Utenfor gjødslingsplanens komfortsone

– Vi må bli flinkere til å ta hensyn til værforholdene, ikke skylde på dem, sier agronom Anders Rognlien i Yara.

To nokså forskjellige år med store kornavlinger, men utfordringer med å utnytte avlingspotensialet og oppnå tilstrekkelig protein til matkorn, har avdekket et stort behov for å treffe bedre med nitrogengjødslingen. Erfaringer og nyere forsøk, både i Norge og våre naboland, viser at det er mye å hente både i avling og kvalitet ved å skreddersy tildelingen av nitrogen i riktige mengder til rett tid.

– Åker og vekstforhold må vurderes løpende. Det handler om å bevege seg utenfor gjødslingsplanens komfortsone og ikke se på planen, som ofte er lagt høsten i forvegen, som en rigid arbeidsinstruks, sier Rognlien. Rognlien peker på fire forhold som er bestemmende for nitrogengjødslingen:

Hvor mye nitrogen er til enhver tid tilgjengelig for plantene gjennom mineralisering i jorda?
Hvor mye nitrogen trenger plantene, noe som må vurderes ut fra åkerens generelle tilstand, vekstforhold som temperatur, nedbør og utvasking, plantestadiet og ikke minst avlingspotensial?
Hvilke kvalitet skal man oppnå, for eksempel proteinnivå?
Hvordan varierer vekstforholdene, og dermed nitrogenbehovet, innenfor og mellom skifter?

– Vi har noen gode verktøy, som for eksempel Yara N-Sensor, og håper i løpet av et par år å ha utviklet flere praktiske verktøy som kan hjelpe bønder og rådgivere til å skreddersy nitrogengjødslingen bedre enn vi har klart fram til nå, forteller Rognlien. I dag er N-prognoser, som er basert på ukentlige målinger av N-opptak flere steder på Østlandet, og NIBIOs utvaskingskalkulator gode hjelpemidler.

Mindre om våren, mer under veksten

En konkret anbefaling Rognlien trekker fram etter to år med svært høye avlinger, men lave proteinnivåer, er å gi høsthveten noe svakere N-gjødsling på våren og heller øke gjødslingsstyrken ved begynnende strekning.

– Dette jobber vi med i gjødslingsforsøk og ved hjelp av N-prognoser. Her ser vi at om vi gir 7 eller 10 kg N om våren, er det liten forskjell i plantenes opptak av nitrogen de neste 2-3 ukene. Derimot har vi registrert et enormt N-opptak under strekningsveksten fra Zadoks 30 til 37, helt opptil 10 kg N. På dette stadiet bør gjødslingen ha kommet opp i 15-16 kg N, og vi mener det kan være riktig å dele denne mengden i to like store porsjoner om våren og ved begynnende strekning, sier Rognlien. Når det gjelder senere gjødsling viser han til gode erfaringer fra Sverige.

– Svenskene har kommet litt lengre enn oss i dette arbeidet. Dersom åkeren har stort avlingspotensial setter de inn fullt «trøkk» rett før aksskyting, ved stadium 37-45. Hvor mye nitrogen som trengs, er en kombinasjon av avlingspotensial, mineraliseringen som måles som N-opptak ved hjelp av 0-ruter og hvor mye nitrogen som allerede er tilført. I 2015 lå alle faktorer til rette for meget høye avlinger, og svenskene svenskene fikk svært gode resultater ved å gi 7-8 kg N rett før aksskyting. Samlet N-mengde kom dermed opp i 23-24 kg N/daa. Nesten alle forsøksfelt kom over 11,5 prosent protein, som er grensen for matkvalitet i Norge, sier Rognlien.

Han forteller at det i år vil bli kjørt lignende forsøk i Norge, for å se hvordan samme strategi vil fungere med verktøyene vi bruker her til lands.

En praktisk tilnærming

Den enkelte korndyrker kan bruke egne erfaringer og sammen med sin rådgiver foreta noen enkle grep for å oppnå riktigere N-gjødsling. Man kan anlegge en 0-rute og en overgjødslet rute – maksrute – i egen åker. 0-ruten får ingen gjødsel. Den overgjødslede ruten legges på en del av skiftet som har noe under middels vekstvilkår. Denne ruten gjødsles som resten av åkeren, for eksempel 8 + 8 kg N. Deretter gjødsles ruten for hånd for å komme opp i 8 + 8 + 4 kg N. I en rute på ti kvadratmeter vil 150 gram Opti-NS 27-0-0 tilsvare 4 kg N/daa.

– Så er det bare å følge med. I maksruten vil plantene ta opp det nitrogenet de trenger, hverken mer eller mindre. Hvis maksruten begynner å se bedre ut enn resten av åkeren, er det et signal om at åkeren trenger mer nitrogen. I tillegg bør det være et mål at rådgiverne i Landbruksrådgivingen kan bruke en håndholdt N-sensor og måle N-opptaket både i 0-ruten og maksruten i åkeren ved Zadoks 37- 45, og gi råd til bonden om videre gjødsling både i forhold til avling og kvalitet, sier Rognlien. Hvis man er usikker på om det er gitt tilstrekkelig med gjødsel, kan det anlegges en ny maksrute etter tredje delgjødsling, for å se om det er behov for en fjerde gjødsling.

Krevende vurderinger

Rognlien innser at det er krevende å vurdere avlingspotensialet. – Vi må forholde oss til felthistorikk og erfaring og gjøre oss opp en mening om bestandet er bedre eller dårligere enn i et gjennomsnittsår. Det vi så i 2015, var at mange ikke våget å gå langt nok i sine avlingsanslag når åkeren så veldig bra ut. Vi er heller ikke flinke nok til å holde igjen når det ser dårlig ut. Vi må tørre å ta hensyn til variasjonene, sier han.

Det er ofte også store variasjoner mellom skifter og innenfor det enkelte skiftet, ikke bare når det gjelder vekstforhold og avling, men også kvalitet.

– Når vi prater med bønder, registrerer vi at proteinnivåene de siste årene har variert med 4-5 prosent fra bruker til bruker og 2-3 prosent innenfor samme skifte. Skal vi kunne utjevne dette, er vi nødt til å variere N-gjødslingen i forhold til åkeren, sier Rognlien.

Yara N-Sensor gjør nettopp dette. N-sensoren skal kjøres ved Zadoks 37-45.

– Vi må profesjonalisere gjødselspredningen, konkluderer Rognlien, som understreker at god virkning av mer presis N-gjødsling forutsetter at plantene tilføres tilstrekkelig også med andre næringsstoffer.