Skoggjødsling – tiltak mot klimaendring

Økt tilvekst har stor positiv påvirkning og den kan styrkes ytterligere gjennom gjødsling. Nå har regjeringen bevilget 27 millioner kroner over statsbudsjettet til gjødsling av skog og tettere planting etter hogst som et klimatiltak. 

Å gjødsle skog er noe av det mest lønnsomme en skogeier kan gjøre. Den gode lønnsomheten ligger fremfor alt i økt tilvekst. Dessuten øker skogen i verdi fordi det blir flere grove, og dermed verdifulle tømmerstokker. 

Beregninger fra svenske Skogforsk viser at den årlige forrentningen på investert kapital normalt sett er 10-15 prosent i løpet av en tiårsperiode. Det vanligste er å nitrogengjødsle furuskog 10 år før sluttavvirkning. Ifølge rapporten er ikke økt lønnsomhet noe som alene motiverer skogeiere. Det trengs et tilskudd for å vekke interessen. I dag gjødsles knapt 8 000 dekar i Norge, og et første mål er å øke arealet til 50 000-100 000 dekar. Etter 10 år vil skogen da årlig fange opp utslipp som tilsvarer 90 000-170 000 personbiler.

Trippelt kinderegg 

Fylkesskogmester i Hedmark, Torfinn Kringlebotn, har lenge arbeidet for å få opp skoggjødslingen. Han kaller skoggjødsling for et trippelt kinderegg som gir: økt lønnsomhet, mer volum og større karbonbinding. Til tross for at skoggjødsling har vært et veldig lønnsomt tiltak, har interessen vært laber. Nå gleder han seg til at tilskuddet skal få effekt med økt tilvekst og økt karbonbindning, ikke bare i Hedmarksskogene, men i store deler av landet.

Skogbruket må levere miljøvennlig råstoff for å lykkes med det grønne skiftet. Skoggjødsling er et viktig tiltak for å raskt og effektivt øke mengden, samtidig som man binder karbon.

Karbonsluk

Regjeringens nye tilskuddsordning er helt i tråd med FNs klimaavtale der 195 land ble enig om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grad. Et tiltak som er presisert er å bruke skog til karbonlagring og bremse avskogingen. Logikken bak beslutningen er enkel: 

• Når et tre vokser, fanger det og binder karbondioksid i veden. Tre er med andre ord et karbonsluk. 
• Når treet fyres opp eller råtner frigjøres karbondioksidet til atmosfæren igjen. Blir veden derimot brukt til byggemateriale eller møbler er det en meget langsiktig karboninnlagring.
• Blir skogen brukt til biobrensel er det ingen nettotilskudd av drivhusgasser ettersom fyring slipper ut like mye karbon som treet har bundet under sin levetid. Hvis biobrensel erstatter kull eller olje blir det en så kalt ”substitusjonseffekt”. 
• Om skogen gjødsles og drives aktivt slik at høy tilvekst stimuleres, vil karbon bli bundet.

TORFINN KRINGLEBOTN er fylkesskogmester i Hedmark og kaller skoggjødsling for et trippelt kinderegg som gir økt lønnsomhet, mer volum og større karbonbinding. 

TILSKUDDSORDNINGEN I statsbudsjettet for 2016 er det bevilget 27 mill. kr til to skogtiltak, gjødsling av skog og tettere planting etter hogst. Omtrent en tredjedel av midlene vil gå til gjødsling av skog mens to tredjedeler er satt av til planting. Tiltakene er lansert i rapporten Klimakur 2020 og i Stortingsmelding om Norsk klimapolitikk, og regjeringen følger nå opp med iverksetting. Til gjødsling av skog vil man kunne få tilskudd på 40% av kostnaden, og til planting et tilskudd på 80% av kostnaden ved å plante inntil 50 planter ekstra pr. dekar.

Målrettet gjødsling

For å nå klimamålet på lang sikt, må vi fjerne karbondioksid fra atmosfæren og da trengs mer voksende skog, sier Rasmus Astrup fra Miljødirektoratet, som har skrevet rapporten «Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak», som ligger til grunn for tilskuddsordningen. Når det gjelder skog er sammenhengen krystallklar. Derimot er det en del spørsmål knyttet til hva som skjer i marken, sier Rasmus Astrup. Spørsmålene han refererer til handler om at det er vanskelig å beregne gjødslingens effekt på karbonlagringen i skogsmarken.

Vi føler oss likevel sikre på at gjødsling har en positiv nettoeffekt når det gjelder skogens opptak av karbondioksid, avslutter han.