Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet

Bladanalyser - et krevende fagområde

I praktisk landbruk er det ofte vanskelig å fastslå årsakene til at kulturen viser tegn på misvekst. Bladanalyser inneholder ofte verdifull informasjon, men skal bladanalysene utnyttes hensiktsmessig, er det viktig at de faglige rådene utarbeides av dyktige rådgivere.

En av rådgiverne som har testet Meglab er Siv Nilsen Gilde i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag. Vi har spurt om hennes vurdering av Megalab og bladanalyser etter to år med utprøving:

- Bladanalyser og Megalab er et nyttig verktøy som ofte gir et bedre bilde på næringsopptak i plantene enn det jordprøver gjør alene, forteller Nilsen Gilde. Særlig gjelder dette for mikronæringsstoff, nitrogen og svovel.

Innen rådgiving er det spesielt to områder hvor bladanalyser er nyttig mener hun:

1) For å finne årsaken til vekstproblem

2) Til å finne forbedringspotensial i en «normalåker»

Det er flere årsaker til vekstproblem (1), og de kan i denne sammenhengen deles inn i tre grupper i følge Nilsen Gilde:

a) Dårlig rotutvikling pga. jordstruktur/sykdom/skadedyr.

b) Faktisk næringsmangel – at jorda inneholder for lite av ett eller flere næringsstoff, enten fra naturens side, eller at det er gjødslet for lite.

c) pH i jord kan påvirke næringsopp taket i plantene.

- Ut fra symptomer i felt og jordprøveresultater, kan jeg anslå hva som er sannsynlig årsak til et vekstproblem. I enkelte tilfeller er årsakene sammensatte, og da er bladanalyser et veldig nyttig supplement. For eksempel er det i deler av Sør-Trøndelag jord med veldig høy pH. Korn som vokser på slik jord lider ofte av mikronæringsstoffmangel. Når det er mangel på flere mikronæringsstoff samtidig, kan symptomene være vanskelig å tolke, og bladanalyser vil da være eneste mulighet til å finne ut hva det faktisk er mangel på, forteller Nilsen Gilde.

Har du konkrete eksempler på hvordan bladanalyser har vist seg nyttig for å utvikle din rådgivning?

- I felt er det ofte vanskelig å fastslå hvilke mikronæringsstoff som mangler. Selv opplever jeg det vanskelig å avsløre sinkmangel. Sinkmangel vises som avlange øyeflekker på de nedre bladene, men er lett å forveksle både med grå øyeflekk samt mulige sviskader i forbindelse med sprøyting. Bladanalysene bekreftet min mistanke om at årsaken til flekkene som var på de nedre bladene på bildet skyldes sinkmangel, sier Nilsen Gilde.

Ny kunnskap

I 2012 var det en åker i Trøndelag som hadde tydelig misvekst, men plantene hadde symptomer som ingen hadde observert tidligere. Siv Nilsen Gildes kollega i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, Jan-Eivind Kvam-Andersen, tok med planteprøver fra denne åkeren til en samling med planterådgivere, men ingen kunne med sikkerhet fastslå årsaken bak vekstforstyrrelsen.

Bladanalysen fra Megalab avslørte at plantene led av manganforgiftning, noe som gjerne oppstår på jord som har pakkeskader. På den måten var bladanalysen med på å gi rådgiverne ny kunnskap om karakteristiske symptomer ved forgiftning av mangan.

Kan du gi oss et konkret eksempel på hvordan bladanalyser fra Megalab kan skape verdier for gårdbrukeren?

- En bladanalyse vil i mange tilfeller avdekke hvilke næringsstoff det er for lite av, og i etterkant kan jeg og gårdbrukeren diskutere oss fram til hvorfor næringsinnholdet er lavt ut fra jordprøver og gjødslingspraksis på skiftet, sier Nilsen Gilde.

- Deretter bestemmer vi relevante tiltak; f.eks. bytte av gjødselslag, kalking eller bladgjødsling. Hos en av mine medlemmer, Kjetil Schanche på Ørlandet, viste plantene symptomer på manganmangel. Men i tillegg hadde deler av åkeren andre vekstproblemer. Vi hadde mistanke om kobbermangel, men kunne ikke utelukke at det manglet flere næringsstoff som f.eks sink, forklarer Nilsen Gilde.

Det ble tatt ut bladprøver som viste at åkeren manglet både mangan og kobber.

I tillegg var det litt lite bor og magnesium i palntene. Tiltaket ble å bladgjødsel med YaraVita Gramitrel i tillegg til YaraVita Mantrac Pro for å dekke behovet for både kobber og mangan. YaraVita Gramitrel sikret at plantene fikk tilført både kobber, mangan, magnesium og sink.

- Alternativet til bladgjødsling er å tilsette kobber til jorda, men siden jorda har både høy pH og høyt moldinnhold, vil røttenes opptak av kobber hemmes. Ved å bruke jordprøveresultat aktivt i tolkinga av bladanalysene kom vi i dette tilfellet fram til at bladgjødsling er det mest effektive tiltaket, sier Nilsen.

Bladanalyser  - sett fra bondens ståsted

For å høre gårdbrukerens vurdering av bladanalyser som rådgivingsverktøy har redaksjonen i Gjødselaktuelt også kontaktet gårdbruker Kjetil Schanche på Ørlandet.

Schanche forteller at jordet der bladanalysene ble tatt ut har vært et problem for ham i mange år. På deler av skiftet har han enkelte år nesten ikke tatt avling i det hele tatt. I 2012 fikk han analysesvarene for sent og åkeren responderte ikke fullt ut på tiltakene som ble iverksatt.

Denne sesongen hadde han sammen med rådgiver Siv Nilsen Gilde lagt en plan for å behandle hele feltet med YaraVita Gramitrel og YaraVita Mantrac Pro fra våren av og denne gangen traff han blink. I år har skiftet gitt normal avling, forteller han.

Schanche har opplevd bruk av bladanalyser både nyttig og faglig interessant. Mer kunnskap om næringsstatus i plantene vil dessuten gi rådgiverne bedre mulighet til å gi presise gjødslingsråd tror han. YaraVita Gramitrel har vist seg å være en effektiv metode for å tilføre åkeren en bredspektret dose med mikronæringsstoffer mener han. Byggavlingene har i år ligget rundt 550 kg/dekar, og dette er Schanche brukbart fornøyd med året tatt i betraktning.