Stort potensial i norsk grovfôr

Det er bakgrunnen for at NIBIO søker om midler til et 4-årig prosjekt for å oppnå økt utbytte og større kostnadseffektivitet i grovfôrproduksjonen over hele landet. 

– Alle beregninger viser at grovfôrkostnadene er store og at prisen på norsk grovfôr dermed blir høy sammenlignet med kraftfôr, sier forsker Anne Kjersti Bakken i Matdivisjonen i NIBIO. Hun har ledet arbeidet med planene for prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon». Forskerne og næringsaktørene i prosjektet søker Forskningsrådet om ti millioner kroner over fire år. Prosjektet har en samlet ramme på 16,2 millioner kroner. Søknaden er til vurdering i Norges forskningsråd som før jul skal gi sin anbefaling om den bør få midler fra Forskningsfondet for landbruksprodukter og Forskningsmidler fra Jordbruksavtalen. 

– Vi skal se nøye på hva en kan gjøre for å få ned kostnadene i produksjonen. Men kostnader må alltid vurderes opp mot utbyttet, som en må ha ambisjoner om å øke i form av større avlinger av god og tilpasset kvalitet. Derfor vil prosjektet ha sterk fokus på agronomi. Deltakerne i Avlingskampen 2014 viste at det er mulig å ta langt høyere avlinger enn gjennomsnittet, sier Bakken. 

– Dette handler også om å få opp interessen for grovfôrdyrking og ta i bruk den kunnskapen vi har. Det bør være fullt mulig å øke gjennomsnittlig årsavling i Norge med 100 fôrenheter pr. dekar, sier Bakken.

MYE KAN GJØRES 

– Hvor er det mest å hente? 

– Det handler om mange tiltak. Et forhold vi må ha større fokus på og bli flinkere til å følge opp, er fornying av eng. Vi må ha en planmessig vurdering og vedlikeholdssåing allerede av 1. års og 2. års eng, og ikke vente til enga er blitt dårlig. For mange som produserer gras i Norge, er det lite aktuelt å snu enga ofte fordi jorda er grunn eller brattlendt, eller fordi det er stor risiko og dårlig avlingsutbytte i et tradisjonelt gjenleggsår. Da er planmessig oppfølging enda viktigere, sier Bakken. 

Andre tiltak hun trekker fram er å målrette artssammensetningen i enga til lokale forhold, effektiv bruk av husdyrgjødsla og kostnadseffektive konserveringsmetoder som forbedrer gjæringskvaliteten og reduserer svinnet. 

– Når det gjelder gjødsling er det selvsagt viktig at mineralgjødsel komplementerer husdyrgjødsla på en god måte, og at en både tenker på grovfôrvekstenes og husdyras behov for mineraler, sier Bakken. 

STORE MASKINKOSTNADER

Når det gjelder kostnader, viser Bakken til at det er store forskjeller mellom produsentene. 

– Maskinkostnader og faste investeringer utgjør grovt sett to tredjedeler av produksjonskostnadene, og transport av fôr og husdyrgjødsel slår ofte sterkt ut, sier hun.

Bakken peker på at det i tillegg er stort svinn fra jordet til fôrbrettet. 

– Personlig tror jeg mindre svinn representerer et av de største potensialene til å bedre grovfôrøkonomien, sier Bakken.