Gjødsling øker skogens verdi

– Gjødsling er noe av det mest lønnsomme skogeiere kan gjøre. Årlig avkastning ligger nøkternt vurdert på 13-20 prosent av investert kapital. En tilsvarende fortjeneste skal du lete lenge etter, sier skogbruksleder Atle Veddegjerde i Viken Skog. Han leder foreningens gjødslingsprosjekt, og er forundret over at gjødsling av skog ikke er mer omfattende her i landet. I Sverige har de store «bolagene» og andre skogeiere gjødslet sine skogsområder i lang tid.

Gjødsler systematisk

Ole Espen og Kari Anne Strømmen på Ree gård på Sokna startet systematisk gjødsling av skogen i 2009. De har 10 000 dekar produktiv skog, der mye er 60-80 år gammel furubestand. Mye av skogen egner seg derfor godt for gjødsling.

– Jeg har ikke gjort dette til en stor akademisk øvelse, men legger til grunn at gjødsling har vist god lønnsomhet i svensk skogbruk og at det er en selvfølge i jordbruket. Beregningene viser da også at vi vil tjene godt på det. Derfor tror jeg på gjødsling, sier Ole Espen Strømmen.

Strømmen har lagt opp til å gjødsle 300 dekar annet hvert år. Gjødslingen organiseres gjennom Viken Skog og foregår med helikopter. Det tilføres ca. 15 kg N/daa ved å benytte 55 kg OPTI-KAS™ 27-0-0. Spredningen styres med GPS og et avansert dataverktøy, utviklet av Airlift i samarbeid med Holmen Skog i Sverige, som tar hensyn til hastighet, vindforhold osv. I følge Veddegjerde gir dette 95 prosent sikkerhet for at rett mengde gjødsel kommer på rett plass. Systemet gir god dokumentasjon, og skogeieren får en «track logg» over arealene som er gjødslet.

Flere kubikk og større dimensjoner

Gjødsling har to effekter som begge bidrar til å øke lønnsomheten. For det første øker den generelle tilveksten og dernest blir diameteren på trærne større. Gjødsling 8-10 år før avvirkning øker tilveksten med 1-2 m3/daa pr. år, eller 10-20 m3/daa fram til hogst. I tillegg øker trærnes diameter med et par millimeter ekstra i året. Dimensjonene ved hogst blir dermed rundt 2 cm større enn de ville vært uten gjødsling. Grove dimensjoner er sterkt etterspurt og gir høyere pris. 1 cm økt middeldimensjon betales i dag med ca. ti kroner mer pr. m3.

God skog blir bedre

Hos Strømmen satte de i gang systematisk tynning av skogen for vel ti år siden. Målet var å øke verdien på gjenstående skog. – Det produseres like stort totalvolum om det står 60 eller 160 trær på målet, og dimensjonene og kvaliteten på tømmeret blir bedre, fastslår Strømmen.

Veddegjerde sier tynningen også var hovedbegrunnelsen for å starte med gjødsling. – Gjødsling bidrar til enda bedre uttelling for kvalitetsøkningen. Poenget er å finne skog som skal avvirkes om ca. ti år og som har god kvalitet med de beste trekronene. Det er her gjødsling gir størst effekt, sier han.

Det er i hovedsak nitrogen som begrenser trærnes vekst. Ved å tilføre lettopptakelig nitrogen gjennom gjødsling, vitaliseres nålene og gir treet større evne til å utnytte energi fra sola gjennom fotosyntesen. Trær med mye bar av god kvalitet vil dra mest nytte av gjødsling. Gjødsling har derfor størst effekt i godt skjøttet skog der riktig tynning har gitt store og livskraftige trær.

– Jeg trodde jeg skulle høre det knake i trærne og se en ekstra «boost» i trekronene, men så raskt skjer ikke veksten, ler Strømmen. Veddegjerde peker på at spøken har en alvorlig side. – Vi sliter med å få skogeierne til å forstå at det ligger så store verdier og lønnsomhet i å få årringene til å legge på seg en ekstra millimeter i året. Men det gjør det!, undestreker han.

Minst 20 prosent