel, sier Luteberget Nesheim. 

Haaland rører sammen gjødsla fra alle de tre dyreslagene før den spres. Prøver fra 2014 viser at blandingen har 3,7 prosent tørrstoff og inneholder 1,7 kg ammoniumnitrogen, 0,37 kg fosfor og 2,0 kg kalium pr. tonn. Han bruker totalt ca. ni tonn husdyrgjødsel pr. dekar gjennom sesongen. Beitene gjødsles først når graset starter veksten i begynnelsen av april. Slåtteenga får i utgangspunktet rundt seks tonn om våren og tre tonn etter førsteslått. Den første mineralgjødsla kjøres ut i april. Etter hver slått venter Haaland som regel et par uker før han sprer mineralgjødsel, mest fordi det må gå såpass tid før han ser kjøresporene og kan fordele gjødsla riktig. Agronom Bjørn Tor Svoldal i Yara Norge viser til at det kan være gunstig å få ut mineralgjødsla enda raskere etter slått fordi det setter fart i grasveksten.

Normalt høster Haaland 1. slåtten helt i begynnelsen av juni.

Det viktige N/S-forholdet 

Husdyrgjødsla har ganske ideell sammensetning. Ni tonn pr. dekar gir 18 kg kalium og 3,3 kg fosfor pr. dekar. Det er nok til at mineralgjødsla kan være ren nitrogengjødsel og det overstiger ikke begrensningen på 3,5 kg fosfor, som vi har her på Jæren, sier Luteberget Nesheim.

Fôranalysene hos Haaland viser at forholdet mellom nitrogen og svovel i grovfôret, det såkalte N/S-forholdet, har variert fra år til år. Variasjonen kan knyttes nokså direkte til hvilken type mineralgjødsel som er brukt.

I 2014 gjødslet han med OPTI-NS 27-0-0 (4S). Da var N/S-forholdet i 1. slåtten akseptable 9,5 og svovelinnholdet i fôret 2,7 gram pr. kg tørrstoff, som viser at plantene har hatt tilstrekkelig tilgang på svovel. 

I 2015 ble det brukt ren ammoniumnitrat, altså mineralgjødsel uten svovel. Da ble N/S-forholdet 12,3, som er høyere enn ønskelig i forhold til oppbygging av aminosyrer og dyras fôropptak. Svovelinnholdet var 1,7 gram pr. kg tørrstoff, som viser at plantene har fått for lite svovel.

– Med den tydelige forskjellen mellom 2014 og 2015 gjør vi en endring i gjødslingsplanen for 2016 og vil igjen bruke OPTI-NS 27-0-0 (4S), sier Luteberget Nesheim.

Bjørn Tor Svoldal i Yara Norge sier N/S-forholdet har stor betydning for dyras grovfôropptak, og at man må kompensere med mer kraftfôr dersom det ikke tilføres nok svovel i grasdyrkinga. – Våre forsøk og regnestykker med OPTI-KAS og OPTI-NS viser at det er lønnsomt å ta med svovel i mineralgjødsel også i 2. slåtten, sier Svoldal.

Luteberget Nesheim vil bruke Avlingskampen aktivt i rådgivingsarbeidet. – Vi ser store sprik i hvor store nitrogenmengder det gjødsles med, men vi vet for lite om avlingsmengdene på hver enkelt gård. Vi vil bruke Avlingskampen til å orientere oss bedre om avlingene og hjelpe bøndene til å bli flinkere til å vurdere enga og avlingspotensialet. Et av hjelpemidlene er prognosehøsting, som vi skal gjøre hos Haaland nå i konkurranseåret, sier hun.

Under to kroner pr. fôrenhet

Nøkkeltall fra regnskapet viser at Haalands variable kostnader er 469 kr/daa og at maskinkostnadene utgjør 1253 kr/daa. Samlet kostnad ligger dermed på vel 1700 kr/daa grovfôr. Med en avling på 1000 kg, blir dermed grovfôrkostnadene grovt regnet 1,70 kr/kg tørrstoff, eller rundt 1,90 kr/FEm med den fôrkvaliteten Haaland produserer.