Deltakerne i Avlingskampen 2014 viste med all tydelighet at det er mulig å ta store grasavlinger i Norge. Vi har tatt en prat med fjorårets deltakere for å finne ut hvordan årets sesong har gått.
Østen Tande, Øyer, Oppland
Østen Tande driver gården sin på 500 meters høyde over havet ved Tretten i Gudbrandsdalen, er først ut og han er svært fornøyd med årets avlinger.
Guttorm Ingeberg på Hedmarken var svært fornøyd med avlingene denne sesongen, som var høyere enn i 2014.
Helge Henanger, Hordaland, opplevde også gode avlinger på 1. slåtten i år: - Jeg sleit med å berge god kvalitet på grovfôret denne sesongen. Avlingene var derimot bedre enn i 2014, kanskje opp imot 30 % større 1. slått. En måtte være på hugget for å berge en noenlunde kvalitet, forteller Helge. Respekten for jordpakking og sundkjøring av engbestandet til neste slått og senere engår, måtte balanseres opp mot hensynet til kvaliteten. Dette lyktes Helge med både til første og andre slåtten. Planen er å bruke det mest energirike grovfôret i perioden med topplaktasjon i besetningen, og gå over på det grovere fôret senere i laktasjonen og justere kraftfôret deretter. Planen er også her å ta ut fôrprøver med fullstendig kvalitetsanalyse inkludert mineralanalyse. Sammen med NLR-rådgiveren har de justert gjødselplanen etter analyseverdier og hva de har tatt ut i avling. Balansegjødslingsprinsippet er vel så viktig i grovfôrdyrkingen der en bruker husdyrgjødsel. Helge kjørte også for første gang gyllespredning med slangespreder på de mer perifere arealene. - Dette var avgjørende med tanke på redusert pakkebelastning denne våte sesongen, konkluderer Helge.
Tore Osen, ytre Trøndelag var svært fornøyd med avlinga denne sesongen. Såing av flerårig raigras i engbestandet gikk mye bedre i år enn i fjor siden sandjorda fikk jevnt tilsig av nedbør og spireråme. Da raigraset var ved begynnende skyting opplevde Tore problemer med å komme seg utpå i tide, men heldigvis bremset det kalde været utviklinga. Allikevel måtte slåtten avventes på den tyngre jorda hvor det hovedsakelig ble dyrket timotei. For å optimalisere fôringen vil Tore ta ut fôrprøver av alle kvaliteter i 1. slåtten og veksle mellom disse. - På denne måten oppnår jeg fullfôreffekten, hvor melkekyrne har en stabil bakterieflora og dermed et godt fôropptak og en god fôrutnytting, forteller Tore.
Håvar Flønes ved Selbu i Sør-Trøndelag, avlingskampens vinner, sleit litt med med fortørken på 1. slåtten som måtte tas mellom regnbygene. Han fikk likevel berga en OK kvalitet, men TS % på ca. 20 kunne vært bedre. Kvalitetsprøvene er foreløpig ikke sendt inn, men det skal gjøres så snart elgjakta er over. Han vil også ta med mineralanalyser for å avsjekke mineralbalansen, spesielt fra 2. slåtten som stagnerte i veksten etter mye nedbør. Flønes har supplert med Opti-NS i tillegg til 2+2 tonn med blautgjødsel. Han var inne på tanken at han burde tilleggsgjødsla 2. slåtten, men gjorde det ikke. Kanskje andre næringsstoffer var det begrensende i 2. slåtten, og dette vil kanskje mineralanalysene avdekke.
Roald Furseth, på Fureneset i Sogn og Fjordane hadde en første slått på linje avlingsmessig med 2014, mens andre slåtten lå noe tilbake på grunn av utvasking og stagnering av veksten. Han fikk også god fortørk på første slåtten. - Arbeidssituasjonen gjorde at andreslåtten kanskje ble tatt i tidligste laget, det var dessuten utsatt for pakkeskade ved at det ikke var tørka godt nok opp da vi starta 2. slåtten, forteller Furseth. Foranalysene er foreløpig ikke tatt ut. Når de er på plass vil Roald drøfte fôrplanen og dyrkingsplanen med sine rådgivere i NLR og TINE. Han velger også en blanding av første og andre slått fra silo, kanskje med innslag av rundballer.
-Gyllespredninga skjer med slepeslange og gir dermed minimal pakkebelastning som er en forutsetning for å lykkes, mener Furseth.
